På dødelig oppdrag fra Allah


Hvem er disse selvmordsbomberne som ofrer livet for sin tro, samtidig som de med fullt overlegg forsøker å drepe så mange vantro som mulig?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2005-09-05

Den iranske professoren Farhad Khosrokhavar har intervjuet fengslede islamistiske terrorister, og i boken «Suicide Bombers – Allah’s New Martyrs» setter han fenomenet inn i en sosial og historisk kontekst.

I boken skilles det mellom to typer islamistiske martyrer: De fra fattige land som lever helt avskåret fra moderniteten, og de fra middelklassediasporaen i Vestens storbyer. Forfatteren har intervjuet 15 al-Qaida-sympatisører som satt i franske fengsler i april 2001. Her fant han intet av den arkaiske mentaliteten som preger selvmordsbomberne i Iran, Libanon og Palestina, men de kunne heller ikke karakteriseres som «modernitetens ofre». De var alle vel bevandret i vestlig kultur og snakket opp til seks språk. De fleste hadde universitetsutdannelse, mange innenfor merkantile og tekniske fag. Mange var gift med kvinner fra Vesten. Et framtredende trekk var at mange hadde bakgrunn fra flere vestlige land. Det dreide seg altså ikke om desorienterte, mistilpassede individer.

Undertrykt islam

Hva fikk så disse lovende unge menn til å assosiere seg med terroristgrupperinger? Khosrokhavar, som også har studert martyrers testamenter, fant at de alle hadde kastet fullstendig vrak på den vestlige sivilisasjon, som de oppfattet som hyklersk ved at dens mål var å dominere verden i demokratiets navn. De mente alle at islam overalt ble mishandlet og undertrykt, det være seg i Bosnia, Irak, Afghanistan, Palestina, Algerie eller i de vestlige landene selv. De kom ikke fra spesielt religiøse familier, men det var deres søken etter islam som hadde lært dem om religionen, og i noen tilfeller også å snakke arabisk.

Islam hadde krystallisert deres forkasting av Vesten. Dette er intet spesielt for al-Qaida, da islam passer godt som en religion for de undertrykte. De hadde alle vært utsatt for mindre, men skjellsettende opplevelser av rasistisk fornedring, som hadde overbevist dem om at deres hjemland aldri kunne bli deres fedreland. Denne følelsen ble forsterket av de kulturelle forskjellene mellom islam og Vesten: Ikke bare synlige trekk som den dekadente, individfokuserte konsumkulturen og det frie forholdet mellom kjønnene, men også bitterheten forbundet med anonymiteten og uoversiktligheten i disse samfunnene. I en virkelighet uten noe å feste blikket på kan islam tilby et rammeverk til demoniseringen av Vesten, som kan omformes til Det absolutt onde.

Martyriets historie

Martyriet har en lang …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?