Her er Årets Nordmann 2012

Han ble lei av trakasseringen og hetsen av romfolk i Norge. I år ga han dem arbeidsmuligheter og en stemme utad gjennom Folk er Folk. Ny Tid kårer Bjønnulv Evenrud (42) til Årets Nordmann 2012.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

2012-46-cover

Innsats. – Hva? Årets Nordmann, jeg? Nå, nå ble jeg glad. Men dette handler jo ikke om meg.

Bjønnulv Evenrud er ikke bare uvanlig beskjeden. Han har også et uvanlig fornavn. Navnet fikk han av sin far, grasrotaktivisten Kjell Blegen. «Bjønnulv», en særegen blanding av rovdyrene bjørn og ulv, skulle visstnok være et politisk uttrykk.

Og i 2012 har Bjønnulv Evenrud til fulle vist seg å leve opp til det visstnok symbolske og urnorske navnet. Bjønnulv satte hele Tigerstaden på hodet i sommer, da han åpent og alene gikk ut og talte romfolkets sak. Ikke bare opprettet han en avis, «Folk er Folk», som de kunne selge og tjene penger på. Han startet også nærmest en arbeidsformidlingstjeneste, hvor han ga kvinner og menn fra romfolket mulighet til å arbeide for nordmenn flest – med alt fra hagearbeid til maling, sjauing og vasking.

Faksimile: Ny Tid 14. desember.

På Lucia-dagen, torsdag 13. desember klokka 13, ble han av Ny Tid tildelt prisen «Årets Nordmann 2012» i Kjelleren på Litteraturhuset i Oslo (se nedenfor for «Juryens begrunnelse»). Han er den åttende personen som mottar Ny Tid-prisen, men han er den første mannlige prisvinneren som er født i Norge.

– Romfolkets situasjon er et ømtåelig og vanskelig tema å ta opp i Norge og Europa. Men Bjønnulv Evenrud har i det minste våget å ta debatten, og hadde sto stormen av i 2012. Han satte temaet på dagsorden ved å gi romfolket arbeidsmuligheter, og ved å gi dem rettslig bistand i omstridte møter med politi og norske myndigheter. Evenrud står slik i en lang tradisjon av gode nordmenn som har stått for de rause, globale og inkluderende verdiene som har gjort Norge til av de bedre land å leve i for folk flest, uttalte redaktør Dag Herbjørnsrud da han begrunnet prisutdelingen under det åpne møtet på Litteraturhuset den 13. desember. (BILDE: Evenrud t.h., Herbjørnsrud t.v. FOTO: Ny Tid)

Evenrud mottok et portrett spesialtegnet av Ny Tids faste tegner Firuz Kutal (ill.: under til høyre), i tillegg til blomster og det første trykte eksemplaret av Ny Tids 14. desember-utgave. Utdelingen ble dekket direkte på TV 2 Nyhetskanalen, samt av andre sentrale Årets Nordmannmedier.

Evenrud skapte rabalder både blant naboer, medier og politikere da han i juli frontet saken for at romfolket kunne bo i et steinbrudd på Årvoll i Groruddalen. Han mottok både politianmeldelser og drapstrusler. Nylig nektet Oslos byrådsleder å møte Evenrud til debatt da mediene inviterte dem. Men Evenrud, født i Bærum og oppvokst på Toten, har ikke tenkt å gi seg.

– Når man først har fått innsikt i hvordan situasjonen er, hvordan disse menneskene daglig utsettes for trakassering og stigma, er det umulig å la være å bry seg. Det eksisterer så mange forestillinger om romfolk som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg ser det som en plikt å hjelpe mennesker som utsettes for overgrep på denne måten, sier Evenrud til Ny Tid.

Vi har søkt ly for desemberkulda på en café i Torggata. Evenrud, talsperson for foreningen Folk er Folk, er nettopp ferdig med å slå av en prat med betjeningen og setter seg til rette på andre siden av bordet. Sist helg tilbrakte han i Norges første villa-kollektiv leid av og for rumenske arbeidsinnvandrere i Norge. Ved siden av ham sitter Håkon Marcello, grunnlegger av lokalavisa «Østkantavisa», og nå redaktør for gatemagasinet Folk er folk. Både organisasjonens og magasinets framtid skal planlegges og nye arbeidstiltak diskuteres.

Kjent mann

Noen kaster et langt blikk mot oss i det de passerer bordet. Evenrud har det siste året blitt stadig mer kjent gjennom både tv og aviser, som de svakes forkjemper. På bare noen måneder er tilværelsen som frilansselger byttet ut med fulltidsinnsats som leder for den ideelle organisasjonen Folk er Folk, som hovedsaklig kjemper for romfolkets rettigheter i Norge og Europa.

– Gode tilbakemeldinger fra andre og gode resultater på arbeidet vårt gjør at det blir mange delseire på veien. Vi gjør et veldig variert og sammensatt arbeid, og vi ser også at jobben vi driver med er viktig. Det er givende å bygge en organisasjon fra bunnen av, sier Evenrud.

Etter forslag fra Ny Tids lesere pekte Evenrud seg ut som den klare vinner av «Årets Nordmann 2012»-prisen, som er blitt delt ut hvert år siden 2007 etter en «nordmanndebatt» Språkrådet startet. «Der romfolket følte seg jaget fra skanse til skanse i Norges hovedstad våget han å stille det viktigste spørsmålet. Samtidig kom han med konkrete svar, muligheter og løsninger,» heter det i juryens begrunnelse.

Men Evenrud er mer interessert i å snakke om romfolk enn om sin egen bakgrunn.

– Fokuset bør være på saken, ikke på meg. Det er det som er viktig å få fram, sier Evenrud beskjedent.

Han ble tatt opp som elev ved Kunsthøyskolen i Oslo i 1989. I 1996 fikk han Oslo bys kulturstipend.

– Jeg ble rett og slett så lei av det navlebeskuende snobberiet i kunstlivet. Jeg drev også med såkalt politisk kunst, men jeg anser kunstscenen som uinteressant, både i kunstnerisk og politisk forstand. Men jeg har tatt opp igjen tegningen som en hobby, sier Evenrud.

Inkluderende er på mange måter et stikkord for arbeidet til den engasjerte 42-åringen, som nå er bosatt på Nesodden. Sin egen karriere har han satt på vent. Evenrud har lang erfaring i å kjempe for samfunnets svakeste. I 2005 var han med å dra i gang «Fellesaksjonen mot fattigdom» og matutdeling på Fattighuset i Oslo.

– Jeg var fattig selv og bodde på et kott. Jeg var allerede bitt av basillen etter å ha vært med på en ganske hard fagforeningsdannelse i en markedsbedrift, og jeg begynte å engasjere meg for folks rettigheter, sier Evenrud.

Søppel-planen

Mye har skjedd siden organisasjonen «Folk er folk» ble startet opp i slutten av februar. En gjeng på rundt ti unge, engasjerte mennesker hadde sett seg lei på måten romfolk i Oslo ble behandlet. Noen hundre plakater med påskriften «Er du lei av å jage rumenere?» ble klistret opp i gatene. Plakatene resulterte i krav om offentlig unnskyldning og anmeldelse av organisasjonen til Likestillings- og diskrimineringsombudet fra Romanias ambassade. Men Evenrud lot seg ikke stoppe, og etterhvert kom også flygebladene med informasjon om romfolk i Norge og deres bakgrunn.

– Vi ønsket å konfrontere de fordommene som eksisterer om romfolk. Dette er rumenske arbeidsinnvandrere som kommer til Norge for å jobbe. De tigger ikke av kultur, men kommer ofte fra jordbruk eller industri i Romania. På grunn av arbeidsledighet tvinges de til en utfordrende hverdag som tigger på gaten i vest-europeiske land for å forsørge familien i hjemlandet, sier Evenrud.

I midten av mars begynte organisasjonen å samle inn penger til telt. De arrangerte kurs for romfolk i å sette opp telt i Oslomarka, hvor telting er lovlig. Ikke lenge etterpå kom avisoppslagene og dermed også oppmerksomheten. I dag har organisasjonen to stillinger. I august kom det første nummeret av gatemagasinet «Folk er folk». For 20 kroner selges magasinet av rumenske arbeidsinnvandrere på gaten i Oslo.

– Det ballet på seg veldig fort, og vi bestemte oss for å ta ballen og løpe med den. Vi hadde ingen midler, men det løste seg med magasinet, som har vært en suksess siden dag én, sier Evenrud.

Nå planlegger organisasjonen flere tiltak for å sysselsette arbeidsinnvandrerne.

– Tenk hva disse menneskene kunne gjort for det europeiske søppel-problemet og dermed for klimaet. Hadde man tatt vare på brukbare ting som kastes, kunne dette selges og brukes igjen, enten her eller i Romania. Men foreløpig har rumenere som har forsøkt dette, blitt stoppet. Nå går man heller inn for å ødelegge brukbare ting, som fint kunne blitt resirkulert og brukt på nytt. Dette sier noe om hvor interessert man er i å stikke kjepper i hjulene for disse menneskene, sier Evenrud

Siste skudd på «Folk er folk-stammen», er en villa på Ullevål, leid for å huse rumenske arbeidere som kommer til Norge på turistvisum. For 50 kroner natten får rumenske arbeidsinnvandrere tak over hodet og tilgang på fasiliteter som vann og toalett. Leia betaler de selv. Folk er folk stiller med depositum og sørger for orden og vedlikehold. Målet er å tilby alle rumenske arbeidsinnvandrere husly. Kirkens bymisjon regner med at det i dag bor 600 mennesker med rom-bakgrunn i Oslo. Folk er folk anslår tallet til 700.

– De første 12 personene flyttet inn søndag. Men dette er bare starten. Målet vårt er å tilby bolig til alle de mellom 600 og 800 menneskene med rombakgrunn som jobber i Oslo. Deretter vil vi konsentrere oss om rumenske arbeidsinnvandrere i resten av landet. Ved å skaffe bosted løser vi jo det reelle både problemet, for de som bor ute, og det opplevde problemet for Oslos befolkning ved at disse menneskene bor ute, sier Evenrud.

Bygger platform

I juli eksploderte omtalen av romfolk i Oslo. Rundt 200 mennesker med rom-bakgrunn søkte Sofienberg kirke i Oslo beskyttelse mot trakassering og forfølgelse. En teltleir ble satt opp i parken rundt kirken og hendelsen resulterte umiddelbart i gjentatte drapstrusler og raketter ble avfyrt mot leiren. Etter press fra myndighetene måtte leiren rives kort tid etterpå.

Vanessa Quintavalle, deleier i selskapet Årvoll Eiendom, inviterte da innbyggerne i teltleiren til å bosette seg på en ubebodd tomt. Hendelsen ble slaktet av det anerkjente PR-byrået Geelmuyden-Kiese, som mente aksjonen ville skape mer hat og skepsis mot romfolket. Men Evenrud mener at hendelsen fikk andre konsekvenser:

– Det som skjedde var bra, fordi vi fikk satt fokus på situasjonen til romfolket i Norge. Det var en nødvendighet. Nå opplever vi at flere og flere engasjerer seg. Dette handler om realitetsorientering også. Dette er mennesker som ikke kommer til å forsvinne. Det er viktig at det demrer for nordmenn flest at dette ikke er mennesker som forsvinner fra Norge, sier Evenrud.

Fordommer, hat og trusler mot romfolk er ikke et særnorskt fenomen. Over store deler av Europa rapporteres det om forfølgelse, trakassering og drap av rumenske arbeidsinnvandrerne. Amnesty International anslår at mellom 10 og 12 millioner mennesker med romfolkbakgrunn lever i Europa. Omlag en av fem utsettes for vold, trakassering eller andre overgrep.

– Romfolket er i virkeligheten de første ikke-hvite menneskene i europeisk kultur, og rundt dem sitter det en fullstendig rotfestet og ureflektert rasisme av verste sort. Det er en historie om slaveri, drap, forfølgelse, mistenkeliggjøring og ekskludering. Nå er det på tide at Norge og hele Europa tar et oppgjør med dette, utbryter Årets Nordmann 2012.

– Tigg én dag!

I Norge har meningene om romfolk vært delt også blant de politiske partiene. Forrige uke fikk organisasjonen en oppringing fra et norsk politisk parti som sa seg villige til å fronte romfolksaken. Evenrud ønsker ikke å avsløre hvilket parti vedkommende ringte fra, men er fornøyd med oppmerksomhet til organisasjonen.

– Over hele landet, i små og store byer, er det romfolk som prøver å få endene til å møtes. Over alt bor folk ute, i rønner eller i bilen. Dette er mennesker som reiser vekk for å brødfø familien. Ikke noe svakt over dette. Vi inviterer gjerne en hvilken som helst stortingspolitiker til å tigge eller samle flasker på gata i Oslo for en dag, og kjenne på hva dette krever. Det man sjelden tenker på, er at man må være veldig ressurssterk for å være ressurssvak, sier Evenrud.

Godt og vel to timer, fire kaffekopper og mange sider med notater har gått siden vi møttes. For lederen av Folk er folk går turen videre neste café, for planlegging av neste Folk er folk-magasin.

– Det gjelder å tenke på løsninger framfor på hindringer. Dette er dyktige, arbeidsføre folk som ønsker å gjøre nytte for seg. Man må bare tørre å la dem vise hva de er gode for.

Slik avslutter han, Årets Nordmann 2012. ■

Juryens begrunnelse


«Han er klok og respektfull overfor oss. Alle har skjøvet oss vekk, men han har tatt oss til seg og hjulpet oss.»


Dette uttalte romkvinnen Diana Sardaru til NRK 16. juli. Hun snakket om den personen som i sommer sto opp for dem da det raste seg verst på Årvoll. Om en person som fortsetter å arbeide for romfolkets rettigheter også når blitzlampene er slukket og den kalde hverdagen igjen melder seg for Europas utstøtte folk.


Hver dag går titusener av norske borgere forbi romfolk på gata uten å gjøre noe. Det skal også «Årets Nordmann 2012» ha gjort, helt til sønnen på femten spurte hvorfor han bare gikk forbi uten å gi dem penger. Sønnens spørsmål ledet til et historisk engasjement for de aller svakeste i det norske og europeiske samfunnet – våre «kasteløse».


Offentlig myteknusing, avisproduksjon og plakatopphenging har siden vært noen av ingrediensene i denne kunstutdannede mannens innsats for romfolket i Norge. Midt i en opphetet debatt har denne norskfødte mannen stått opp for romfolkets integritet og menneskeverd. Han har brukt sin tid på å være en motkraft i samfunnsdebatten.


Gjennom etableringen av organisasjonen og gateavisa «Folk er Folk» har han også vist at engasjementet ikke bare handler om overfladisk eller passiv økonomisk støtte. Målet har vært å skape en bærekraftig institusjon for varig selvhjelp for romfolk. Et av målene er at romfolk skal få delta i det norske arbeidslivet.


«Er det ikke en menneskelig forpliktelse å hjelpe de som trenger hjelp?»


Slik lød spørsmålet hans midt i sommerens mest opphetede romfolkdebatt. Der romfolket følte seg jaget fra skanse til skanse i Norges hovedstad, våget han å stille de viktige spørsmål. Samtidig kom han med konkrete svar, muligheter og løsninger. For vårt alles felles beste.


I likhet med norske romfolk flest mener Ny Tids jury at denne mannen har stått opp for humanistiske, inkluderende og utadvendte verdier, noe som gjennom generasjoner har kjennetegnet de beste nordmenn blant oss. Derfor er Bjønnulv Evenrud «Årets Nordmann 2012». ■




«Årets Nordmann-prisen»:


* Årets Nordmann-prisen ble innstiftet etter at Språkrådet, i en epost til Ny Tid i oktober 2006, påsto at kun «etniske nordmenn» kunne være norske: «En pakistaner som bosetter seg i Norge blir ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger.» Det skapte stor debatt.



* Ny Tid opprettet Årets Nordmann-prisen for å hedre enkeltpersoner som kjemper for globale verdier og som utvider definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann. Prisen har tidligere gått til:

2007: Aktivist Mari Kohinoor Nordberg: «Noen må orke å svare på de samme spørsmålene i alle kanaler, tåle motangrepene som alltid kommer og ha tålmodighet til å forstå at lite blir endret med det første.»


2008: Filmskaper Margreth Olin: «Hun har klart å samle en viktig del av det engasjerte Norge til å holde sentrale, globale verdier ved like… Olins radikale initiativ har skapt et solidarisk engasjement som Norge trenger mer av.»

2009: Jurist Randi Hagen Spydevold: «Ved å være villig til å bryte norsk lov, og ved å risikere sin egen advokatbevilling, for å sikre andre medborgeres menneskerettigheter, har Spydevold vist et grenseoverskridende engasjement enhver god borger verdig.


2010: Forfatter Maria Amelie: «Ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse.»



2011: Ap-politiker Prableen Kaur, Utøya-redningsmann Marcel Gleffe og sivil ulydighet-aktivist Synnøve Kvamme. ■

---
DEL