På vei mot et nytt Nord-Irland?

Kampen om Catalonia kan være starten på en uløselig konflikt. 

Foto: Truls Lie
Jové er aktivist og kulturentreprenør, bosatt i Barcelona.

Catalonia-fobi er en fobi som europeere flest neppe kjenner til, men i Spania er fenomenet til å ta og føle på. 

Striden mot katalanere og baskere har pågått i over 250 år, hvor målet hele tiden har vært å forene Spania rundt landets dominerende nasjon: Castilla. Noen hevder at den spanske borgerkrigen var det siste væpnede forsøket på å bevare et flernasjonalt Spania, men dette er en forenkling av virkeligheten.

Undertrykkelsen av katalanere tok ikke slutt da Francos diktatur opphørte, men fortsatte også etter overgangen til demokrati. Selv om forbudet mot å bruke det katalanske språket opphørte i 1979, har det siden den gang kommet over 200 nye lover, kongelige resolusjoner og rettsordre som påbyr bruken av det kastiljanske språket i Catalonia. Også i det 21. århundre har en rekke domsavsigelser forsøkt å kneble bruken av katalansk i skoler, domstoler og i offentlige etater – kastiljansk skal være det offisielle språket i regionen. 

I 2010 og 2012 toppet det seg med at den spanske grunnlovsdomstolen fratok Catalonia status som nasjon, og besluttet at katalansk ikke lenger er Catalonias offisielle språk.

Det er derfor ingen overraskelse at et flertall av katalanere ønsker uavhengighet og kjemper for dette med utallige demonstrasjoner, i det som har blitt kalt «smilenes revolusjon». 

Denne ukuelige, ikke-voldelige grasrotbevegelsen har holdt det gående i 9 år og har motivert et overveldende flertall katalanere (80 prosent) til å støtte en folkeavstemning om regionens uavhengighet. Den spanske regjeringens svar har hele tiden vært det samme: Nei. 

Ny folkefiende

Motstanden mot katalanerens uavhengighetskamp fikk vind i seilene etter en 30 år-lang pause i denne striden. Dette må sees i sammenheng med den baskiske frigjøringskampen. Helt frem til den baskiske separatist-organisasjonen ETA endelig erklærte våpenhvile i 2011, brukte høyresiden ETA som Spanias hovedfiende for å forene befolkningen. Da presset fra ETA opphørte, søkte høyresiden en ny folkefiende å rette sinnet sitt mot, og på denne måten kjemper de for et samlet Spania.  

Situasjonen i Catalonia begynner å minne om Nord-Irland, hvor høyresiden krever at katalanernes krav blir møtt med domfellelser, fengsling og – om det skulle bli nødvendig – militær inngripen.

Striden mot katalanere og baskere har pågått i over 250 år, med mål om å forene Spania rundt landets dominerende nasjon, Castilla. 

Tidligere statsminister José María Aznar gikk i bresjen for at null-toleransepolitikken som ble brukt i Baskerland, skulle anvendes i Catalonia. Dette skulle ikke bare gjelde i møte med separatistene, men med alle som ønsker en folkeavstemning.

Ifølge Aznars høyreekstreme tenketank (FAES) er det bare en bagatell at et stort flertall av katalanere ønsker et slikt valg, men også at voldsbruk har vært fullstendig fraværende fra de katalanske separatistenes side. 

Hemmelighold og masseovervåkning

I skyggen av denne trusselen – og etter en tiårig konflikt og en ikke-bindende avstemning i 2014 – har den katalanske regjeringen (Generalitat de Catalunya) likevel krefter til å kalle inn til en folkeavstemning den 1. oktober 2017. Men styresmaktene i Madrid bryter på sin side spansk lov og overkjører det katalanske politiet. De sender en politistyrke på 10 000 mann til Barcelona. Dette urovekkende inntoget, som ankom regionen noen uker før avstemningen, må kalles en ren invasjon. Midt oppi denne svært spente situasjonen, med ukentlige demonstrasjoner, sabelrasling og trusler om massefengsling, danner Generalitat en valgkomité for folkeavstemningen om uavhengighet.

Valgkomiteen og regionpresidenten Carles Puigdemonts kabinett innser at hemmelige strategier må iverksettes for at folkeavstemingen skal gjennomføres og tilrettelegger for 2315 valglokaler i offentlige skolebygg. Dermed begynner en storstilt katt-og-mus-lek der valgkomiteen og 55 000 frivillige organiserer en hemmelig transport av 18 000 stemmeurner og 4 millioner stemmesedler på forskjellige steder i Catalonia. Samtidig må de unnvike politiets mange kontroller, og koordinerer ytterligere 150 000 mennesker til å sove på skolene som blir holdt åpne. Det hele kan kalles en storslått demonstrasjon av fredelig sivil ulydighet, utført med presisjon, motstandsiver og naivitet. 

Barnefamilier og eldre blir huset på de ulike skolene for å tilbringe natten før valgdagen der, uvitende om morgendagen som venter dem.    

Foto: Truls Lie

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.