Foto: Truls Lie

På vei mot et nytt Nord-Irland?

Kampen om Catalonia kan være starten på en uløselig konflikt. 

Avatar
Jové er aktivist og kulturentreprenør, bosatt i Barcelona.
Email: joverobe@gmail.com
Publisert: 01.10.2018

Catalonia-fobi er en fobi som europeere flest neppe kjenner til, men i Spania er fenomenet til å ta og føle på. 

Striden mot katalanere og baskere har pågått i over 250 år, hvor målet hele tiden har vært å forene Spania rundt landets dominerende nasjon: Castilla. Noen hevder at den spanske borgerkrigen var det siste væpnede forsøket på å bevare et flernasjonalt Spania, men dette er en forenkling av virkeligheten.

Undertrykkelsen av katalanere tok ikke slutt da Francos diktatur opphørte, men fortsatte også etter overgangen til demokrati. Selv om forbudet mot å bruke det katalanske språket opphørte i 1979, har det siden den gang kommet over 200 nye lover, kongelige resolusjoner og rettsordre som påbyr bruken av det kastiljanske språket i Catalonia. Også i det 21. århundre har en rekke domsavsigelser forsøkt å kneble bruken av katalansk i skoler, domstoler og i offentlige etater – kastiljansk skal være det offisielle språket i regionen. 

I 2010 og 2012 toppet det seg med at den spanske grunnlovsdomstolen fratok Catalonia status som nasjon, og besluttet at katalansk ikke lenger er Catalonias offisielle språk.

Det er derfor ingen overraskelse at et flertall av katalanere ønsker uavhengighet og kjemper for dette med utallige demonstrasjoner, i det som har blitt kalt «smilenes revolusjon». 

Ny Tid i julegave

Denne ukuelige, ikke-voldelige grasrotbevegelsen har holdt det gående i 9 år og har motivert et overveldende flertall katalanere (80 prosent) til å støtte en folkeavstemning om regionens uavhengighet. Den spanske regjeringens svar har hele tiden vært det samme: Nei. 

Ny folkefiende

Motstanden mot katalanerens uavhengighetskamp fikk vind i seilene etter en 30 år-lang pause i denne striden. Dette må sees i sammenheng med den baskiske frigjøringskampen. Helt frem til den baskiske separatist-organisasjonen ETA endelig erklærte våpenhvile i 2011, brukte høyresiden ETA som Spanias hovedfiende for å forene befolkningen. Da presset fra ETA opphørte, søkte høyresiden en ny folkefiende å rette sinnet sitt mot, og på denne måten kjemper de for et samlet Spania.  

Situasjonen i Catalonia begynner å minne om Nord-Irland, hvor høyresiden krever at katalanernes krav blir møtt med domfellelser, fengsling og – om det skulle bli nødvendig – militær inngripen.

Striden mot katalanere og baskere har pågått i over 250 år, med mål om å forene Spania rundt landets dominerende nasjon, Castilla. 

Tidligere statsminister José María Aznar gikk i bresjen for at null-toleransepolitikken som ble brukt i Baskerland, skulle anvendes i Catalonia. Dette skulle ikke bare gjelde i møte med separatistene, men med alle som ønsker en folkeavstemning.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.