På vei mot en samlet menneskehet

Vi lever midt i et verdenshistorisk drama hvor det revolusjonære håpet må holdes ved like. Bare slik kan vi bygge sivilisasjon for alle, hevder filosofen Alain Badiou.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 03.12.2018
I Know There Are So Many Of You
Forfatter: Alain Badiou
Polity Press, Storbritannia

Den nye boken til den 85-årige franske filosofen Alain Badiou er som den forrige, La vraie vie, henvendt til ungdommen. Siden tekstene er bygget på taler han har holdt til videregåendeelever og kunststudenter i Paris, virker de umiddelbare og pedagogiske, og gir Badiou fribrev til å forklare grunnleggende poenger, uten at han trenger å regne inn et skeptisk akademisk publikum. Henvendelsen til studenter tillater også Badiou å sirkle tilbake til 68-opprøret, der han selv var involvert, og til å reflektere over hva som har skjedd siden.

Verden er ung!

Den første av de to forelesningene i boken åpner med en påminnelse om hva Badiou kaller «banale fakta», som han relanserer på en måte som får dem til å fremstå som forbløffende. Et første poeng: Menneskeheten som art er en nykomling i evolusjonen, bare 200 000 år gammel. Vårt kosmiske eventyr har bare så vidt begynt. Verden er ung! sier Badiou oppglødd. Det andre poenget er vitenskapen nylig har befestet at mennesker overalt på kloden genetisk sett er ekstremt like. Til tross for alle forskjeller er menneskeheten én. Inntil for få år siden var en slik påstand skandaløs, påpeker filosofen, og derfor er folk fortsatt besatt av distinksjoner mellom folkegrupper. For det tredje: Når vi ser på menneskehetens utvikling på planeten fra stjernenes synsvinkel, har vår art gjennomlevd kun én virkelig transformasjon av betydning: overgangen fra livet som jegere og sankere til bofaste jordbrukere i yngre steinalder – den neolittiske tid – det vil si fra 10 000–5000 år siden. Når vi dyrket korn, kunne vi lagre overskuddet – og av dette fulgte eiendomsrett, en over- og en underklasse, en autoritær stat, stående hærer og kriger mellom nasjoner. Dette er den verdenen vi fortsatt lever i – og i den forstand er vi alle fremdeles neolittiske mennesker.

Neolittisk logikk

Den neolittiske logikken fører til et skille mellom mennesker innad i samfunnet – og en stadig konflikt mellom ulike samfunn. Det råder en generell konkurranse i samfunnet som skaper vinnere og tapere, seierherrer og beseirede. Slik er naturen, kunne man innvende – og Badiou sier på én måte det samme: I den grad vi fortsetter slik, er vi fanget i en dyrisk kamp for tilværelsen, med den forskjell at vi nå kjemper med teknologiske og ideologiske midler.

Badiou skriver om den feilslåtte revolusjoner – serien av brutte forventninger som hjemsøker venstresiden som et gjentatt og demoraliserende traume.

Når denne konkurransetilstanden likevel ikke overbeviser som den endelige sannheten om menneskets grunnvilkår, er det fordi samfunn tuftet på klasse og konkurranse alltid har vært tvunget til å fornekte alle menneskers fundamentale enhet. Med løgn opprett(hold)er et slikt samfunnssystem skiller mellom «oss» og «de andre». En virkelig anerkjennelse av mennesker fra andre grupper enn ens egen er fortsatt er en politisk utopi, hevder Badiou.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.