På utdanningstoppen

Unge menn med innvandrerbakgrunn studerer hyppigere enn majoritetsgutter. Men dét er ikke kommet fram før. Ikke rart debatten blir skjev, mener SSB-forsker.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Javad Heydari (18) står og tripper utenfor Elvebakken videregående skole. Selv om vi befinner oss i innspurten av russetiden, med de siste glade dagene før den røde buksa pakkes bort for godt, er mai også innspurten av skolesemesteret. Neste time er i ferd med å starte, og Javad vil nødig komme for seint.

– Det er viktig for meg å gjøre det bra i år siden jeg vil studere statsvitenskap på universitetet til høsten, forklarer Javad.

Foreldrene hans er fra Iran. Til høsten blir han langt fra den eneste sønnen eller datteren av innvandrerfamilier som begynner en universitets- eller høyskoleutdanning. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser snarere at barn av innvandrere langt oftere tar høyere utdanning enn gjennomsnittsbefolkningen.

Tidligere har det kommet fram at minoritetsjenter er på utdanningstoppen, slik Ny Tid viste i en større reportasje høsten 2006. Men Ny Tid kan i dag presentere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at også minoritetsgutter flest gjør som Heydari: De velger universitetene framfor B-gjengene eller «moralpolitiet».

Blant norskfødte menn (19-24- år) med innvandrerforeldre tar nemlig hele 31 prosent høyere utdanning. Det er markant høyere enn de 23 prosent som studerer blant majoritetsmenn i samme aldersgruppe. Dermed er unge menn med innvandrerbakgrunn med på å dra opp utdanningssnittet i den norske, mannlige befolkningen.

– Skadelige myter

Mindre overraskende er det nå at det samme gjelder for minoritetskvinner: 41 prosent av unge norskefødte kvinner med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning, mot 36 prosent blant majoritetsjenter.

– Myten om den mislykkede integrasjon tas som et selvfølgelig utgangspunkt i tvdebatter og ellers, og så diskuterer man derfra. Denne myten er ikke forankret i dagens virkelighet, og den er skadelig fordi den kan føre til at vi ikke tar de rette grepene, sier SSB-forsker Lars Østby.

Da det tidligere i år ble satt søkelys på problemene rundt moralpolitiet i bydelen Grønland i Oslo, ga det nytt liv til debatten om i hvilken grad den såkalte integreringen er vellykket. Temaet skaper stort engasjement i befolkning. Blant avisenes debattsider og på internett er innvandring, rasisme og integrering et av de mest hyppig debatterte emnene.

Østby mener det er problematisk at den offentlige debatten som oftest har som utgangspunkt at integreringen er mislykket. Tallene som Ny Tid, som første avis, her publiserer, har vært tilgjengelige siden høsten 2008. Likevel har Østby kun i ett radiointervju tidligere fått anledning til å nevne dem, uten at poenget om at minoritetsgutter er på utdanningstoppen er blitt plukket opp.

– Dette er jo en forskjell som er synlig med det blotte øyet. Jeg er noe forbauset over at ikke flere norske aviser har plukket opp nyheten, sier Østby til Ny Tid.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid

---
DEL