Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

På tross av pornografien

Sigurd Evensmo om Bjørneboes Uten en Tråd. Orientering nr. 37, 1966

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Når politiet arresterer en bok, for kanskje å få den dømt til livsvarig fengsel, kommer protestene spontant og kraftig, og det dreier seg om en sunn folkeopinion. Kanskje har ytterst få lest boka, men det er jo heller ikke det aktuelle produktet som utgjør hovedsaken for de fleste protestantene. Den ligger i kampen for et dyrebart prinsipp; ytringsfriheten i Norge, og folks rett til selv å bestemme over sin lesning.

Men fordi inngrepene nå retter seg utelukkende mot «utuktige» bøker, er det en åpenbar risiko for at protestbevegelsen blir belastet med en forvirrende sammenblanding av prinsipper og pornografi.

Ingen bok blir verdifull bare fordi den brennes eller beslaglegges. Men takket være påtalemyndigheten får pornografien en slags martyrkrone, iallfall en overbærende og aksepterende goodwill, fordi den har vært så svineheldig å få spille rollen som representant for ytringsfriheten i den akutte striden.

Da kan det være på tide å markere det syn at pornografi er en omkostning ved å ha full ytringsfrihet i et land, noe vi eventuelt vil tåle for ikke å sette virkelige verdier på spill i neste omgang.

Pornografi er en omkostning ved å ha full ytringsfrihet i  et land, noe vi  eventuelt vil tåle for ikke å sette virkelige verdier på spill i neste omgang.

- annonse -

I denne bredere, kulturelle sammenhengen blir det nødvendigere enn før –
ikke minst i våre egne, radikale kretser – å skape større klarhet over hva pornografi er, og fremfor alt foreta en grenseoppgang mellom pornografi og annen litteratur som behandler seksualitet på en åpen og dristig måte.

[…] Jeg vil presisere at disse betraktningene er skrevet før Bjørneboe-saken kom opp. Boka Uten en tråd har jeg ikke lest.

[…] En grotesk rolle i det store tåkeslaget om pornografien har vært spilt av enkelte intellektuelle kretser som gjerne vil gjelde for å være særlig radikale. Muntert ridende på toppen av pornobølgen har også de – likhet med de mest bigotte religiøse kretsene – funnet frem til en storartet forenkling av frontlinjene: folk som ikke liker pornografi, er i deres øyne foraktelige moralister, uansett hvilket livssyn menneskene har.

For overhodet å begripe noe av denne selsomme oppvisningen i frisinn, må en huske at seksuell opplysning og et sunnere, mer harmonisk seksualliv gjennom mange årtier har utgjort en viktig del av et radikalt kultursyn i de nordiske landene. Utvilsomt er det denne tradisjonen de mener å knytte seg til, disse pornografi ens intellektuelle korsfarere, og for så vidt kan motivene være gode nok.

Når deres holdning ofte får et tragikomisk skjær, er det først og fremst fordi de ufrivillig avslører hvor overfladisk mange har oppfattet den seksuelle frigjøringen, og hvor skralt det er bevendt med evnen til å vurdere denne frigjøring i en sosial. kulturell og menneskelig sammenheng. De synes ute av stand til å se at pornografien aldri og heller ikke i dag har rommet noe virkelig opprør mot borgerlig moral, men tvert om gjenspeiler virkningene av den tusen år gamle fornektelse av seksuallivet, ufriheten og angsten.

I sin nokså barnaktige henrykkelse over de «stygge» ordene på trykk og pubertetsfantasier omkring en kolossal, mannlig potens i senga, oppdager de ikke at de medvirker til å demonstrere nevroser og fattigdom i et seksualliv som har vært løsrevet fra sin menneskelige sammenheng ved det knusende DU SKAL IKKE.

De forveksler en moralsk forvirring og oppløsning i det borgerlige samfunnet med frigjøring, og deres eget angivelige frisinn tjener til overmål som kamuflasje for en særlig kynisk og ondartet forakter og bekjemper. Vanskeligst er det å begripe at den slags «radikalere» ikke bare greier å akseptere, men selv gir sine bidrag til et par av de mest forstemmende trekk ved pornografien til alle tider: dens innslag av sadisme, og den gjennomgående nedvurdering av kvinnene til bruksgjenstander.

Av Sigurd Evensmo,
Orientering nr. 37 1966

[Innlegget er forkortet, red.anm.]

LES OGSÅ: Jens Bjørneboe: Fra domfeltes synspunkt

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte