På 1980-tallet syklet jeg for fred. Fra Moskva via Finland, Sverige og Norge før vi tok fly og syklet fra New York til Washington (D.C.). Russere, amerikanere og skandinaver deltok i Bike for Peace. Vi protesterte mot atomvåpen. Den store gimmicken underveis var en amerikaner og en russer på tandemsykkel. Kom de i mål, kom de sammen. Falt de, falt de sammen. Verden var delvis klar for slike enkle metaforer den gang. Men i dag?
1980-tallet var de store fredsdemonstrasjoners tid. Men atomvåpnene er fortsatt med oss, og de er like farlige som før. Ja, kanskje enda farligere? I boken Disarming Doomsday, The Human Impact of Nuclear Weapons since Hiroshima får vi med oss hele historien om atomvåpen fra alle tenkelige innfallsvinkler. For den som vil lese seg opp på temaet, er dette en liten bibel. Men den er ikke nødvendigvis lettlest og er kanskje forbeholdt de mest interesserte, som fredsforskere, fredsaktivister eller studenter i geografi eller statsvitenskap.
Geografi som vil noe
Becky Alexis-Martin har begått et viktig stykke arbeid på 192 sider. Hun er foreleser i politisk og kulturell geografi ved universitetet i Manchester. Alexis-Martin er ekspert på langtidseffekter av stråling og det som på engelsk kalles «kjernefysisk kultur». Hun brukes mye som kommentator på kjernefysiske spørsmål i avisene The Guardian og The Independent, og i BBC-programmet The Conversation (for øvrig et glimrende samtaleprogram, anbefales!).
Det er med andre ord en kunnskapsrik forfatter vi har med å gjøre. Boken hun har skrevet, er i tradisjonen «radikal geografi», en retning som forsøker å forstå sosiale og geografiske problemer og komme med forslag til løsninger. Innen den radikale geografien handler det ofte om hverdagsliv og erfaringer. Derfor ønsker forskerne innenfor feltet å formidle forskning som er relevant for folks hverdagsliv og for samfunnet som sådant. Radikale geografer er derfor ofte selv med i kampanjer for sosial rettferdighet.
