På sporet av menneskelige verdier

Vi trenger å se en annen verdi i arbeid enn penger, mener Negt og Kluge. 

Kjetil Røed

Alexander Kluge og Oskar Negt: History and Obstinacy
Zone Books, MIT Press, 2014

Anarkisymbolet, og Che Guevaras og Karl Marx’ ansikter har lenge vært sterke ikoner for motkulturell tilhørighet, men tankearbeidet bak emblemene er som regel borte – festet i jakkeslaget er det som stilmessig markør de opptrer, som et bilde med like mye revolusjonær kraft som et G-Star-merke eller Nike-logoen.

Alle tradisjonelle markører for opprør og motstand blir i dag raskt omgjort til en vare – til noe du kan kjøpe og selge som del av en situasjon det kan tjenes penger på. En situasjon som, igjen, inngår i et verdensomspennende system hvor de som allerede har makt og kapital er interessert i å holde dem med mindre av begge deler under kontroll.

History and Obstinacy, Alexander Kluge og Oskar Negts andre verk sammen, er et redskapsskrin for å tenke annerledes rundt dette.

Anti-kapital. Det finnes en annen form for produksjon enn den finansielle, sier de – en menneskelig produksjon som ikke har med penger å gjøre, men er et arbeid som utgjør en «anti-kapital».

Hva mener forfatterne med dette? Om vi tar utgangspunkt i Marx, er arbeid en abstraksjon, en kapasitet til å gjøre noe som kan selges som et potensial på et marked. Denne verdiekvivalensen, hvor arbeidskraft sidestilles med hva som helst annet som kan kjøpes for penger, tilslører, mener Negt og Kluge, at arbeidet først og fremst er knyttet til konkret forandring, til situasjoner hvor arbeidsanstrengelsen som faktisk aktivitet forandrer noe eller noen (eller begge deler).

Vi kunne således si at evnen til å utforme en krukke, som forutsetter teknisk kunnskap om keramikk, korresponderer med kjærlighet som en evne til å formgi sin egen kjærlighetsrelasjon til en annen. Men vi kunne også si at det i begge disse aktivitetene finnes en spore til formgiving som også er til stede i alle andre former for produksjon. Det gjelder bare å få øye på og utvikle dem.

I sentrum for den antikapitalistiske arbeidskraften er egenrådigheten – eller kanskje vi skulle kalle det obsternasighet.

Menneskelig arbeid. Poenget her, om vi følger de to forfatterne, er at transformasjonen som arbeidet setter i gang, også kan betraktes som noe høyst konkret, som noe som fundamentalt sett ikke lar seg abstrahere, om vi legger vekt på formgivningsaspektet fremfor verdiekvivalensen.

Tenk på minne- og tankearbeid. Dette er realisert arbeid, det er anti-kapital som har med din evne til å forandre virkeligheten og deg selv å gjøre. De to størrelsene er rotasjonspunkter for arbeidsprosesser som endrer og, om vi legger til rette for det, skaper områder og tidsrom hvor et mer omfattende virkelighetsarbeid er mulig.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL