På sporet av menneskelige verdier

Vi trenger å se en annen verdi i arbeid enn penger, mener Negt og Kluge. 
Kjetil Røed
Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 14.07.2016

Alexander Kluge og Oskar Negt: History and Obstinacy
Zone Books, MIT Press, 2014

Anarkisymbolet, og Che Guevaras og Karl Marx’ ansikter har lenge vært sterke ikoner for motkulturell tilhørighet, men tankearbeidet bak emblemene er som regel borte – festet i jakkeslaget er det som stilmessig markør de opptrer, som et bilde med like mye revolusjonær kraft som et G-Star-merke eller Nike-logoen.

Alle tradisjonelle markører for opprør og motstand blir i dag raskt omgjort til en vare – til noe du kan kjøpe og selge som del av en situasjon det kan tjenes penger på. En situasjon som, igjen, inngår i et verdensomspennende system hvor de som allerede har makt og kapital er interessert i å holde dem med mindre av begge deler under kontroll.

History and Obstinacy, Alexander Kluge og Oskar Negts andre verk sammen, er et redskapsskrin for å tenke annerledes rundt dette.

Anti-kapital. Det finnes en annen form for produksjon enn den finansielle, sier de – en menneskelig produksjon som ikke har med penger å gjøre, men er et arbeid som utgjør en «anti-kapital».

Hva mener forfatterne med dette? Om vi tar utgangspunkt i Marx, er arbeid en abstraksjon, en kapasitet til å gjøre noe som kan selges som et potensial på et marked. Denne verdiekvivalensen, hvor arbeidskraft sidestilles med hva som helst annet som kan kjøpes for penger, tilslører, mener Negt og Kluge, at arbeidet først og fremst er knyttet til konkret forandring, til situasjoner hvor arbeidsanstrengelsen som faktisk aktivitet forandrer noe eller noen (eller begge deler).

Vi kunne således si at evnen til å utforme en krukke, som forutsetter teknisk kunnskap om keramikk, korresponderer med kjærlighet som en evne til å formgi sin egen kjærlighetsrelasjon til en annen. Men vi kunne også si at det i begge disse aktivitetene finnes en spore til formgiving som også er til stede i alle andre former for produksjon. Det gjelder bare å få øye på og utvikle dem.

I sentrum for den antikapitalistiske arbeidskraften er egenrådigheten – eller kanskje vi skulle kalle det obsternasighet.

Menneskelig arbeid. Poenget her, om vi følger de to forfatterne, er at transformasjonen som arbeidet setter i gang, også kan betraktes som noe høyst konkret, som noe som fundamentalt sett ikke lar seg abstrahere, om vi legger vekt på formgivningsaspektet fremfor verdiekvivalensen.

Tenk på minne- og tankearbeid. Dette er realisert arbeid, det er anti-kapital som har med din evne til å forandre virkeligheten og deg selv å gjøre. De to størrelsene er rotasjonspunkter for arbeidsprosesser som endrer og, om vi legger til rette for det, skaper områder og tidsrom hvor et mer omfattende virkelighetsarbeid er mulig.

Kluge og Negt skriver: «The following book is about the human ability to change matter purposefully. We call this ability ’labor’. It not only consists of commodity production, but also engenders social relations and develops community. It possesses OBSTINACY. Its product is HISTORY.»

Egenrådighet. I sentrum for den antikapitalistiske arbeidskraften er egenrådigheten – eller kanskje vi skulle kalle det obsternasighet – det tyske ordet er i hvert fall Eigensinn. Denne egenrådigheten kan bestå i insistering på den type intime og lokale arbeidsformer som er nevnt ovenfor (tanke- og følelsesarbeid), men den kan også bestå av en lang rekke mindre gester som, påpeker forfatterne, skaper en motvekt til kapitalarbeidets krav. Eller, vi kunne også si at i tillegg til lønnsarbeidet finnes et menneskelig arbeid.

Mens jeg skriver denne teksten, som jo er et intellektuelt arbeid, men også et lønnsarbeid, må jeg innimellom reise meg og gå en tur i rommet for å forhindre at skuldrene låser seg. Denne trivielle handlingen er løsrevet fra selve lønnsarbeidet, det går i en annen retning enn kapitalakkumulasjonen, selv om den ikke lar seg skille fra den. Uten disse pausene fra skrivejobben ville jeg jo ikke klare å skrive.

Motstandens mikrofysikk. Det er interessant at forfatterne trekker frem slike motvektsgester, for det er nettopp her, i den hverdagslige justeringen av kravene makrostrukturene pålegger oss, vi også finner spiren til en motstand og egenrådighet som kan modnes til en mer omfattende kombinasjon av gester. Til slutt kan vi ende opp med et fellesskap, en bevegelse, en motoffentlighet som har en annen agenda enn lønnsarbeidet. Revolusjon, om du vil, om de som motjusterer lønnsarbeidet med andre behov er mange nok.

Denne «motstandens mikrofysikk» begrenser seg for Negt og Kluge ikke til menneskekroppen eller til den frie vilje – deres eksempler strekker seg fra naturhistorien og universets sammensetning til cellene i menneskekroppen. Denne episke linjen mellom menneskekroppens egenrådighet og en celles plass i kroppen er uortodoks og tillater en helt annen inngang til menneskets selvstendighet og antikapitalens rekkevidde. History and Obstinacy er et veritabelt raritetskabinett av tilkoblingspunkter mellom den menneskelige egenrådigheten og historiens, universets og naturens ditto.

Mange innganger. Negt og Kluges murstein er en dypt fascinerende, men også svært sammensatt tekstsamling. Den er i mindre grad et sammenhengende argument enn et oppslagsverk med mange innganger – litt som hiet i Franz Kafkas novelle med samme navn, som Gilles Deleuze og Félix Guattari gjør så mye ut av.

Jeg anbefaler å gå inn og ut av denne boken, dukke ned i teksten der den måtte virke interessant. En grundigere analyse av menneskets arbeid som noe annet enn kvantifiserbar arbeidskraft tror jeg ikke finnes. Ei heller flere eksentriske og kreative innganger til dette feltet. History and Obstinacy gir oss også en unik kilde for å tenke verdi annerledes. I dag er det verdifulle underordnet pengeverdier, ofte også selv om det opptrer som noe annet. Men det er andre verdier vi burde tenke på dersom vi skal lokalisere hva livet og virkeligheten egentlig bør handle om, og for at vi skal være tilfredse mennesker, skal vi tro de to tyske tenkerne. Og det gjør i hvert fall jeg.

PS En fin inngang til Negt og Kluge – som også er en fremragende filmessayist – finner du på sistnevntes nettside.

 

Kommentarer