På rød løper med usikre framtidsutsikter

Det blåser kraftig i Rue d’Antibes. Langs gaten henger enorme bannere med bilder av skuespillere og regissører. I et heftig vindkast prøver Marion Cotillard i blitzbelyst helfigur å rive seg løs fra sine stramme snorer høyt oppe over hodet mitt. Jeg stopper og ser på det vakre ansiktet; rekker å tenke at jeg tar henne […]

F.v. Gabriel Byrne
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det blåser kraftig i Rue d’Antibes. Langs gaten henger enorme bannere med bilder av skuespillere og regissører. I et heftig vindkast prøver Marion Cotillard i blitzbelyst helfigur å rive seg løs fra sine stramme snorer høyt oppe over hodet mitt. Jeg stopper og ser på det vakre ansiktet; rekker å tenke at jeg tar henne med meg hjem om hun lykkes. Men vinden roer seg, og hun faller tilbake i prosesjonen med de andre stjernene som viser vei der jeg småløper mot Cannesfestivalens hjerte.

Etter 11 år på festivalen kan jeg denne veien i blinde. Etter hvert hører jeg også musikken fra høyttalerne, og snart ser jeg stigene med folk på hvert eneste trinn – de har ventet i flere timer allerede. Jeg presser meg gjennom folkemengden; mot de andre stivpyntede folka i køene ved inngangene, forbi alle dem med håndskrevne plakater der de spør om noen har en ekstra billett, passerer den eldre damen med bildene av Isabelle Huppert klare for autograf.

Å se film i Cannes, er noe helt spesielt. Å se en film fra ditt eget hjemland, er magi på linje med å sitte på tribunen når vi tar VM-gull i håndball.

 

Vel fremme tar jeg ut akkrediteringen fra brystlomma, og i det samme mister jeg invitasjonen på fortauet. Idet jeg bøyer meg ned for å plukke den opp, skifter musikken til noe jeg gjenkjenner som Bernard Herrmann. Og med dét kjenner jeg gåsehuden krype oppover armene, hjertet slå litt raskere. Jeg smiler for meg selv, retter på den svarte sløyfa og drar inn stemningen i dype drag mens jeg går de siste skrittene bort mot den røde løperen over alle røde løpere – for første gang på 36 år lagt ut i anledning visningen av en norsk film.

Å se film i Cannes, er noe helt spesielt. Å se en film fra ditt eget hjemland, er magi på linje med å sitte på tribunen når vi tar VM-gull i håndball. Joachim Triers deltakelse med Louder Than Bombs i årets konkurranseprogram er ikke bare en bragd i seg selv, men må også tilskrives en bransje som de siste 12–15 årene har gjennomgått en storstilt utvikling og blitt vist en stadig økende interesse utenfra. Å oppleve Trier stående i midten av det applauderende folkehavet etter endt gallavisning, er i så måte en passende avslutning på et spesielt kapittel i fortellingen om den norske filmen. Nå er det på tide å starte arbeidet med det neste – men hvilken vei tar historien?

Stadig bedre. Norsk film har sårt savnet lokomotiver à la det danskene har i Lars von Trier, Susanne Bier og Nicolas Winding Refn. Disse tre regissørene imøteses med internasjonal interesse i samme sekund som en ny film presenteres, noe som opprettholder dansk films plass på verdenskartet, og som også gir den danske filmbransjen et tydeligere fokus mot omverdenen. Dansk films posisjon har skapt grobunn for en selvtillit som har satt sitt preg både på produksjon og lansering – en selvtillit vi selv bare føler på unntaksvis. Selv om vi de siste årene har hatt en positiv utvikling med stadig hyppigere representasjon på klodens viktigere filmfestivaler, har fraværet av topplasseringer fortsatt holdt oss litt for godt i tøylene i alt fra manusprosess og klipperom til lansering. Våre filmer blir bedre og bedre, men ender allikevel ofte opp som middels interessante i møte med sine konkurrenter «der ute». Internasjonal presse har derfor bare unntaksvis rettet søkelyset mot norsk film; vårt hjemlige filminstitutt har ofte kommet i skyggen av sine naboers når filmer skal profileres, og som bransje har vi stadig følt oss som passasjerer i baksetet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here