På riktig vei?

Det foregår dialog i Burma. Benådning av politiske fanger er for noen et tegn på en vei mot demokrati.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Mon Mon Myat har i mange år vært opposisjonell journalist i Rangoon, Burmas gamle hovedstad. Hun har skrevet denne teksten kun for Ny Tids lesere, opp mot ettårsmarkeringen, 13. november, for Aung San Suu Kyis løslatelse fra husarrest.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Rangoon, Burma. Verden har lagt godt merke til de burmesiske styresmaktenes siste trekk: Fanger er blitt sluppet fri, grunnloven fra 2008 er blitt endret, og myndighetene har gått i dialog med opposisjonen.

Som følge av disse endringene har delegasjoner fra FN, USA, EU og ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) besøkt Burma oftere og møtt regjeringsmedlemmer og opposisjonelle. Lederen for EUs delegasjon, ambassadør David Lipman, har fortalt pressen at det foregår «viktige endringer» i Burma.

Det internasjonale samfunn har lagt merke til flere ting: To amnesti gitt til politiske fanger (selv om bare ti prosent av de politiske fangene ble frigitt), fire samtaler mellom myndighetene og opposisjonsleder Aung San Suu Kyi, avlysningen av det omstridte vannkraftprosjektet Folkerepublikken Kina skulle investere i, og endringen av den kontroversielle loven om partiregistrering.

Likevel sitter det ennå 2000 politiske fanger i Burma, inkludert studentledere fra opprøret i 1988 og buddhistiske munker fra Safranrevolusjonen i 2007. Dette vitner om at det fremdeles eksisterer urettferdighet og menneskerettighetsbrudd i landet.

Det vitner også om myndighetenes redsel for opprør om de skulle benåde disse studentene og munkene. Opptøyene i den arabiske verden og FNs invasjon av Libya kan oppfattes som en trussel av det burmesiske militærregimet.

Overgang mot demokrati

Mange observatører har regnet med at hovedgrunnen til myndighetenes nylige liberalisering er Burmas interesse for ledervervet i ASEAN i 2014. Enkelte tror også at Burma søker å unngå kinesisk innflytelse ved å nærme seg ASEAN og den vestlige del av verden. Slik sett er det grunn til å tro at myndighetene er i en overgang mot demokrati når de benåder politiske fanger.

Den berømte burmesiske satirikeren, Zarganar, har et annet syn på overgangen. Han mente at måten myndighetene friga politiske fanger på «minner om måten somaliske pirater frigir sine gisler: Én og én».

– Hva krever de i løsepenger? spurte Zarganar regjeringen.

Burmesiske politiske fanger har ulik bakgrunn: De er studenter, politikere, kunstnere og buddhistiske geistlige. De sitter i sine celler og blir «hardere» – deres politiske vilje øker.

Win Tin, den 80 år gamle journalisten som satt i fengsel i over 20 år, har kalt fengselet et «menneskeskapt helvete». Selv om han ble dårlig behandlet, kunne han aldri tenke seg å gi opp. Med en gang han slapp ut, dro han direkte til partikontoret i NLD (National League for Democracy), opposisjonspartiet som styres av Aung San Suu Kyi.

Den nevnte satirikeren Zarganar, ble sluppet ut i forrige måned etter sin fjerde arrestasjon mellom 1988 og 2008. Selv om han ikke er medlem av NLD, har han også samarbeidet med Aung.

– Jeg tror Aung har mulighet til å samle folket. Det er den eneste måten vi kan utfordre militærregimets parti, sier han.

Tro på dialog

Zarganar er både komiker og filmregissør. I disse dager arrangerer han en filmfestival ved navn Frihetens kunst, som sponses av Aung. Han har snakket om å fortsette karrieren sin med det han kaller «politikk med kunstsmak».

– Mange sier de vil ha frihet, men de dukker ikke opp om jeg stiller meg på gata og holder en politisk tale. Om jeg viser dem hva jeg mener i kunstform, vil de forstå hva frihet er, sier han.

Zarganar er positiv til myndighetenes siste trekk.

– Vi trenger tillit for å kunne begynne å snakke sammen. Som et første steg gir jeg min tillit til regjeringen, og stoler på at de gjør det riktige nå.

Gjennom dialog har Aung San Suu Kyi og de tidligere generalene bygget en viss tillit. De har snakket om å «forlate forskjellene og jobbe sammen om det vi har felles». Detaljene i dette arbeidet har de foreløpig snakket lite om, men et spørsmål som har kommet opp er omregistrering av NLD slik at partiet kan delta i neste valg. Dette krever endring av dagens registreringslov, og opposisjonen krever at NLD får registrere seg som et politisk parti.

– Jeg støtter registrering av NLD. De kan gi unge en mulighet til å drive med politikk på et lovlig plan, sier Zarganar. Gjennom media har han garantert myndighetene at det ikke vil bli opptøyer dersom resten av de politiske fangene slippes fri.

Om den nye regjeringen fortsetter å vise vilje til å endre forholdene i landet, kan Burma bli en tumleplass for levende politiske utvekslinger.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 11.11.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL