På leting etter livet i grensebyen Tijuana

IMMIGRASJON: Mens demokrater, republikanere og presidenten i USA krangler om en grensemur, viser Chèche lavi hva lunefulle politiske tiltak betyr for alminnelige mennesker.
Chèche lavi / Looking for life Regissør Sam Ellison
Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.
Email: willemienwsanders@gmail.com
Publisert: 01.04.2019

Chèche lavi / Looking for life

Sam Ellison

USA/Mexico/Haiti

Etter en 35 dagers lang nedstengning av statsapparatet i USA, til en kostnad av nesten 6 milliarder dollar, er virksomheten gjenåpnet – i det minste midlertidig. Samtidig truer president Donald Trump med unntakstilstand idet han har gjort sin etterlengtede grensemur til et spørsmål om nasjonal sikkerhet. På den andre siden av grensen fortsetter mennesker i mellomtiden å forsøke å komme seg lovlig inn i USA på jakt etter et bedre liv, slik den evige «American Dream»-reklamen inviterer dem til å gjøre. Mens nyhetsankere prøver å følge den pågående krangelen mellom presidenten, politikere og talkshow-verter og fortsetter å gjøre narr av situasjonen som svar på hver ny kunngjøring (og Twitter-melding), berører den tilsynelatende lunefulle politiske beslutningen mange av disse alminnelige menneskene – en dynamikk som i stor grad er oversett.

Midlertidig beskyttet status

Chèche lavi, kreolsk for «å søke liv», tegner et portrett av to alminnelige mennesker: Laureus «Robens» Gasgasha og James Dorcelus, begge haitiske menn som vi møter ved grensen mellom Mexico og USA. I likhet med mange andre flyktet Robens og James fra Haiti etter jordskjelvet i 2010 for å finne arbeid utenfor sitt eget ødelagte land. Opprinnelig ga Brasil muligheter for arbeid i byggebransjen før fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. Men så snart disse arrangementene var over, brøt landets økonomi sammen og dette tvang de to mennene til å reise videre. Som følge av USAs regelverk som tillater selektiv innvandring gjennom Temporary Protected Status (TPS), tok Robens og James den lange og utfordrende turen nordover.

Chèche lavitegner et portrett av to alminnelige haitiske menn som vi møter ved grensen mellom Mexico og USA.

TPS omfatter innbyggere fra et visst antall land som er rammet av krig eller naturkatastrofe, og Haiti er et av dem. Mange må imidlertid vente i månedsvis på et søknadsintervju. Det er i løpet av disse månedene regissør Sam Ellison og hans team, som omfatter den haitisk-amerikanske antropologen og produsenten Rachel Cantave samt den Tijuana-baserte filmskaperen og produsenten Abraham Ávila, portretterer de to mennene som blant tusener av andre har utviklet et nært vennskap.

Etter en innledning om forholdene for haitiske migranter ved grensepunktet Tijuana-San Diego, rekonstruerer filmen vennskapet mellom Robens og James, men også slutten på dette vennskapet, i fire akter. Mens Robens verken har etterlatt seg hjem eller familie på Haiti, drømmer James om å gjenforenes med sin forlovede, som bor i Florida. Filmen følger de to mens de venter, diskuterer framtiden, krangler om basketball og omgås med andre.

Ny virkelighet under ny president

Sam Ellison, som er en erfaren fiksjonsfilm-fotograf, står for opptakene. I lange takninger observerer han de to mennene, visualiserer nærheten mellom dem og ensomheten deres i lengre og kortere opptak. Filmens monologer går hånd i hånd med en observerende visuell stil, mens det meste av faktainformasjonen presenteres som tekst.

Chèche lavi / Looking for life
Regissør Sam Ellison

Jeg traff Ellison under den internasjonale filmfestivalen i Rotterdam i år, der han fortalte meg at teamet arbeidet tett på Robens og James om scenene i filmen. Dette fungerte godt inntil James ble sluppet inn i USA og forsvant. Ellison forteller om hvordan teamet prøvde å få kontakt med ham og til slutt fant ut at han var blitt flyttet fra det ene fengselet til det andre, med håndjern på som en kriminell – uten adgang til advokat. Etter hvert blir James sendt tilbake til Haiti, der teamet finner ham gjenforent med familien sin, og hvor reisen hans begynte.

I mellomtiden kommer en ny president til makten, og landets immigrasjonspolitikk endres øyeblikkelig. TPS oppheves midlertidig, og skal avskaffes i år. Det gjør at Robens sitter fast i Tijuana, der han fremdeles venter på å bli intervjuet. Uten noe annet sted å dra til bestemmer han seg til slutt for å prøve å livnære seg i den meksikanske grensebyen.

Istedenfor å legge vekt på hovedpersonenes vanskeligheter i fortiden, tragediene de har overlevd eller deres heroisme, som uten tvil kan trekkes fram, fokuserer Chèche lavi på nåtiden, og framstiller på denne måten Robens og James som helt ordinære menn. Uten et bakteppe av musikk som ville bidratt til å frambringe bestemte følelser hos publikum, velger Ellison istedenfor beskjedne temaer: «Opprinnelig ønsket jeg ikke å legge på musikk i det hele tatt. Men etter å ha diskutert filmen med en komponistvenn i noen år ble vi enige om å samarbeide om et musikkpartitur. Personene er fremmede og språket deres ukjent; forhåpentlig hjelper musikken til å gjøre historien deres tilgjengelig.»

Kommentarer