Abonnement 790/år eller 195/kvartal

På leting etter hjemmet

Nostalgi. Når er vi egentlig hjemme?
PSYKOLOGI / Hører vi til der vi ble født og vokste opp? Eller der vi valgte å danne nye røtter? Mange trekkes mot autoritære miljøer, der organisert menneskeforakt fordriver anstendighet og egenansvar. Er muligens rotfasthet blitt mindre attraktiv enn rotløshet?

Hører vi til der vi ble født og vokste opp? Eller der vi valgte å danne nye røtter? Eller er vi kanskje først og fremst hjemme i kulturen, i musikken, i språket? Den som spør seg dette, har allerede bestemt seg for at temaet berører hver enkelt av oss, som individer. For noen betyr ‘hjemlandet’ ubetinget det landet der man kom til verden og hadde formende opplevelser. For andre kan formende opplevelser – uansett hvor de først oppsto – befinne seg på andre steder, enten de er geografiske, emosjonelle eller kulturelle.

Temaet aktualiseres ytterligere gjennom en allment plaget tidsånd, der fremtidstroen skranter, der alle nåtidens kriser truer med å dytte oss baklengs, til noe som en gang føltes trygt og varmt. Mange trekkes mot autoritære miljøer, der organisert menneskeforakt fordriver anstendighet og egenansvar. Resultatet blir høyere murer mot flyktninger, en innbitt kamp mot ‘de andre’, enten de er jøder, palestinere, konservative, radikale, svarte eller hvite, kvinner eller menn.

Hjemlengsel

Begrepet ‘hjem’ er nær knyttet til begrepet hjemlengsel, som igjen leder tanken til ‘nostalgi’. Den franske filologen og filosofen Barbara Cassin behandler temaet i det tredelte essayet . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement



Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram

Ranveig Eckhoff
Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Se redaktørens blogg på twitter/X

Du vil kanskje også like