MILITÆRTJENESTE: Kelvin Kyung Kun Parks Army byr på et innblikk i Sør-Koreas førstegangstjeneste, der individet gis en kollektiv identitet.

Email: laile@yahoo.com
Publisert: 11. mars 2020
Army
Regissør: Kelvin Kyung Kun Park
(Sør-Korea)

Kelvin Kyung Kun Parks Army åpner med en mektig scene der militære øvelser vises fram for et fjetret publikum og operalignende hymner overdøver drønnet fra artilleriet – en gjenskaping for å hylle sørkoreansk heltemot under krigen som rev den koreanske halvøya i to. Scenen antyder filmens sentrale tema: forestillingen.

Den obligatoriske militærtjenesten er en overgangsrite i Sør-Korea, forklarer regissøren/fortellerstemmen i filmens første sekvenser mens han reflekterer over da han selv utførte sin patriotiske plikt. Han forteller videre hvordan hans synspunkter har endret seg når han ti år senere er tilbake med et kamera for å følge den ferske rekrutten Woochuls militærtjeneste.

Millioner av mennesker som ofrer seg for hjemlandet, gir en sterk fellesskapsfølelse.

Gjennom elegant komponerte bilder og et utsøkt lydspor dramatiserer Park de daglige militærøvelsene mens han kommenterer (og supplerer med sine egne minner) det som skjer foran kameraet, forskjellene mellom datid og nåtid.

Avstraffelser

Dagens militærøvelser ser nærmest behagelige ut, observerer Park. (Kan mangelen på avstraffelse av soldatene skyldes at han er til stede med kameraet?)

Han minnes at han en gang så en UFO, og grubler over at UFO-er egentlig er «underbevisste projiseringer fra mange mennesker» – individets underbevissthet i kombinasjon med mystiske verdier projiserer lys på himmelen, forklarer han. Dette mystiske fenomenet forsterkes ytterligere da han senere i filmen oppdager at lignende UFO-observasjoner er gjort av flere soldater, gjerne rett før de forlot militæret.

Den obligatoriske militærtjenesten er en overgangsrite i Sør-Korea

En trio av muntre ungjenter opptrer med en kristen rockelåt for de mannlige troppene. Fra sitt fugleperspektiv fanger Park et hav av identisk kledde menn med veivende armer som om de var på konsert eller på en sportsarena. Fortellerstemmen innrømmer bekymringsfullt at da han endelig fikk ansvaret for en militær enhet, ble han selv «samme type menneske som han hatet». Går det så raskt å korrumperes av makt, eller er det en mer langsom og umerkelig prosess? Tross alt, i militæret «skjer opplæringen gjennom kroppen, som når man øver på et instrument», noterer Park seg. Treningen oppleves som om man «øver til en forestilling» – en forestilling med fienden på den andre siden av den demilitariserte sonen.

Nervøse nasjoner

En annen overblikkscene viser rekruttene mens de strever med å utføre øvelser i sand. Skjønnheten i Parks presist utvalgte bilder forvandler dokumentarfilmen nærmest umerkelig til en abstrakt, filosofisk meditasjon over hvordan man kontinuerlig forbereder seg til krig.

«En stor musiker beveger publikum når han glemmer hva han gjør og blir helt oppslukt i arbeidet», poengterer Park. Dette gjør betrakteren oppmerksom på at land med høye krav til militærtjenesten – Sør-Korea, men også lignende nervøse nasjoner som for eksempel Israel – for alltid er dømt til å balansere på et tveegget sverd.

Army Regissør Kelvin Kyung Kun Park Sør-Korea
Army Regissør Kelvin Kyung Kun Park Sør-Korea

Utvilsomt er det slik at millioner av mennesker som ofrer seg for hjemlandet, gir en sterk fellesskapsfølelse og skaper en kollektiv enhet som gir ro, men det oppstår også en form for gruppetenkning som kan ødelegge individet. I den forstand tar filmen for seg et sosiologisk fenomen som sjelden framstilles på film. Sør-Korea (samt Israel og Singapore) med en lang militærtjeneste på mer enn 18 måneder er i selskap med nasjoner som ikke akkurat er kjent for å bry seg om individets og innbyggernes rettigheter.

Deprimert rekrutt

Når det gjelder verneplikt, har Sør-Korea mer til felles med diktaturer som Angola, Turkmenistan og Iran (samt erkefienden Nord-Korea) enn med andre land. Sør-Korea er riktignok kjent for sin K-pop og kimchi [fermenterte grønnsaker, red.anm.] her i Vesten, men Kim-dynastiet truer like mye uansett hvor på halvøya man befinner seg. Denne spenningen blir tydeliggjort da den unge rekrutten Woochul synker sammen i depresjon for så å bli suicidal. Park reflekterer senere over at selv når mennesket lengter etter frihet, kan for mange valgmuligheter gjøre oss deprimert.

Army Regissør Kelvin Kyung Kun Park Sør-Korea
Army Regissør Kelvin Kyung Kun Park Sør-Korea

Woochuls mentale tilstand forverres, og en kaptein beordrer Park til å avbryte filmingen. Park er en besluttsom regissør og klarer overraskende nok å overtale en høyere opp i det militære hierarkiet til å la ham fortsette å filme.

Den kollektive hukommelsen, enten det handler om Koreakrigen eller holocaust, gir seg ofte utslag i en traumatisk identitet, noe som uunngåelig påvirker psyken til enhver ungdom hvis skjebne det er å gripe til våpen for sitt land. Selv om bevæpningen noen ganger bare brukes i forbindelse med forestillinger.

Oversatt av Iril Kolle

Abonnement kr 195 kvartal