MILITÆRTJENESTE: Kelvin Kyung Kun Parks Army byr på et innblikk i Sør-Koreas førstegangstjeneste, der individet gis en kollektiv identitet.

Email: laurenvile@yahoo.com
Publisert: 2020-03-11
Army

Kelvin Kyung Kun Park (Sør-Korea)

Kelvin Kyung Kun Parks Army åpner med en mektig scene der militære øvelser vises fram for et fjetret publikum og operalignende hymner overdøver drønnet fra artilleriet – en gjenskaping for å hylle sørkoreansk heltemot under krigen som rev den koreanske halvøya i to. Scenen antyder filmens sentrale tema: forestillingen.

Den obligatoriske militærtjenesten er en overgangsrite i Sør-Korea, forklarer regissøren/fortellerstemmen i filmens første sekvenser mens han reflekterer over da han selv utførte sin patriotiske plikt. Han forteller videre hvordan hans synspunkter har endret seg når han ti år senere er tilbake med et kamera for å følge den ferske rekrutten Woochuls militærtjeneste.

Millioner av mennesker som ofrer seg for hjemlandet, gir en sterk fellesskapsfølelse.

Gjennom elegant komponerte bilder og et utsøkt lydspor dramatiserer Park de daglige militærøvelsene mens han kommenterer (og supplerer med sine egne minner) det som skjer foran kameraet, forskjellene mellom datid og nåtid.

Avstraffelser

Dagens militærøvelser ser nærmest behagelige ut, observerer Park. (Kan mangelen på avstraffelse av soldatene skyldes at han er til stede med kameraet?)

Abonnement kr 195/kvartal

Han minnes at han en gang så en UFO, og grubler over at UFO-er egentlig er «underbevisste projiseringer fra mange mennesker» – individets underbevissthet i kombinasjon med mystiske verdier projiserer lys på himmelen, forklarer han. Dette mystiske fenomenet forsterkes ytterligere da han senere i filmen oppdager at lignende UFO-observasjoner er gjort av flere soldater, gjerne rett før de forlot militæret.

Den obligatoriske militærtjenesten er en overgangsrite i Sør-Korea

En trio av muntre ungjenter opptrer med en kristen rockelåt for de mannlige troppene. Fra sitt fugleperspektiv fanger Park et hav av identisk kledde menn med veivende armer som om de var på konsert eller på en sportsarena. Fortellerstemmen innrømmer bekymringsfullt at da han endelig fikk ansvaret for en militær enhet, ble han selv «samme type menneske som han hatet». Går det så raskt å korrumperes av makt, eller er det en mer langsom og umerkelig prosess? Tross alt, i militæret «skjer opplæringen gjennom kroppen, som når man øver på et instrument», noterer Park seg. Treningen oppleves som om man «øver til en forestilling» – en …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)