5G: Det er ikke dokumentert at 5G er trygt. Tvert imot vil 5G forsterke skadene vi alt har påført biosfæren og livet på Jorden.

Flydal er pensjonist med bakgrunn som forsker og seniorrådgiver i Telenor-konsernet og universitetslektor ved NTNU.
Email: einar.flydal@gmail.com
Publisert: 2020-01-21

Av Else Nordhagen og Einar Flydal

5G selges som «den trådløse revolusjonen som forandrer alt». En av de mange tusen forskerne, legene og sykepleierne som i ulike appeller anmoder FN og enkeltstater om å stanse utbyggingen, sier det derimot slik: «5G er den mest sinnssyke ideen som noe menneske kunne finne på!» Hvorfor gjør han det? Jo, på grunn av skadevirkningene:
#5G er teknologien som vil drive vår klode innover i miljøproblemene med enda større fart. 5G forsterker skadene vi alt har påført biosfæren og livet på Jorden. Det skjer til begeistrede rop om hvordan 5G skal gi oss større frihet i et «smartere» samfunn.
Dette er det deprimerende bildet vi sitter igjen med etter et entusiastisk arbeidsliv i IKT-sektoren. Og vi er ikke alene.

Skadefunn underkjennes

Vi er mange som ser at framtiden ikke blir slik vi drømte om. «#Det grønne skiftet#» kan ikke finne sted ved hjelp av Tingenes Internett. Det er selvbedrag å tro slikt. En allianse mellom forsvar, næringsliv og politikk lukker øynene for dette og sluker påstander om at ingen skade er påvist innenfor de rammer som gjelder og skal gjelde for 5G.
Selvbedraget er basert på at også solide biologiske skadefunn underkjennes av en strålevernforvaltning som i forsvarsmodus dyrker et vitenskapssyn som hindrer kunnskapsbasert politikk.

5G og vår trådløse virkelighetDerfor har vi skrevet bok om saken: 5G og vår trådløse virkelighet – Høyt spill med helse og miljø (Z-forlag, 2019). Der leverer vi og flere forskere på feltet omfattende belegg for dette, og for at dagens strålevern er til skade for insekter, fugler, dyr og mennesker. Boken advarer mot det som blir morgendagens «klimakrise».

De nye teknologiene som 5G tar i bruk, setter fart i dagens skadebilde: For å øke kapasiteten trengs det raskt høyere frekvenser («millimeterbølger»). For at slike bølger skal trenge gjennom luft, vegetasjon og vegger, trengs det en massiv økning i antall sendere, sendestyrken må intensiveres og bølgene retningsstyres. Dette fører til en økt samlet eksponering, som vil gi mer skade og være stadig vanskeligere å beskytte seg mot.

Abonnement kr 195 kvartal

Bak norske «anbefalte grenseverdier» ligger det en «leveransekjede» som starter i USAs trådløssektor. Den bemannes med folk med det «rette» standpunktet: ønske om grenser som gir maksimalt handlingsrom. Vi har dokumentert dette i stor detalj i boken.
I praksis er dermed strålevernet mot skadevirkningene fra trådløs kommunikasjon overlatt til den enkelte. Og ikke nok med det: Grenseverdiene gjøres nå romsligere for å gi plass til 5G.
«Men dette er jo ikke noe problem», mener mange, «for den menneskeskapte strålingen er ubetydelig i forhold til all den strålingen vi får inn fra verdensrommet!»

Selv svak stråling skader

De tar feil: Strålingen fra verdensrommet er kaotisk. Livet er bygget for å tåle slik kaotisk stråling. I naturen forekommer også små mengder polarisert (ikke-kaotisk) stråling med ørsmå pulser i. Pulsene følger visse mønstre, blant annet gjennom døgnet. De regulerer biosystemenes mange «klokker» på komplekse vis.
Pulsene brukes til navigasjon, de påvirker stoffskiftet og søvnrytmen. Hindres vi i å motta slike pulser, faller kroppens reguleringssystemer fra hverandre, og vi blir syke. Men når slike pulser oppstår utenom mønsteret, for eksempel i værfronter, blir mange «værsyke».
De menneskeskapte polariserte pulsene i trådløs kommunikasjon kommer i tillegg til de naturlige og roter til biologiske reaksjoner. En del reagerer akutt, de færreste av oss merker nok noe, men kroppen settes under press, og en del gir etter over tid.

50 000 5G-satellitter

Oppskyting av #5G-satellitter er i gang. Over 50 000 fra store kommersielle aktører og stater. Meteorologene advarer: Strålingsstøyen fra 5G-satellitter vil sette værvarslingstjenestene mange tiår tilbake. Forskere frykter også for alvorlige forstyrrelser i de globale pulsene livet på Jorden er avhengig av. Fysikere avviser denne frykten og peker på hvor forsvinnende svake satellittene er i forhold til strålingen fra verdensrommet, men de skiller ikke mellom kaotisk og polarisert stråling, slik biosystemene gjør.

Siden 1900 er den samlede strålingen i trådløs-området i byer steget i intensitet rundt 1000 000 000 000 000 000 ganger, og pulsmengden har økt tilsvarende. Med 5G vil styrken og pulsene – og dermed helse- og miljøproblemene som oppstår når biosystemene settes under slikt press – øke. Men ingen kan si eksakt hvordan eller hvor fort det skjer. Rapporter om 70 prosent nedgang i insektbestand er et illevarslende tegn.

Det er i det hele tatt mye som er uforutsigbart ved 5G. Teknologiene er ikke sikkerhetstestet. De settes i drift trass i forskning som har dokumentert betydelige, og skadelige, virkninger både av pulsing, av langvarig svak eksponering, og av de planlagt brukte millimeterbølgene. Strålevernets utsagn om at «det ikke er dokumentert skadevirkninger» og at «vi følger nøye med», framstår med denne bakgrunnen som fordummende. Virkeligheten er at det er ikke dokumentert at 5G er trygt, men at så vel skade som skademekanismer knyttet til 5G er påvist.

Økologisk blindgate

Det er altså ikke Gud som bruker Jorden som klinkekule, slik det heter i sangen, men menneskene som spiller hasard med kloden – med en enorm innsats og utfra svært snevre interesser. Vi stormer inn i en økologisk blindgate i begeistring over muligheten for å se video over alt og alltid, ha «smarte» hjem og selvstyrte biler, ha bank og billetter på mobilen og alltid kunne ta kontakt, enten det er for ren moro eller livsviktig hjelp.
5G er en visjon som realiseres gradvis. Den kan og bør bremses og stanses. Kloden rundt er det byer, partier, politikere og foreninger som allerede har stanset 5G-utrulling inntil det er upartisk dokumentert at 5G er trygt for mennesker og miljø. Det er ikke et urimelig krav.

Hva er alternativene til 5G?

Dersom vi skal unngå alle skadevirkningene fra 5G og fra alt trådløst, må vi avvikle alt trådløst – eller legge svært store restriksjoner på bruken. Men det kan tenkes mange mellomløsninger:
Teknologiutvikling: Det kan utvikles radioteknologier med færre og svakere pulser.

Fiber: Fiberkabler har større kapasitet og er strålefrie. Fiber kan erstatte trådløst, men mangler mobilitet.

LiFi: LiFi er trådløst bredbånd ved hjelp av lys i frekvensområder som ikke er synlige for mennesker. Løsninger er utviklet for bruk i avgrensede lokaler (kontorlandskap, klasserom etc.). Det er foreløpig liten erfaring med helse- og miljøvirkninger, men noen advarsler.

Begrense unødig kommunikasjon: Kommunikasjonsløsninger med mindre unødig overføring.

Avstå fra utviklingen. For eksempel sender en Aidon strømmåler kontinuerlig signaler for å fortelle hvor den er, til tross for at den er skrudd fast på en vegg.
Samfunnsutvikling som gir lavere kommunikasjonsbehov.

Nordhagen er dr.scient, forhenværende seniorforsker ved SINTEF og Telenor Research & Development og seriegründer innen IKT. Flydal er cand.polit. og master i telekomstrategi, forhenværende forsker ved Telenor Research & Development, seniorrådgiver Telenor ASA, universitetslektor NTNU.

Lørdag 25. januar er den globale protestdagen mot 5G. Det var arrangementer flere steder i landet. Se blant annet:

Oslo: bit.ly/stopp5goslo

Trondheim: bit.ly/stopp5gtrondheim

Bergen: bit.ly/stopp5gbergen

Stavanger: bit.ly/stopp5gstavanger

Tønsberg: bit.ly/stopp5gtonsberg

Elverum: bit.ly/stopp5gelverum1