Ban Ki-moon besøker et senter for flyktninger i Italia. FOTO: UN Photo / Rik Bajornas

På flukt gjennom tiden


Non-refoulement – prinsippet om at ingen skal sendes tilbake til land der de risikerer forfølgelse – nevnes ofte når flyktningkrisen diskuteres. Bak fremmedordet finnes et sterkt og virkningsfullt begrep med en lang historie. 

Email: juliagronnevet@gmail.com
Publisert: 2016-07-14

FNs hovedkvarter i Genève, Palais des Nations, er så stort og labyrintisk at da jeg jobbet der i en måneds tid, tok det meg en solid uke å lære meg veien fra møterommet til kantinen. Det føltes tvingende nødvendig å ikke gå seg bort i Palais des Nations, og det var ikke bare fordi jeg hadde så kort lunsjpause. Nei, det var fordi stedet er spøkelsesaktig selv ved høylys dag. Man får følelsen av at om man tar feil sving et sted, kan man ende opp på en tidsreise til 1936. På tross av denne foruroligende følelsen, endte jeg ofte opp nærmest alene i et monumentalt galleri med en uovertruffen utsikt mot Mont Blanc. Hallen kalles «Salle des Pas Perdus» — «De tapte fottrinns hall». Ikke visste jeg at dette er en fransk samlebetegnelse på store ventehaller – jeg tenkte at det henspilte på hvordan Folkeforbundet, hvis hovedkvarter Palais des Nations var bygget for å være, ikke klarte oppgaven det ble stiftet for å gjøre, nemlig forhindre andre verdenskrig.

En etasje under Salle des Pas Perdus ligger et mindre galleri hvor Staffan de Mistura og Jan Egeland i disse dager ofte holder pressekonferanser etter nok et uproduktivt møte mellom partene i krigen i Syria. Det er ubehagelig lett å sammenlikne flyktningkrisen som følge av krigen i Syria med krisen etter første verdenskrig, som var grunnen til at Folkeforbundet ble stiftet og Palais des Nations ble bygget. Ernest Hemingway var en av skribentene som endte opp med å dekke flyktningkrisen som fulgte den krigen: «I en endeløs, ustø kortesje fyller Øst-Trakias kristne befolkning veiene til Makedonia. Marsjkolonnen som krysser Maritza-elven ved Adrianopel, er over tretti kilometer lang. Tretti kilometer med kjerrer som trekkes av kyr, okser og gjørmete vannbøfler; utslitte, vaklende menn, kvinner og barn som bærer tepper over hodene sine der de går blindt bortover i regnet med alt sitt jordiske gods ved siden av seg.» (Fra artikkelen «A Silent, Ghastly Procession», trykket i avisen The Toronto Star den 20. oktober 1922).

Non-refoulement. Siden førmoderne tid har stater hatt avtaler seg imellom om at de ikke driver flyktninger tilbake til det de flykter fra. Kall det et slags medmenneskelig instinkt. «Refouler» er fransk og betyr «tilbakedrive»; det juridiske begrepet for ikke-tilbakedrivelse er «non-refoulement». Begrepet brukes vanligvis i juridisk sammenheng, og av og til i internasjonale møter der det er snakk om flyktninger – og det ble hørt …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal