På Europa-toppen

Nordmenn topper europeisk undersøkelse om antisemittisme: Rekordhøye 40 prosent gir jøder ansvaret for Israels handlinger, tre ganger så mange som i Frankrike. Hver femte nordmann gir jødene skylden for Jesu død. – Urovekkende, sier svensk forsker.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Fortsetter. Denne uka arrangeres jødiske kulturdager i den norske hovedstaden.

Det er blitt økt oppmerksomhet om de over 700 norske jøder som under krigen ble deportert til døden i Hitler-Tysklands nazi-leire ved hjelp av norske politimenn og tjenestemenn. Nærmere halvparten av den jødiske minoriteten ble utryddet under andre verdenskrig, en svært høy andel i europeisk sammenheng.

Nå viser en ny rapport at nordmenn også i 2012 skiller seg negativt ut i europeisk sammenheng. I mars la den New York-baserte organisasjonen Anti-Defamation League, som i over 100 år har arbeidet mot antisemittisme, fram rapporten Attitudes Toward Jews In Ten European Countries. I rapporten sammenliknes antisemittiske holdninger i Norge med holdninger i ni andre europeiske land: Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Italia, Spania, Polen, Østerrike og Ungarn. Ny Tid omtalte før sommeren at hele 58 prosent av alle nordmenn tror at norske jøder er mer lojale overfor Israel enn Norge. Bare i Spania viser ADL en mer tydelig skeptisk holdning.

Men 2012-undersøkelsen har også andre funn som ikke tidligere er omtalt i norske medier. Denne informasjonen er heller ikke er blitt viderebragt til Regjeringen i Holocaustsenterets rapport om antisemittisme i Norge:

Israel-påvirkede holdninger Antall i prosent som svarer «ja», helt eller delvis, på spørsmålet: «Er din holdning overfor jøder påvirket av handlinger utført av staten Israel?» KILDE: ADL.ORG

Hele 39 prosent av alle nordmenn, og på topp i Europa, svarer ja på følgende spørsmål: «Er din oppfatning av jøder påvirket av handlinger utført av staten Israel?» I Frankrike svarer kun 12 prosent det samme, i Storbritannia 23 prosent. Og hele 8 av 10 nordmenn som svarer «ja» på dette spørsmålet, har blitt mer negativ mot jøder generelt på grunn av Israels handlinger. Også her er nordmenn helt i toppen ved å koble en stats politiske handlinger med økt skepsis mot jøder generelt.

Redaksjonsmedlem i den svenske antirasistiske organisasjonen Expo, lærer Jonathan Leman, ser med bekymring på forekomsten av antisemittiske holdninger i det norske samfunnet. ADL-undersøkelsen sammenligner for første gang norske holdninger med andre i Europa.

– Antisemittiske holdninger diskuteres ikke like hyppig i Norge som i Sverige. De samme holdningene går helt klart igjen i Sverige også, men jeg har et inntrykk av at antisemittiske utspill møter mindre motstand i Norge enn i Sverige, sier Jonathan Leman.

Jesus-ansvar

I mai kom rapporten «Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. En rekke tall viser at antisemittiske holdninger er utbredt blant opptil en femtedel av Norge befolkning. Rapporten viste også at de mest anti-jødiske også er mest anti-muslimske og mest skeptiske til andre minoriteter.

I ADL-undersøkelsen kommer det fram at hele 19 prosent av de spurte i Norge, noe som tilsvarer 800.000 voksne nordmenn, mener at «jødene er ansvarlige for Jesus Kristus’ død». Dette er på topp i Vest-Europa, i Frankrike og Tyskland svarer 14 prosent det samme. Kun i katolske Polen og Ungarn, som var styrt av ikke-demokratiske regimer inntil 1990, gir en høyere andel jødene skylden for korsfestelsen.

Også når det kommer til forestillinger om jødisk innflytelse i verden, scorer nordmenn høyt. 21 prosent av nordmenn sier at jøder har for mye innflytelse i businessverden. I Nederland svarer 10 prosent det samme.

Samtidig er nordmenn på Europa-toppen når det gjelder å gi Israel skylden for angrep på jøder i Europa. 56 prosent av nordmenn sier at det er «anti-israelske oppfatninger» som ligger bak volden, kun 19 prosent tror det kan ha noe med «anti-jødiske oppfatninger» å gjøre. I de fleste andre europeiske land ser man motsatt på problemet: I Østerrike sier for eksempel 45 prosent at volden har med «anti-jødiske oppfatninger» å gjøre, mens kun 30 prosent gir Israels politikk skylden.

Leman i Expo poengterer at demokratiet i Norge ikke er truet av anti-jødiske krefter, som enkelte andre europeiske land. Likevel mener han at tallene er foruroligende, da de folkelige fordommene kan være farlige.

Tviler på lojalitet Antall som svarer «ja», helt eller delvis, til dette utsagnet: «Jøder [i mitt land] er mer lojale overfor Israel enn til dette landet.»

– Antisemittisme i Norge, Sverige og andre vestlige land kan ikke sies å være noen parlamentarisk trussel, slik som i Ungarn, der partiet Jobbik har blitt beskyldt for å fremme nazistiske holdninger. Den vest-europeiske formen for antisemittisme er en langt mer folkelig variant, men den kan være vel så farlig som den politiske, sier Leman.

ADL-rapporten slår fast at 23 prosent av spurte nordmenn at «jøder har for mye makt i internasjonale finansmarkeder». 25 prosent sier seg enige i påstanden «jøder snakker for mye om hva som skjedde med dem under Holocaust».

Akkurat på disse spørsmålene kommer Norge ikke verre ut enn andre land.

Nordmenn fornøyd

Leman mener manglende kunnskaper om antisemittismens uttrykk kan være en grunn til at jødemytene lever videre i Norge.

– En ting som er lett å glemme, er at antisemittiske holdninger stadig får nye uttrykk. Antisemittisme er ikke det samme som jødeforfølgelsen under 2. verdenskrig. Man må holde et årvåkent blikk på nye utrykk for antisemittisme, de kommer til uttrykk i stadig nye former. Det er viktig å skille mellom antisemittisme og kritikk av israelsk politikk, dette kan ellers ofte gli inn i hverandre, sier Leman.

ADL-undersøkelsen bekrefter inntrykk fra Gazakrigen i 2009, da både Det jødiske museum i Trondheim og Jødisk Museum i Oslo opplevde at lærere ved norske skoler avlyste kulturbesøk på grunn av krigen.

– Hvis en lærer ikke kan skille mellom antisemittisme og kritikk av staten Israel, kan man jo spørre seg selv om hvor sunt det er at elevene i barne- og ungdomsskolealder læres opp til å tenke i disse baner, sier Leman.

Jesus-ansvar Antall som svarer «ja», helt eller delvis, til dette utsagnet: «Jødene er ansvarlige for Jesus Kristus’ død.»

ADL-undersøkelsen viser også at nordmenn kommer høyt ut når det gjelder å være fornøyd med myndighetenes arbeid for jødiske borgeres sikkerhet: 65 prosent av nordmenn er fornøyd, kun 25 prosent mener regjeringen bør gjøre mer.

Bare i Ungarn, Østerrike, Nederland og Tyskland er folk mindre kritiske til det offentliges arbeid.

– Urovekkende

I Holocaustsenter-rapporten Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter kommer det fram at 20 prosent av sier seg enig i påstanden om at «jøder jobber i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Like mange er enig i at «jøder har for stor innflytelse på verdensøkonomien». Hele 12 prosent vil ha det til at «jødene selv har skylden for å ha blitt forfulgt gjennom historien».

– Resultatene er urovekkende. De tyder på at antisemittiske holdninger og forestillinger forekommer hos ikke ubetydelige deler av den norske befolkningen, sier den svenske forskeren og idéhistorikeren Henrik Bachner til Ny Tid.
Han har i mange år forsket på antisemittiske holdninger i Sverige. Nå er tallene kommet som også kan sette norske holdninger inn i en europeisk kontekst. ■

Kultur mot ukultur

Mandag ble snublestener lagt ned for å minne majoritetsnordmenn om den urett som ikke rammet dem selv.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN (TEKST OG FOTO)

Historieformidling Det blinker idet solen treffer tre brostensformede messingplater nedfelt i fortauet. Vi står utenfor et gult hus omkranset av en frodig hage, på Grefsen i Oslo.

Rundt steinene står mellom 50 og 60 mennesker samlet. Snublestenene, som messingplatene kalles, er tre av ialt 23 minnesmerker som i løpet av september skal legges ned til minne om norske jøder, og andre, som ble drept under Andre verdenskrig.

– Det er lettere å fatte omfanget av Holocaust, og historien til norske jøder, dersom man forestiller seg dem som enkeltmennesker, og ikke som tall. Derfor er det viktig å skape konkrete minner, sier daglig leder for Jødisk Museum i Oslo, Sidsel Levin, til Ny Tid.

Mandag var det familien Feldmanns navn som ble foreviget i fortauet. På denne adressen, i Kapellveien 15 B, bodde den jødiske familien, som flyktet fra Hviterussland til Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Hele familien ble henrettet under andre verdenskrig.

De nye snublestenene markerer også starten på Jødiske kulturdager, som fra 2. til 8. september arrangeres for tredje gang i Norge. Fra 31. august til 2. september arrangerte Det jødiske museet i Trondheim sin kulturfestival. Levin mener kulturarrangementer er et viktig verktøy for å få bukt med antisemittiske holdninger blant norske barn og voksne.

– Ensrettet oppfatning

– Min erfaring er at folk ofte har en ganske ensrettet oppfatning av hva det vil si å være jøde. Det å ha en sterk jødisk identitet, er for eksempel ikke ensbetydende med å være religiøs. Jeg tror det er viktig å vise fram hvor rik og levende den jødiske kulturarven er, både innenfor musikk, litteratur, filosofi, teater og tradisjon, sier Levin.

– Hva tenker du om resultatene fra rapporten til Anti-Defamation League, som Ny Tid presenterer denne uka?

– Dette vitner om at folk vet veldig lite om hvilke tradisjoner vi jøder i Norge er vokst opp med, og om hvilken innsats jøder har gjort for å integrere seg i det norske samfunnet. Israel ble opprettet i 1948, jødene kom til Norge fra 1851.

Kom til Jødisk Museum og se på utstillingen om norske jøders store militære innsats i forsvaret av Norge under krigen, oppfordrer Levin.

Jødisk Museum i Oslo arrangerte jødisk kulturdag for første gang i 2005. Årets tema er «jødisk humor».

– Vi har hatt, og har, et norsk dagligliv som alle andre. Skolebøkene er for dårlig på denne historien, sier Levin. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.09.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL