På bordellets pauserom 

Månedens strømming av dokumentar for abonnenter

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Se hele filmen, klikk her.

Gode filmer baserer seg ofte på relativt enkle, klare og fortrinnsvis også originale ideer, enten de er fiksjonsfilmer eller dokumentarer. Et ypperlig eksempel på dette er den sveitsiske filmen Venusia, regissert av Louise Carrin. Den 35 minutter lange dokumentaren er i sin helhet filmet i et røykerom på en arbeidsplass i Genève, hvor den kun viser en ansatt og hennes sjef i mer eller mindre triviell passiar. I seg selv ikke noe dumt utgangspunkt, men det er først når man legger til at denne arbeidsplassen er et bordell (for øvrig av den formodentlig litt mer «luksuriøse» typen), at ideens styrke og særegenhet blir åpenbar.

Mørkt bakteppe. De to kvinnene er den prostituerte Lena, som opprinnelig er fra et tidligere jugoslavisk land, og Madame Lisa, den sveitsiske bestyreren av stedet – som heter det samme som filmen. Venusia handler dog ikke først og fremst om prostitusjon, som snarere er et konstant tilstedeværende bakteppe. Isteden er filmen en studie av vennskapet mellom de to kvinnene, hvilket også bidrar sterkt til filmens nevnte styrke og særegenhet, samt til dens varme og til dels lune humor.

I tillegg handler det om prokrastineringens edle kunst. Mens de to kvinnene sitter der og diskuterer løst og fast, ringer kunder jevnlig på døra. Dette medfører naturligvis jobb, spesielt for Lena – som er av den arbeidssky typen. Ut av dette oppstår en god del humreverdige øyeblikk, samtidig som man er smertelig klar over hva arbeidet faktisk går ut på, og følgelig aldri føler for å le altfor godt. Men andre ord ligger mye av filmens kraft i denne dynamikken mellom en slags tilforlatelig trivialitet og det bakenforliggende, alvorlige temaet.

Bak fasaden. Virkningsfullt er det også at vi i både konkret og overført betydning tas med på bakrommet, som ikke overraskende er et sted hvor jentene viser seg fra en mer avslappet og privat side. I kontrast til hvordan Lena eksempelvis legger stemmen til et lysere og søtere stemmeleie når hun svarer potensielle kunder på telefon.

Verdt å trekke frem er også Lisas beretning til Lena om hvordan hun for flere år siden ikke ville bli med en mann som tilbød henne penger for sex på en bar, fordi hun ikke likte å bli tatt for å være en simpel gateprostituert – et paradoks de begge ler av. Men som i grunnen også sier mye om hvordan man kan rettferdiggjøre sine handlinger og roller ut fra beslektede alternativer man definerer som verre, og følgelig tar avstand fra.

Spøkefulle spådommer. Lisa er svært klar over Lenas bedagelige personlighet, men trolig på grunn av deres vennskap velger hun å adressere dette hovedsakelig gjennom humoristiske bemerkninger – til tross for at hennes lederstil synes å være av den autoritære sorten. Når Lisa i en av de spøkefulle passiarene tilbyr seg å lese Lenas fremtid, slik at hun slipper å bruke penger på en kostbar spåtjeneste, kommer det påfallende tidlig opp at Lena ønsker å treffe en rik mann – slik at hun ikke trenger å arbeide.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here