Øykrig i ishavet

Få har hørt om den, ingen bor der, men Hans-øya har de siste par ukene skapt heftig politisk strid mellom Canada og Grønland/Danmark.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I et av verdens kaldeste og mest utilgjengelige områder ligger øya Hans i ishavet mellom Grønland og Canada. Den er ubebodd og er kun 1,3 km2. På grønlandsk har den fått navnet Tartupaluk.

Både Canada og Grønland gjør krav på øya. Dens betydning i dag er mest symbolsk, men den globale oppvarmingen har fått knausen opp på det politiske topplan. Tartupaluk kan vise seg å ha strategisk betydning både i forbindelse med kampen om ressursene i Arktis, men det partene særlig synes opptatt av nå, er muligheten for at det om noen år vil være mulig å seile nord for Canada og ut i Stillehavet. For skipstrafikken vil det bety flere ting. Ruten fra Europa til både den nordamerikanske og den russiske stillehavskysten blir kortere. For skipstrafikken betyr det også at de slipper Panama-kanalen som i dag skaper trafikkork. Og en ny rute nord for Canada betyr også at det kan brukes enda større fraktebåter siden Panama-kanalen ikke tar de største skipene.

Vil forhandle

Den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen, som tidligere denne uka møtte Færøyenes og Grønlands statsministere til det årlige riksmøte på Færøyene der Tartupaluk ble diskutert, sier at Danmark og Grønland vil ha Canada til forhandlingsbordet om øya. Han sier at han nå vil ha avsluttet den årelange «flaggkrigen» om den.

– Det er på tide at vi stopper denne flaggkrigen. Det hører ingen steder hjemme i en internasjonal og moderne verden at en slik uenighet får ligge og ulme. Danmark og Canada må kunne finne en fredelig løsning på denne konflikten, sa Anders Fogh Rasmussen.

Krigen om Tartupaluk har pågått siden 1973. Store deler av tiden har uenigheten nærmest vært en hemmelighet og lite diskutert i de to landene. I 1973 ble dagens grense mellom Grønland og Canada notert på kartet, men Tartupaluk ble liggende igjen i et ingenmannsland. Siden har både den canadiske flåten og den danske flåten som er stasjonert på Grønland, hatt årlige ekspedisjoner til Tartupaluk. Det er ikke hvert år det er mulig å komme opp på øya, men når det har vært mulig har en tatt ned det andre landets flagg og plantet sitt eget. I tillegg har danskene lagt igjen akevittflasker på øya, mens canadierne har lagt igjen whiskey. Dette som en hilsen til neste ekspedisjon som skal besøke øya.

Canadisk provokasjon

Krigen blusset opp og ble offentlig kjent da den canadiske forsvarsministeren Bill Graham den 20. juli i år besøkte Tartupaluk. Besøket provoserte både Grønland og Danmark, og den danske utenriksministeren sendte et brev til den canadiske regjeringen der en ga beskjed om at dette var upassende, siden øya er grønlandsk territorium. Samtidig inviterte danskene til en dialog om øyas fremtid.

Det danske forsvaret sendte tidligere denne uken kystvernskipet «Tulugaq» til Tartupaluk for igjen å sette opp et nytt flagg på øya. Denne ekspedisjonen har de gjennomført årlig siden 1988.

Ifølge Anders Fogh Rasmussen har Canada nå kommet med et positivt svar, og at de nå skal finnes en dato der representanter for Grønland og Danmark skal møte representanter for Canada.

Den danske statsministeren er likevel ikke villig til å gi etter for det canadiske kravet. Han slår fast at øya er en del av det danske kongeriket. Han sier at Danmark har sett på øya som grønlandsk lenge før Canada begynte å vise interesse for Tartupaluk.

Forhandlingene om øya starter sannsynligvis samtidig med generalforsamlingen i FN i september. Hvis ikke partene blir enige, vil Danmark be om at en internasjonal mekler løser saken, ellers må den bli avgjort i et internasjonalt forum.

Canada har ikke tenkt å la Anders Fogh Rasmussen avgjøre dagsorden. Ifølge Dan McTeague, som sitter i det canadiske parlamentet og er talsperson for forsvarsministeren, er myndighetene i gang med å samle beviser på at Tartupaluk tilhører Canada.

Han viser blant annet til at Canada under andre verdenskrig hadde en forskningsstasjon på øya. McTeague er ikke direkte imponert over danskene som stadig setter opp nye flagg på øya.

– Et flagg er et flagg. Canada gjør krav på øya uansett hvilke flagg som settes opp, sier Dan McTeague til avisa The Ottawan Citizen.

---
DEL

Legg igjen et svar