Åpning av World Summit of Nobel Peace Laureates i Barcelona 13. november 2015 – bare noen timer før meldingene om terrorangrep i Paris kom.  AFP PHOTO/ JOSEP LAGO

Øye for øye – og verden blir blind


Mahatma Gandhi fikk aldri den Nobels fredspris han burde hatt. Hans lære i ikke-voldelig konflikthåndtering har vært og er til stor inspirasjon for mange, men er akk så lite brukt blant toppolitikere. 

Breines er rådgiver, tidligere visepresident i International PEACE Bureau og tidligere UNESCO-direktør.
Email: i.breines@gmail.com
Publisert: 2016-01-15

Gandhi-sitatet overskriften henspiller på, er relevant for de mange fortvilende situasjonene vi i dag ser rundt oss av hevn og  konfrontasjon. Det synes som om menneskets enorme fortrinn foran andre levende vesener – nemlig vår evne til innsikt, dialog og kommunikasjon – er satt ut av spill i en barnslig sandkasseoppførsel hvor «du slo meg, jeg slår deg» har overtatt for en voksen, fremtidsrettet tenkning. Er menneskeheten kun i sin spede barndom? Risikerer den å forbli der? Har vi latt en fullstendig foreldet og testosteronfylt maskulinitet få råde i internasjonale relasjoner, hvor våpenbruk og trusler ses som en legitim forlengelse og bekreftelse av egne muskler, styrke og makt?
Nyheten om terrorangrepene i Paris den 13. november i fjor kom midt under The World Summit of Nobel Peace Laureates (Nobel Summit) i Barcelona. Den var den 15. i rekken av slike årlige samlinger, hvor individuelle fredsprisvinnerne og nobelorganisasjoner møtes til samråd over et aktuelt tema. Nobel Summit ble etablert av Gorbatsjov med noen av hans nobelprispenger. I år møttes 19 prisvinnere sammen med flere hundre ungdommer fra mange land i en fruktbar diskusjon om migrasjon og humanitet. Jeg representerte International Peace Bureau, som fikk Nobels fredspris i 1910. I samrådets slutterklæring ble det understreket at det nå er enda viktigere å forstå og forholde seg til de grunnleggende årsakene for uroen, usikkerheten og flyktningkrisen i verden. Det ble også advart mot å bruke ugjerningen i Paris til å demonisere flyktninger og muslimer. Måten vi snakker om og nærmer oss andre mennesker på, er et mål på vår egen menneskelighet.

Dette står i kontrast til den umiddelbare reaksjonen fra president Hollande, som sa at Frankrike var i krig og ville benytte alle midler i sin makt for å tilintetgjøre Daesh. Dette er skremmende retorikk fra en militær stormakt med atomvåpen.
Mer krigsretorikk, flere bomber og mer militært personell i området er sannsynligvis nøyaktig hva jihadistene – og militærindustrien – ønsker seg. USA og dets allierte har allerede falt i liknende feller, minst tre ganger siden 11. september 2001, og nå ropes det på mer av det samme. Er det ikke snart på tide å konkludere med at det ikke finnes noen militær løsning på konfliktene, etter så mange mislykkede «intervensjoner,» med massedrap av sivile, tortur, politisk kaos, brudd på sivile rettigheter, radikalisering og økte «tilbakemeldinger» …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)