Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Overvåkningspolitiet

OVERVÅKING / Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Bare i Oslo finnes det 77 personer – med et lønnsbudsjett på millioner kroner på Victoria Terrasse.

I Bergen arbeider det 20 overvåkingsagenter. I Drammen 12. I Trondheim åtte. I Stavanger fem, osv.

Siden 1952 har overvåkingstjenesten i Norge vært ledet av overvåkingssentralen i Oslo. Det er her arkivopplysningene finnes. Det er her hele virksomheten koordineres.  Det er opprettet egne landsdelssentraler for overvåkingstjenesten i Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet og Sørlandet. Hvert distrikt har sin ansvarlige sjef. For f.eks. Vestlandet er dette tidligere sjef for overvåkingspolitiet, Asbjørn Bryhn.

Overvåkingstjenesten arbeider i samarbeid med den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (som stort sett tar seg av sikkerhetsklarering av personell i statsforvaltningen). Det er nedsatt et såkalt «koordineringsutvalg» der representanter for de tre instansene sammen med en embetsmann fra Utenriksdepartementet sitter.

Overvåkingspolitiets virksomhet «kontrolleres» av et offentlig nedsatt kontrollutvalg som i dag består av Margit Tøsdahl (NATO-tilhenger), høyesterettsadvokat J.C. Mellbye (NATO-tilhenger) og Gunnar Hellesen (NATO-tilhenger).

Overvåkingspolitiets såkalte «Sakarkiv» som oppbevares på Victoria Terrasse, inneholder opplysninger om ca. 7500 norske borgere!

Alle «viktige» opplysninger går til NATO-hovedkvarteret i Brüssel.

Sakarkivet er det spesielle arkivet for Norges «indre» fiender – dvs. i overveiende grad personer som motarbeider og er uenige i norsk utenrikspolitikk, f.eks. EEC-motstandere og militærnektere.

Arkivopplysningene ajourføres stadig, og det hele mates fortløpende inn på EDB-bånd. Via fjernskriver og på andre måter går alle «viktige» opplysninger til NATO-hovedkvarteret i Brüssel.

Orientering vil presisere at disse opplysningene – som vi har fra sikre kilder – hverken stammer fra stortingsrepresentant Arne Kielland som har lest den hemmelighetsstemplede del av Mellbye-rapporten, eller programsekretær Stein Ørnhøi som deltok i utformingen av fjernsynets program om overvåkingstjenesten.

«Nødvendig arkiv»

Om «Sakarkivet» sier Mellbye-utvalgets innstilling blant annet: «Et slikt arkiv er nødvendig hvis overvåkingstjenesten skal klare sine oppgaver. Arbeidet med å overvåke den virksomhet som kan true statens sikkerhet, er nemlig et puslespill som gjør det nødvendig å innhente opplysninger fra mange forskjellige hold og gjennom lengre tid. Skal det innsamlede materiale kunne utnyttes må det også kunne registreres for senere bruk».

Overvåkingens andre arkiv – det såkalte Sikkerhetsarkivet – har opplysninger om en kvart million – 250 000 – norske kvinner og menn. Dette er et mindre alvorlig arkiv – blant annet over sikkerhetsklarerte personer innen statsinstitusjoner – for eksempel personer som behandler sikkerhetsgraderte dokumenter. I arkivet finnes opplysninger om familiære forhold, organisasjonsforhold, økonomi, drikkevaner, sykdommer, seksuelle tilbøyeligheter m.v.

I realiteten er altså hundretusener av norske borgere registrert av overvåkingspolitiet. De har navn, politiske sympatier, familieforhold osv. nedtegnet i arkivene på Victoria Terrasse i påkommende tilfelle.

Og alle opplysninger som er «viktige» for NATO, får altså forsvarsorganisasjonen via fjernskriver.

Vi vet også at overvåkingspolitiets sjef, Gunnar Haarstad, to ganger i året deltar på møter i NATO-hovedkvarteret. Nestformann i Stortingets forsvarskomité, Paul Thyness, har også uttalt at han ikke finner det merkelig at NATO får opplysninger fra overvåkingspolitiet.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Hvor er rettssikkerheten?

KOMMENTAR: Siden 11. februar 2023 har Ilaria Salis sittet fengslet i Budapest for drapsforsøk på to militante nynazister. Hun erklærer seg uskyldig. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om 11 års fengsel, 24 år hvis hun ikke tilstår. Hva er det med Ungarn?

Det forbanna kvinnespråket

SEXISME: Da hun døde av kreft i fjor, 51 år gammel, var Michela Murgia blitt et feministikon i Italia. Som forfatter og dramatiker vant hun høythengende priser på 00-tallet før hun begynte å se skrivingen som et instrument for aktivismen. Som journalist og feminist forsto hun virkelig kraften i symbiosen av lyd og skrift. Ord betyr noe, de kan splitte, og de kan smitte.

«Kulturen vår består av knuste steinbiter, men nåtidens sollys faller konstant på dem, og der ligger håp.»

POESI: NY TID presenterer her filippinske Cirilo F. Bautista. Han er en internasjonalist, påvirket av europeisk og amerikansk høymodernisme. For Bautista er det ingen annen måte å forstå den filippinske nåtidens politikk enn ved å gjenfortelle dens historie.

Feministisk utenrikspolitikk – teori og praksis

FEMINISME: I Why the Future of Foreign Policy is Feminist forsøker Kristina Lunz å gi feministisk utenrikspolitikk et konkret innhold. Sverige, Canada, Tyskland, Frankrike og Mexico har innført sin egen feministiske utenrikspolitikk. Men det er ingen automatikk mellom økt kvinnelig representasjon og bedrede forhold for kvinner generelt.

Skamløs kunnskapsrikdom

TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.

Var Dag Hammarskjöld homofil?

FILM: Hammarskjölds humor, dramatikk, varme, aksjonisme, sinne, ironi, møter med presse og ungdom, hans åndelig og sjelelig grubling danner uendelig rike og fascinerende muligheter som regissør Per Fly bare unntaksvis berører i denne nye filmen.

Postkolonial og maktkritisk

HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.