– Overvåkerne må overvåkes

De hemmelige tjenestene bør vurdere hvordan de bruker ressursene, sier Siri Hall Arnøy i SV.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– I forbindelse med den ransbølgen som har vært i Norge den siste tiden, og som vi har sett eksempler på så sent som i denne uken, så har det vært nevnt at ranerne sitter inne med svært gode kunnskaper om de stedene de raner. Det kan se ut til at ranerne ofte ligger et skritt foran politiet. Er det på tide å gi politiet videre overvåkingsfullmakter?

– Nei! Vi kan godt diskutere konkrete henvendelser fra politiet, men vi kan ikke gi politiet flere fullmakter uten videre. Når det for eksempel gjelder ranet mot Munch-museet der maleriene Madonna og Skrik ble tatt, så opplever jeg ikke at det er fullmakter som mangler. Problemet er ikke manglende fullmakter, men at det ikke har vært brukt nok ressurser til sikring av maleriene og museet.

– Hvordan skal politiet sammen med de hemmelige tjenestene kunne gjøre jobben sin med dagens ressurser?

– Politiet har hatt flere tunge saker enn vanlig dette året, i tillegg til at de har vært gjennom en stor omorganiseringsprosess. Jeg tror vi må ta en grundig gjennomgang av ressurssituasjonen til politiet dersom vi skal sikre at politiet både har mulighet til å løse disse sakene og samtidig at de har nok ressurser til å ivareta vanlige folks sikkerhet, alternativet er en Securitas-filial i hver kommune. Men det betyr ikke at vi skal godta at disse sakene forsøkes brukt som brekkstang for nye overvåkningsmetoder. Videre synes jeg overvåkningspolitiet må spørre seg om ressursene brukes riktig.

– Dette handler også om hvordan politiet og de hemmelige tjenestene organiserer sine oppgaver. Det har blant annet ikke vært mangel på ressurser når det gjelder å overvåke demonstranter fra venstresida i forbindelse med toppmøter i Oslo. Ett eksempel er den ekstreme ressursbruken i forbindelse med møtet som Verdensbanken hadde for et par år siden. Politiet kunne spurt seg selv om det er riktig å bruke store ressurser på å finne ut av hvem som har tenkt å delta i en lovlig og fredelig demonstrasjon. Både politiet og de hemmelige tjenestene må ha et realistisk trusselbilde å forholde seg til.

– Hva bør gjøres for å hindre at sensitive opplysninger tilflyter personer som ikke bør få disse. Dette kan gjelde både kriminelle miljøer i Norge, eller spionasje fra andre land mot norske enkeltpersoner og bedrifter som en ser ved blant annet Echelon-systemet?

– Overvåkingspolitiet må først og fremst ha bedre kunnskaper om det som skjer på norsk jord. Risør-saken fra 2003 viste at overvåkingspolitiet i den aktuelle saken handlet raskt og riktig. Det var en fremmed makts hemmelige tjenester som opererte på norsk jord. Dette ble stoppet, og det viser at PST i den aktuelle saken var bevisst på kravet om nasjonal kontroll og hva det innebærer i forbindelse med at slik aktivitet utføres av en samarbeidende tjeneste.

– I denne sammenhengen kommer vi inn på at det har blitt enklere å spionere på både personer, bygninger og ikke minst data. Er norsk lovgivning på dette området tilstrekkelig?

– Norsk lovgivning er klar på dette området. Utfordringen er å sikre at vi har en fungerende kontroll med overvåkerne. Vi har nå et godt fungerende system med EOS-utvalget, Stortingets utvalg for kontroll med de hemmelige tjenestene, så lenge vi sikrer at de har nok ressurser. De skal nå få styrket sitt sekretariat med en stilling slik at de blant annet kan få bedre kompetanse innenfor informasjonsteknologi og overvåkning.

– Det som vi kanskje ikke har vært flinke nok til, er å kontrollere det som utenlandske tjenester driver med av overvåking i Norge. Hittil har kontrollen vært særlig rettet mot våre egne hemmelige tjenester, men jeg tror at vi også bør fokusere på hva våre allierte driver med av overvåking mot nordmenn og norske bedrifter, eller hva de bruker norsk jord til i forbindelse med sin overvåking av andre nasjoner. Her tenker jeg særlig på de radar- og overvåkingsanleggene som finnes på norsk jord og som drives sammen med våre allierte.

EUs Echelon-rapport, og den seneste utviklingen der EU har valgt å satse på å komme med mottiltak mot det verdensomspennende amerikanske overvåkingssystemet Echelon, bør kanskje få oss til å vurdere denne trusselen nærmere. I første omgang bør vi få undersøkt hva som eventuelt rammer Norge i forbindelse med Echelon. En ting er om dette systemet overvåker Norge, noe annet er om dette systemet bruker norske radarer og overvåkingssystemer. Det er i så fall brudd på norsk lov, og vi bør gjøre det vi kan for å stoppe denne overvåkingen. Norge må også ta et klart standpunkt til Echelon internasjonalt.

– EU jobber nå med å sikre egne bedrifter og borgere mot den spionasjen og avlyttingen som Echelon utgjør. Bør Norge følge EU her?

– Ja, det er klart at vi må få klarhet i hva denne overvåkingen innebærer. Og om Echelon er i strid med norsk lov. Vi har ikke noe valg. Vi er forpliktet til å sikre våre egne borgere, og det gjør vi så godt vi kan. Her kommer EOS-utvalget igjen inn i bildet. De har en viktig jobb å gjøre her.

– Myndighetene står i skjæringsfeltet mellom stadig større vekt på terrorbekjempelse og internasjonal sikkerhet på den ene siden, og ønsket om å ivareta rettsstaten og menneskerettighetene på den andre siden. Hvordan skal vi ivareta de sunne verdiene her?

– Vi må stå imot alle angrep på rettsstaten og menneskerettighetene. Vi må diskutere metoder i forbindelse med overvåking. Det viktigste er at vi tar vare på rettsstaten, og vektlegger at det ikke dreier seg om å innskrenke de rettighetene vi har, men å sikre dem.

Vi må ha et klart standpunkt mot de som ønsker å bruke enhver anledning til å gi overvåkningspolitiet friere hender på bekostning av personvernet. Vi bør også være forsiktige med hva slags metoder politiet kan bruke i sin jobb.

– Jeg synes ikke EUs valg av løsning på konflikten om Echelon er den ideelle. De velger å bruke store ressurser til å svare USA med ny teknologi. Jeg mener at vi ikke skal la oss rive med i et overvåkingskappløp, slik EU og USA tydeligvis er i gang med nå.

– Du har tidligere påpekt at EOS-utvalget har antydet at Norge har uklare regler om personopplysninger. Er Norge inne i farlig farvann her?

– Jeg skulle ønske at Stortinget reagerte raskt når EOS-utvalget påpeker at det kan være uklare norske regler på dette området. Det som jeg ser som en utfordring her er hvordan de hemmelige tjenestene bruker de personopplysningene de sitter inne med. Hvordan skal disse opplysningene overleveres andre allierte tjenester, og hvilke krav skal vi stille til slik utlevering? Vi har klare regler når vi sier at vi ikke utleverer en person til et annet land hvis vedkommende risikerer dødsstraff i dette landet. Vi bør ha samme holdning til de opplysningene vi overleverer til USA og Israel. Begge disse landene har vist at de har en politikk som tillater at det brukes tortur mot fanger. Norge bør ikke utlevere verken personer eller opplysninger som bidrar til at USA og Israel kan bruke denne informasjonen til å tvinge frem opplysninger fra andre.

– Hvordan kan vi sikre at folk har tillit til de hemmelige tjenestene?

– Det kan vi kun hvis vi har et system der kontrollen er så god at den sikrer demokratiet. Det krever blant annet et EOS-utvalg som har mulighet til å utføre kontrollen, og et Storting som er villig til å handle når det kreves i disse sakene.

---
DEL

Legg igjen et svar