Overrasket hvis det finnes en strategi

– Det vil overraske hvis myndighetene har en strategi for hvordan man skal støtte opposisjonen i Iran, sier NUPI-forsker.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Henrik Thune, forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), tviler på at norske myndigheter har nedfelt en klar strategi for hvordan man skal støtte opposisjonens kamp mot presteregimet i Iran.

– Det vil overraske hvis det fantes en slik strategi. Men hvis så skulle være, så ville ikke det blitt utbasunert på UDs hjemmesider eller i media, og det er jo Jageland den første til å vite, sier Thune.

Han påpeker at det her finnes et skille mellom amerikansk og europeisk politikk.

– Europeisk politikk har vært dialog med regimet med sikte på politiske reformer og bedring av menneskerettighetene i landet. Dette har også vært norsk politikk. USA har på sin side hatt regimeendring i Iran som uttalt mål, forklarer Thune.

Men forholdet til Iran har ikke bare vært enkelt for USA. Stormaktens dype bekymring for Irans muligheter til å skaffe seg atomvåpen skaper spenninger selv inn i Bush-administrasjonen.

– Konservative krefter i administrasjonen jobber for eksempel for å øke støtten til iranske opposisjonsgrupper, og har kjempet for å fjerne det iranske Muhjahedin fra USAs terrorliste. Samtidig er USA redd for at for mye press på regimet kan gjøre forholdene verre for opposisjonen og undergrave et mulig sammenbrudd av det iranske regime, forklarer Thune.

Resultatet er at USA enn så lenge har løftet opp Syria på dagsorden og lar Europa prøve ut sin dialoglinje overfor Iran. Presteregimet vet imidlertid veldig godt hva USAs langsiktige mål er.

– Noe av tankegangen er at den eneste måten man kan hindre en amerikansk invasjon på, er å avskrekke USA. Atomvåpen er et slikt virkemiddel, sier Thune, som mener at de nykonservative i USA tar feil når de hevder at det er en direkte sammenheng mellom dagens begrensete politiske reformer i deler av Midtøsten og invasjonen av Irak.

– Til nå skyldes reformene direkte internasjonalt press mot den politiske eliten i Egypt og Saudi-Arabia. Og Libanon er en historie for seg. Men ingen kan selvsagt utelukke at utviklingen i Irak kan komme til å få effekt, og også i Iran, sier Thune.

– Det eneste landet som hittil kan sies så ha vunnet på Irak-krigen, er Iran gjennom sin økte innflytelse etter at sjiamuslimene ble valgets vinnere, sier NUPI-forskeren.

---
DEL

Legg igjen et svar