– Overraskende balansert

Var pressedekningen av Gaza-krigen balansert og nøytral? Eller er det meningsløst å snakke om balanse og nøytralitet i dekningen av krig?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med unntak av noen mindre brudd på våpenhvilen har krigshandlingene på Gazastripen tatt slutt, og journalister har igjen sluppet inn på det okkuperte området. Siden Israel i praksis plomberte området mens krigshandlingene pågikk, har det inntil nylig vært svært utfordrende for utenlandske journalister å dekke krigen. De ble stort sett stående på israelsk område uten tilgang til sivilbefolkningen i Gaza. Dermed ble de to norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse, som befant seg på et sykehus i Gaza by, i svært stor grad brukt av norsk og internasjonal presse.

Også norske journalister ble nødt til å dekke krigen fra langt hold, men Torbjørn Røe Isaksen, førstekandidat for Telemark Høyre og redaktør i tidsskriftet Minerva, mener likevel at norsk presse hadde en balansert dekning av krigen.

– Jeg synes pressen var overraskende balansert når konflikten først var i gang og brakte historier også om den israelske sivilbefolkningens lidelser. Det var også positivt at pressen selv diskuterte bruken av de norske legene som analytikere fremfor bare øyenvitner, sier han.

Men Røe Isaksen mener at norsk presse ofte har et fastlåst bilde av hvem som er overgriper og offer.

– Pressen lener seg i stor grad på en fast mal i konflikten – Israel som overgriper, palestinerne og Hamas som ofre – uten at bakgrunnen problematiseres. Jeg er enig i mye av kritikken mot Israel, men synes det er underkommunisert at Hamas nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere og spiller russisk rullett med den palestinske sivilbefolkningen, sier Røe Isaksen.

– Selvsagt ikke balanserte

Tidligere kulturminister og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland er nå kirkeverge i Oslo. Hun mener at det er vanskelig å gi balansert dekning av en slik krig.

– Alle inntrykk media gir oss er overveldende. Selvsagt er de ikke balanserte, hvem kan være det midt i krigen? Jeg har lyst til å gi honnør til Sissel Wold og Odd Karsten Tveit i NRK for gode reportasjer. Det er sikkert mange andre jeg kunne ha trukket fram, men nevner disse spesielt fordi de, spesielt Tveit, i visse miljøer har hatt ord på seg for å være svært så ubalanserte.

I etterkant av krigen på Gazastripen kom Fremskrittspartiets formann Siv Jensen med ramsalt kritikk av medienes bruk av legene Mads Gilbert og Erik Fosse som kilder. Svarstad Haugland ser derimot ikke på dette som spesielt problematisk.

– Jeg beundrer alle frivillige, uavhengig av politisk farge, som reiser ned og gjør en innsats for de sårede. Det som burde plage Siv Jensen mer enn at Gilbert og Fosse refererer det de opplever, er at det er ingen med Frp-sympati som ofrer liv og helse i solidaritet med utsatte grupper. Kanskje eksisterer de, men jeg har ikke hørt eller lest om dem. Det burde også plage henne at journalister ikke slapp inn i Gaza for å referere det de så, sier hun.

Nøytralitet?

I midten av januar presenterte analysebyrået Retriever en rapport hvor det ble hevdet at 80 prosent av den norske medieomtalen av Gaza-krigen kunne karakteriseres som nøytral, mens 15 prosent var «propalestinsk» og fem prosent «proisraelsk». Dersom et innslag tok til orde for at én av partene hadde et større ansvar enn den andre, ble det kategorisert som tendensiøst.

Leder av Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen, er provosert over metoden, og mener Retrievers undersøkelse åpner for en debatt om nøytralitetsbegrepet.

– Jeg mener undersøkelsen til Retriever bidrar til å tåkelegge og fjerne fokus fra fakta i saken. Den viser en totalt manglende forståelse av hva som har skjedd i Gaza. Når én part faktisk har mer ansvar enn den andre, kan det ikke være ubalansert å påpeke det. Det er ingenting ved Hamas’ rakettangrep som gir Israel rett til å gå utover humanitærretten, noe ingen kan bestride at Israel har gjort, sier Tronsmoen.

Hun påpeker at israelske regjeringskilder til stadighet kom til orde i pressen, mens Hamas-lederskapet var fraværende. Dermed blir også kildebruken et element i spørsmålet om balansert dekning.

– Skal man ta utgangpunkt i at det er to parter som kriger – Israel og Hamas – og så tenke at det balanserte er at disse partene kommer like mye til orde? Det kunne være et naturlig mål. I så fall er norsk dekning ubalansert i favør av Israel. Mens Tzipi Livni og talspersoner fra den israelske hæren får uttale seg i alle nyhetssendinger, har jeg totalt bare sett en liten håndfull intervjuer med Hamas-representanter, sier hun.

Leserombud i Bergens Tidende, Terje Angelshaug, mener det er vanskelig å svare på om dekningen av krigen var balansert, men påpeker at norske journalister ofte lener seg mot venstresiden.

– En rekke undersøkelser har vist at flertallet av norske journalister sympatiserer med partier på venstresiden. I disse partiene er støtten til palestinerne svært sterk. Sannsynligvis er situasjonen den samme blant flertallet av norske journalister – også nyhetsjournalister som dekker Midtøsten-konflikten, sier han.

---
DEL