Overmennesket Pippi

Det opprinnelige Pippi Langstrømpe-manuset ble avvist av Bonniers i 1944, men er nå utgitt som egen bok.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[barnebokhistorie] I et middagsselskap hjemme hos Olof Lagercrantz en vårdag i 1966 skrøt forlagssjefen Gerard Bonnier av at det var han selv som hadde refusert Pippi-manuset som i 1944 kom til Bonniers Barnbibliotek. Den ukjente og litt nervøse borddamen som fikk gleden av å høre om denne handlekraften, var Ulla Lundquist, som i 1979 skulle komme til å ta doktorgraden på en avhandling om Pippi Langstrømpe. Da Lundquist i første halvdel av 1970-tallet bestemte seg for dette prosjektet, fikk hun uventet drahjelp av Astrid Lindgren selv: Det maskinskrevne originalmanuset var intakt og til utlån!

På midten av 1970-tallet kontaktet Lindquist Gerard Bonnier igjen. Men da var minnet om middagsselskapet hos Lagercrantz’ visket ut. «Njae, inte var det han själv som tillskyndade refusen, nej, det måste ha varit någon på barnboksredaktionen.» Æres den som æres bør!

Vilje til makt

Nå har orginalmanuset omsider blitt utgitt, med Lundquists utfyllende kommentarer. Dette opprinnelige Pippi-manuskriptet ble skrevet før Astrid Lindgrens debut med Britt-Mari lättar sitt hjärta (1944). Det ble sendt til Bonniers 27. april 1944 med et vedlagt brev som begynner slik: «Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt.

Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet.

Hos Bertrand Russell (Uppfostran för livet, sid. 85) läser jag, att det förnämsta instinktiva draget i barndomen är begäret att bli vuxen eller kanske rättare viljan til makt, och att det normala barnet i fantasien hänger sig at föreställningar, som innebära vilja till makt.»

En barnebokstjerne som får et slikt fødselsvedlegg lar seg selvfølgelig ikke stanse av opportunistiske forlagssjefer eller sendrektige barnebokredaksjoner. 9. august purret Lindgren på forlaget: «Härmed får jag i all vänlighet efterhöra, hur lång tid det egentligen tar att få en bok refuserad på Edert v. förlag.» 20. september fikk hun et avslag fullt av standardfraser (utgivelsesplanen for både 1945 og 1946 var allerede fastlagt, «och att redan nu binda oss för 1947, det vill vi inte»).

Slemmere Pippi

Det endte med at Lindgren bearbeidet manus, sendte det til Rabén & Sjögrens barnbokspristävling, vant førsteprisen, og fikk boken utgitt året etter.

Selv om rammen og historiene stort sett er de samme, er det stor forskjell i stil og tonefall på Ur-Pippi, som Rabén & Sjögrens i dag kaller originalmanuset, og den trykte versjonen som tok svenske barn med storm i 1945. Ikke minst ble selve Pippi-skikkelsen vesentlig endret. Ur-Pippi er adskillig mer bardus enn den Pippi som så dagens lys. Ur-Pippi ber aldri om unnskyldning og viser færre følelser. Hun er grovere i munnen. Hun kjefter også mer enn den «offisielle» Pippi. Og hun lirer av seg masser av nonsensvers, og er på mange måter en klovn.

Ur-Pippi hilser Tommy og Annika på denne måten: «Kära små rutiga barn!», og etablerer umiddelbart en forskjell og avstand mellom seg og de «rutete» (streite) barna. Fortelleren gjør likedan: «Tommy och Annika, de rara små barnen, gick naturligtvis i skolan». I den trykte versjonen er den innskutte bisetningen borte. Der gjøres dessuten Pippi mer menneskelig ved at vi får høre om hennes pappa, negerkongen, og mammaen som er engel i himmelen. Hun har tross alt foreldre, selv om de ikke er hos og med henne.

Ur-Pippi er visserligen mer übermensch: Vi får vite mindre om hennes bakgrunn, hun markerer avstand mellom seg og alle andre, og hun er satirisk og mer voldelig – attpåtil mot voksne! Etter episoden i andre kapitel, hvor ekle Ove (Bengt i den norske versjonen) blir slengt opp i et tre, kommer nemlig Oves pappa (en åndsfrende av Harry Potters onkel) og forsøker å gjenopprette sønnens ære ved å gi Pippi en kraftig lusing.

Men Pippi bare ser rolig på ham før hun resolutt tar tak i hans meget store nese; og så promenerer hun resolutt med Oves pappa på slep i solskinnet: «Stora starka farbröder ska inte slå små värnlösa flickor. Om du känner, att du måste slåss, så kan du ta og damma på Ove då och då. Han behøver det», forteller hun beroligende. Og tilslutt: «Tack för en förtjusande promenad … Vi gör om det på torsdag, tycker du inte.»

Denne rebelske og arrogante Pippi blir i Lindgrens bearbeidede versjon mindre voldelig, mer følsom, og mer fylt av naturlig barnlig uskyld. Med det paradoksale resultat at den Pippi vi kjenner faktisk kan virke mer overlegen enn den spydige og retoriske Ur-Pippi. Reaksjonene uteble uansett ikke: I et stormangrep på Pippi Långstrump i Aftonbladet 18. august 1946 skrev pedagogikkprofessoren John Landquist: «Intet normalt barn äter upp en hel tårta på ett kafferep eller går barfota på strösocker … Men bådadera påminner om en sinnessjuks fantasi eller om sjukliga tvångsföreställningar.» Det var vel like greit at han ikke fikk lest originalmanuset.

Stilendringer

Den reviderte og utgitte Pippi-boken inneholder også mange stilistiske endringer, og de fleste av disse må sies å være forbedringer: Fortellertempo og rytme tilpasses i større grad handlingen, og vanskelige abstrakte substantiv erstattes av verbalkonstruksjoner. Pippis språk er modereres fra en kronglete, litt kanselliaktig, ironisk stil, til et mye mer direkte og barnevennlig språk: «- Utmärkt, förträffligt, förslaget godkännes, sa Pippi,» blir i den trykte versjonen kun: «- Kör i vind, sa Pippi.»

Hvis Ur-Pippi hadde blitt utgitt, er det et spørsmål om hun ville ha blitt like høyt elsket av verdens barn. En del saftige og morsomme episoder forsvant dessverre ut, men Pippi ble snillere, mer omtenksom og mer generøs.

Ur-Pippi utgis på norsk av Damm 30. oktober.

---
DEL