Overkontroll kan føre til radikalisering

Regjeringens måltall for utvisning av ulovlige innvandrere i Norge har ført til flere og mer omfattende utlendingskontroller – også av norske borgere. Nå frykter flere at kontrollene kan føre til økt radikalisering blant ungdom. 

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Flere norske organisasjoner rapporterer om en økning i antall henvendelser fra mennesker som utsettes for hyppige og ubehagelige utlendingskontroller på gaten i Oslo. En av dem er Jonathan Arevalo fra Colombia. Han var på vei fra leiligheten sin på Grønland i Oslo mot Oslo Sentralstasjon da to sivilkledde politimenn stoppet ham og ba ham vise frem passet sitt.
«Siden jeg ikke snakker engelsk, skjønte jeg ikke hva de sa. Men jeg ba dem identifisere seg, for jeg skjønte at de var politi. I Colombia er vi vant til at politiet kan opptre fiendtlig, så jeg inntok en litt defensiv holdning. De ba meg vise identifikasjon og pass, men det hadde jeg ikke med – jeg hadde fått beskjed om at det ikke var nødvendig å ha med seg identitetspapirer omkring,» forteller Arevalo til Ny Tid når vi møter ham og tre av vennene hans på en kafé i Oslo. «Da fulgte politiet meg hjem, samtidig som de stilte spørsmål om når jeg skulle reise tilbake og om jeg hadde returbillett. Da vi kom frem til leiligheten, ble de med inn. Jeg viste pass og ble bedt om å vise returbillett,» forteller Arevalo. Fra august til november i år var han og vennene på utveksling i Norge med Latin-Amerikagruppene (LAG) fra Colombia.
Etter kontrollen kom Arevalo seg omsider til Jernbanetorget for å treffe vennene fra utvekslingsmiljøet. Mens de sto og pratet og diskuterte det som hadde skjedd, kom en kvinne og en mann i sivile klær bort til dem. Også disse viste seg å være fra politiet.
«Vi snakker hverken norsk eller engelsk, og skjønte ikke hva de sa. Én i følget snakket litt norsk, og fikk greie på at de ville se passene våre. De hadde vi ikke med. Vi ble stående i 30 minutter og forsøke å forklare oss. Til slutt kom det en tredje sivilkledd betjent, som foreslo at alle skulle dra hjem til hver enkelt av oss for å sjekke dokumentene,» forteller Arevalo. «Det hele opplevdes veldig rart. Rundturen i politibilen tok omtrent én og en halv time. Det som kjentes aller verst, var at de beholdt dokumentene våre til vi var ferdige med hele opplegget. Det var stressende og frustrerende – de tok bilder av dokumentene, og sendte dem frem og tilbake. Vi skjønte ikke hva som skjedde,» forteller Arevalo, som opplevde hendelsen som svært ubehagelig.
Han er overrasket over måten de ble behandlet på, og sier til Ny Tid at han ser på dette som et uttrykk for dobbeltmoral.
«Jeg synes dette sier noe om holdningen blant norsk politi. Vi ble møtt med rasisme. Vi har snakket mye om at Norge er en fredsnasjon, et land som ønsker å skape fred i verden. Men holdningen vi møtte hos politiet, reflekterte på ingen måte disse verdiene. Vi fikk ikke vite hva vi var anklaget for, eller hvorfor vi måtte sitte der», sier Arevalo.
Har dere opplevd slike ting før?
«Nei, men vi har sett og lagt merke til at politiet er i gatebildet på denne typen oppdrag. Torsdag forrige uke sto det uniformert og bevæpnet politi på Grønland. Politiet i Colombia har små skytevåpen – de vi så her, hadde store geværer. Opptrappingen kommer nok av den økte flyktningstrømmen fra Syria, at det kommer mange innvandrere til Norge på én gang,» tror Arevalo.
Han forteller at han nå vil tenke seg om to ganger før han besøker Norge igjen.
«Politiet i Colombia diskriminerer også, på bakgrunn av fattigdom eller andre ting. Men å bli diskriminert for hudfarge? Det har jeg aldri opplevd før,» sier Arevalo.

Flere kontroller. Det å bli stoppet i utlendingskontroller av politiet er langt fra noe som bare rammer turister. Leder for Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon, kjenner til utallige eksempler på nordmenn med mørk hudfarge som jevnlig stoppes i kontroller. Verst er det hvis man bor eller ferdes på feil sted. Siden OMOD ikke tar imot formelle klager, har ikke de Leon noen konkrete tall å vise til, men han mener å se en økning av antallet personer som blir kontrollert. «Det verste er at man ikke har noen bevis på det man sier, det er som regel snakk om to eller tre politimenn som anholder deg alene, og kontrollen blir ofte ikke registrert. Ofte foretas kontrollene dessuten på en måte som oppleves uhøflig og ydmykende for den som blir kontrollert,» sier de Leon. Han tror økningen kan være knyttet til Regjeringens måltall på 7800 utvisninger av ulovlige innvandrere i Norge innen utgangen av 2015. I oktober uttalte leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad at «måltallene er så høye at det styrer hele virksomheten, noe som fører til at måltallene blir viktigere enn de politifaglige vurderingene».
Ny Tid har snakket med flere som er bosatt i Norge og jevnlig utsettes for utledningskontroller av politiet på gaten. Ingen har imidlertid ønsket å stå frem med sine historier. De Leon kjenner til flere eksempler der omgivelsene motsetter seg at vedkommende som føler seg utsatt for rasisme, skal klage.

«Erfaringene mange norske ungdommer med mørk hud har, kan ikke og må ikke ignoreres, slik de blir nå.»

Radikalisering. De Leon har selv opplevd å bli stoppet av politiet ved flere anledninger. «Jeg var en av flere som startet OMOD på grunn av disse kontrollene. En gang da jeg bodde på Tøyen og ble stoppet, tok jeg frem universitetslegitimasjonen min og fortalte at jeg het Oddvar – og ble tatt med til politistasjonen. Jeg husker også at det ble foretatt hyppige kontroller da jeg var ung. Det at folk blir stoppet på gaten er på ingen måte noen nyhet – mediene har skrevet mye om dette tidligere. Det som er forskjellen nå, er at vi har en statsråd som maksimerer en krise og hausser opp politiets rolle. Det er et problem,» sier de Leon.
«I politiets kontrollvirksomhet ligger det et stort radikaliseringspotensial. Politiet må opptre profesjonelt, legitimere seg og forklare folk hvorfor de blir stoppet. Vi har tatt opp med Stortinget at vi ønsker en ordning der man får en kvittering når man blir kontrollert, sånn at personen som stoppes kan vise til kvitteringen dersom han eller hun stoppes igjen.

Rasisme avfeies. Thomas Prestø er grunnlegger og leder av dansegruppen Tabanka Ensemble, og var i årene 2005–2007 også leder for organisasjonen African Youth in Norway (AYIN). Prestø har vært engasjert i arbeid med ungdom og mot rasisme i snart 20 år, og kjenner til flere eksempler på ungdommer med norsk bakgrunn og mørk hudfarge som stadig stoppes av politiet i utlendingskontroller. Han har selv opplevd å bli stoppet både i knivkontroller på Grønland, ved utlendingskontroller på flyplassen og på kveldstid på Majorstuen. «Å bli overkontrollert og spurt om man hører hjemme her av væpnet politi i uniform, kan absolutt bidra til en følelse av utenforskap,» mener Prestø.
Denne høsten har Tabanka Ensemble fremført danseforestillingen Rhythm, Roots & Revolution for 4000 ungdomsskoleelever i Norge. Forestillingen tar for seg rasisme, diskriminering, identitet, tilhørighet, arv og håp. I den forbindelse har Prestø og de andre medlemmene i ensemblet fått flere henvendelser fra unge mennesker som har erfaring med rasisme.
«Mye av det som som går igjen, er en frustrasjon over systemet – at de som opplever slike ting, ikke blir tatt på alvor.
Han forteller at måtene folk opplever rasisme på, har vært stabil de siste årene, men at innholdet i rasismen har endret seg.
«Det nye vi har sett i årene etter terrorangrepene den 11. september 2001, er kombinasjonen av islamforakt og rasisme. Kulturell rasisme i seg selv er ikke noe nytt – rasisme har alltid også innebåret angrep på kulturen og religionen til dem som rammes, og ikke bare hudfarge. Men islamforakten har økt. I dag ser vi for eksempel at både kristne nigerianere og ghanesere som før bare opplevde afroforakt, nå opplever islamforakt i tillegg. For mange har det å være mørk i huden blitt ensbetydende med å være muslim, noe som tydelig reflekteres i kommentarfeltene på nettet. Det reflekteres også i opplevelsene til unge afrikanere som har kommet i media. Det er tydelig at vi som samfunn ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til en muslim med blå øyne og blondt hår. Å være mørk har liksom blitt et ’islamsk utseende’. Vi opplever også at det har vært mer rasisme etter 22. juli 2011. Vi snakker mye med ungdommer som er mørke i huden om disse opplevelsene,» forteller Prestø.
Han frykter at nedprioriteringen av arbeid mot rasisme kan føre til at flere ungdommer lar seg rekruttere til radikale og voldelige bevegelser.
«Jeg har jobbet med flere ungdommer som har blitt radikalisert i voldelig retning. I 2005, da Erna Solberg var kommunalminister, var vi i AYIN blant de første som tok opp dette problemet. Vi observerte at ungdom ble radikalisert inn i voldelige miljøer, fordi vi som samfunn er for dårlige til å håndtere spørsmål om identitet, tilhørighet og rasisme. Da fikk vi beskjed om at vi overdrev,» forteller Prestø. «Det er skremmende at politikere ikke er klar over at det finnes rasisme i Norge. Det har vært en økning i hatvoldsaker og hatprat som har nådd mediene. Twitterkampanjen med emneknaggen ’norskrasisme’ synliggjorde også et skred av vitnesbyrd. Likevel ser vi lite eller intet fokus på dette. Tar vi land som England og Frankrike som eksempel, ser vi at opplevelsen av ikke å bli hørt, ikke å ha noe talerør, har bidratt til de polariserte tilstandene der. En følelse av utrygghet hos ungdom danner rekrutteringsgrunnlag til ’gjenger’, som en overlevelsesstrategi for å føle seg trygg. All ungdom, også minoritetsungdom, må få mulighet til å bygge opp en bærekraftig identitet. Det er en kjepphest for Prestø, som tar til orde for et konkret samarbeid på tvers av ulike departementer.
«En bærekraftig identitet betyr i praksis at måten du opplever og ser deg selv på, måten du ønsker å bli sett på, og måten du opplever å bli sett på, i stor grad sammenfaller. La oss ta en fiktiv, somalisk gutt: Hvis han ønsker å se på seg selv som en ressurs for det norske samfunnet – i hvilken grad opplever han å bli sett på som dette? Hvor får han tilbakemeldinger om at han er en ressurs for samfunnet? Dette er veldig relevant, fordi en skjør identitetsopplevelse er en av grunnene til at ungdom kan være sårbare for radikalisering,» avslutter Prestø.

Nei til kvitteringssystem. Ny Tid har vært i kontakt med Justisdepartementet, som forteller at det ikke er aktuelt å opprette en kvitteringsordning for utlendingskontroller. På spørsmål om antallet utlendingskontroller har økt i 2015, svarer kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Andreas Bondevik: «Justis- og beredskapsdepartementet har bedt politiet intensivere personkontrollen i grensenære områder. Dette vil gi bedre oversikt og kontroll over hvem som oppholder seg i landet. Intensivert territorialkontroll av personer i grensenære områder ble primært innført for å ha bedre oversikt og kontroll over hvem som kommer til landet.  Vi utelukker imidlertid ikke at dette kan ha medført at man har avdekket at personer uten lovlig opphold har hatt opphold i landet, og dermed sørget for uttransport av disse – noe som igjen bidrar til å nå måltallet,» sier Bondevik.

---
DEL