Overgriper og offer

Filmfestivalen HRHW: Som 15-åring blir Omar Khadr tatt til fange av amerikanerne etter en skuddveksling i Afghanistan. Det er starten på en lang periode med tortur. I Guantanamo’s Child kastes et kritisk søkelys på Omars situasjon.

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

Guantanamo’s Child: Omar Khadr
Regi: Patrick Reed og Michelle Shephard

Mot slutten av Vietnamkrigen lager filmkollektivet Winterfilm dokumentaren Winter Soldier (1972): en besindig observasjon av den såkalte Wintersoldier-etterforskningen i 1971, en medieevent der amerikanske krigsveteraner fikk fortelle om krigsforbrytelser begått under Vietnamkrigen. Soldatenes vitnesbyrd forteller om indoktrinering og psykisk nedbryting under treningsperioden før de ble sendt til Vietnam. Vi får vite om en systematisk dehumanisering av fienden (via en dehumanisering av dem selv) som førte til at mange soldater behandlet vietnamesere som objekter.
Soldatene forteller om selvopplevde erfaringer: barn som ble skutt fordi de var til bry; krigsfanger som ble kastet ut av helikoptre i luften; kropper som ble skåret opp og tømt for innvoller; kvinner som ble voldtatt; landsbyer som ble massakrert. Vi får denne informasjonen mens vi ser på intense og klaustrofobiske nærbilder av soldatenes ansikter. De kornete svart/hvitt-bildene betoner det usentimentale og direkte i de verbale skildringene, det umiddelbare og nakne i de selvutleverende ansiktene; filmen vektlegger ikke blod eller patos, men den moralske katastrofen. Det er nærmest uutholdelig. Winter Soldier er som en slags talking-heads-versjon av Franciso Goyas Los Desastres de la Guerra (1810–20), og er umulig å glemme.
I dokumentaren Guantanamo’s Child: Omar Khadr (Patrick Reed og Michelle Shephard, 2015) forsøker man å vise amerikanske overgrep utført under den nyere «krigen mot terror». Nærmere bestemt tar filmen for seg den omfattende torturen og rettsforfølgelsen av en ung krigsfange ved navn Omar Khadr. Som 15-åring ble han tatt som fange etter å ha drept en amerikansk soldat under en kraftig skuddveksling i Khost, en by øst i Afghanistan.
At Omars far angivelig hadde forbindelser til Al Qaida, samt funnet av videoopptak som viste Omar plante veibomber planlagt for amerikanske tropper, førte til at han ble ansett som en farlig terrorist – og ikke bare som en gutt som beskyttet seg i krig. I dokumentaren møter vi Omar under en rettssak i Canada (der han ble født). Han befinner seg i en paradoksal situasjon: Skal han si seg skyldig i drapet på en amerikansk soldat og dermed sone en fengselsstraff (inkludert husarrest) i Canada, eller skal han si seg uskyldig og bli værende i torturkammeret på Cuba?

Ideologiens tortur. Filmens hovedpersoner er Omars nåværende forsvarer, Omars tidligere torturist og Omar selv. Vi ser dem i nærbilder mens de forteller om sine erfaringer. Omar erklærer at han ikke kjempet mot de amerikanske soldatene på grunn av ideologiske overbevisninger, men fordi han var blitt fortalt at landet var invadert av fremmede styrker. Advokaten og den tidligere torturistens vitnemål befester inntrykket av at unggutten Omar ble offer for en amerikansk ideologi snarere enn å representere en terroristideologi. Som Geoffrey O’Brian, tidligere leder for Counter Intelligence i Canadian Security Intelligence Service (CSIS), sier det i dokumentaren: «Jeg mener Omar Khadr ble del av et utilsiktet tap i en ’post 9/11-verden’.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.