Overbelastet barn

Uten voksne til å holde orden på hverdagslivet deres tar en ung jente på seg ansvaret som familiens overhode.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Communion

Anna Zamecka

Polen

Ola er 14 år gammel, og overhode for familien. Hun strever med uoverkommelige oppgaver, blant dem det å ta vare på Nikodem – den autistiske broren, som lever i sin egen verden. Hun holder også et visst oppsyn med den alkoholiserte faren deres, som er glad i dem, men ute av stand til å håndtere virkeligheten. Olas største ønske er at moren skal komme hjem igjen til familien. Men moren bor sammen med en annen mann, som hun dessuten har fått barn med. Nikodems kommende kommunion – «den første nattverd», en viktig overgangsrite i et fromt, katolsk Polen – synes å være den perfekte anledningen til å samle familien, og legge grunnlaget for at hun skal kunne vende tilbake.

Trettifem dager. Anna Zameckas debutfilm har vunnet mange priser, inkludert European Film Award for beste dokumentarfilm og Critics Week Award i Locarno, der filmen hadde sin verdenspremiere. Opptakene ble gjort i løpet av 35 dager fordelt på et år, og denne filmatisk modne historien byr på atmosfære og poesi. Zamecka har i et intervju med Filmmaker Magazine fortalt at Olas situasjon finner en resonansbunn i hennes egen barndom, og at filmen vekker dypt personlige følelser.

Kameraet følger Ola og Nikodems dagligliv i den trange leiligheten deres, en times kjøring utenfor Warszawa. Leiligheten er for liten og økonomien skral, men det verste er savnet av en voksen som kan holde orden på familiens liv. Ola gjør så godt hun kan, og ser ut til å klare brasene, men innser ikke at hun påtar seg for mye ansvar.

Ola og Nikodem sprenger bildet av det ideelle katolske samfunnet, bestående av dydige og gudfryktige familier.

Filmspråket i Communion minner om uavhengig europeisk film: det omfavner skjønnheten, uten å romantisere Olas kamp. Historien drives fremover av empati isteden for fordømmelse, selv om samfunnets sviktende støtte til disse barna er åpenbar. Fraværet av bebreidelse, Olas beundringsverdige evne til å gjennomføre sin rolle og intimiteten i historien gjør filmen tidløs, hinsides grensene for fortellingen. Communion er ikke et smertefullt portrett av Olas kamp i en dysfunksjonell verden, men en utforsking av hennes verden, med sine gleder og mangler.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.