Øst-Europa klar til å gå inn i fremtiden

Slovenia og Estland står frem som vinnerne når EU utvides med ti nye land, mens de store nye medlemslandene vil slite betydelig mer, mener eksperter Ny Tid har snakket med.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Mine landsmenn vil ikke ha dårlig betalte jobber i Vest-Europa, det er de for stolte til. Det er den estiske politikeren Eiki Berg som kommer med uttalelsen. Eiki Berg har i dag plass som estisk observatør i EU-parlamentet i den kristelig-demokratiske gruppen. Han er klinkende klar når vi spør om estere vil valfarte til Vest-Europa og Norge etter 1. mai når Estland blir fullgyldig medlem av EU.

– Estere vil ikke søke etter dårlig betalte jobber i vest. IT-nørder, finansfolk og andre eksperter vil reise ut. De drar til USA, Australia eller Hongkong. De drar ikke til EU-land med økonomisk stagnasjon, sier Eiki Berg.

Han er et godt eksempel på de unge fremstormende esterne som har overtatt styringen av hjemlandet. Lederen av det estiske utenriksdepartementet er en 26 år ung kvinne som ble ansatt direkte fra universitetsstudiene for et års tid siden. Landets statsminister tilhører alderseliten blant de som styrer Estland i dag. Han er 35 år. Selv er Eiki Berg blant de gamle unge med sine 34 år.

Han tror nok at en rekke sykepleiere, leger og annet helsepersonell kan tenkes å prøve lykken i vest fordi lønnen er så mye høyere i vest.

– EU-medlemskapet vil ikke bety noen hjerneflukt fra Estland. De som ville reise har allerede gjort det siden det ikke har vært noe hinder å reise til vesten siden tidlig på nittitallet, slår Eiki Berg fast.

Optimistisk

Når EU om en uke får ti nye medlemsland vil de mindre landene fremstå som vinnere, mens de store landene vil komme til å slite med den nye virkeligheten, mener Karsten Stæhr.

Han er økonom og er for tiden gjesteforeleser ved Tartu Universitetet i Estland. Han har i en årrekke jobbet med Øst-Europa, blant annet for Norges Bank.

– Jeg er ganske optimistisk på vegne av de nye medlemslandene i EU. Det er ikke noe som tilsier at de ikke vil klare seg. Men det er klart det vil være forskjell fra land til land. Noen vil klare seg bedre og raskere tilpasse seg Vest-Europa, mens andre vil trenge mer tid før alt er på plass.

Kartsen Stæhr tror at det blir en noe tyngre hverdag for de fire store landene Polen, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia, enn for Slovenia og de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen. Utvidelsen omfatter også Kypros og Malta.

– Av de fire store ser det ut at Slovakia er i den mest positive utviklingen, mens de andre sliter. De fire små ser ut til å klare EU-medlemskapet med glans, mener Karsten Stæhr.

– De store landene har muligvis ikke følt det samme presset på seg til å følge de kravene som både EU og den nye verden har krevd. De har liksom følt at de er store nok til ikke å ta innover seg alt som kommer fra utlandet, sier Karsten Stæhr, som mener at de fire store har noe å lære av de fire små.

– Estland og Slovenia ser ut til å bli de store vinnerne i forbindelse med utvidelsen av EU østover. Og ikke langt etter får vi de to andre baltiske statene. De fire har vist en voldsom entusiasme for å bygge landet etter murens fall. Jeg tror at grunnen til det er at de mindre landene har følt at de nå fikk en sjanse de ikke kunne la gå fra seg. I tillegg hadde de nok de gamle imperiene pustende i nakken, sier Karsten Stæhr.

– De fire små har bevist at de kan klare seg selv, og de har greid å få unna redselen for at imperiene igjen skulle sluke dem. EU oppfattes i denne sammenhengen ikke som noen trussel, sier Stæhr.

Han forteller om historikeren som tidlig på syttitallet mistet muligheten for å forske og undervise fordi han upassende holdninger ifølge myndighetene. I stedet ble han sendt ut for å passe kyllinger, en jobb han måtte fortsette med helt frem til murens fall. Da Karsten stæhr spurte ham om det hadde vært verdt å gå imot myndighetene den gang, svarte den gamle historikeren.

– Vi er på vei inn i EU, og selv NATO har ønsket oss velkomne. Vi har fått mer enn det vi kunne drømme om, sa den gamle historikeren.

Karsten Stæhr er ikke en av de som tror at vi vil se mange som reiser vestover, og tror slett ikke på noen permanent utvandring fra Øst-Europa.

– Øst-Europeerne liker sine hjemland som de fleste av oss. De har ikke mer lyst til å flytte til utlandet enn alle andre, sier Karsten Stæhr.

En ny undersøkelse av utreiselysten til østeuropeerne og tyrkerne viser også at svært få østeuropeere har lyst til eller noe ønske om å flytte til Vest-Europa. Tyrkere derimot viser i betydelig større grad at de ønsker å flytte til EU-landene.

Dyktige

Karsten Stæhr sier at undersøkelsen viser tydelig at østeuropeere ikke har noen store planer om å flytte fra hjemlandet.

– Men det finnes yrker der det kan være sterke økonomiske grunner til at folk velger å reise. Et eksempel er estiske helsearbeidere som ønsker å dra utenlands i en periode. En norsk tannlegelønn frister helt klar en estisk tannlege, sier Karsten Stæhr.

For vesteuropeere vil det være et stort pluss om østeuropeiske tannleger, leger og annet helsepersonell fant veien vestover. De gamle østblokklandene har svært høy kvalitet på sine utdannelser innen denne sektoren. Karsten Stæhr som har erfaringer med helsevesenet fra blant annet Danmark, Norge og Estland sier at han ikke er i tvil om hvor han foretrekker å få sine tenner behandlet. Han bytter ikke sin estiske tannlege ut med norske og danske.

– Men myndighetene er klar over faren for at de mister høytutdannet folk i helsesektoren. Derfor har et land som Estland satt i gang med en plan for hvordan de skal få opp de estiske lønnene slik at det ikke skal fristes å flytte til utlandet på grunn av lønnsnivået.

Både Karsten Stæhr og NUPI-forsker Per Bottolf Maurseth tror at lønnsfosrkjellene mellom øst og vest kan få flere østeuropeere til å prøve lykken i Vest-Europa.

I den estiske hovedstaten Tallinn kan en tannlege tjene rundt 4000 norsk kroner i måneden. Det vil derfor ikke være noe rart i at det vil lokke med en jobb i Oslo til 5-10 ganger denne lønnen.

– Jeg tror at mange østeuropeere vil søke mot vest på grunn av de ekstreme lønnsforskjellene, sier Per Botolf Maurseth.

Ledighet

Et fellestrekk ved de fleste nye medlemslandene i EU er at de har høy ledighet og at denne ledigheten er skeivt fordelt i det enkelte landet. Det er vanlig at det er mangel på arbeidskraft i hovedstedene i områdene rundt disse byene, mens det er ekstrem høy ledighet ute på landet og i de små byene.

Per Botolf Maurseth sier at det ikke er interessant nok for folk flest å flytte dra distriktene og inn til hovedstatsområdene.

– Det er større sannsynlighet for at de søker til jobber i vest som er langt bedre betalt enn det de kan få i hjemlandet.

Karsten Stæhr påpeker at mens lønnen i Tallinn kan være dobbelt så høy som i universitetsbyen Tartu kan, så vil en lønn i Norge som er fem ganger eller kanskje ti ganger så høy være langt mer interessant.

– Jeg tror at mange estere og østeuropeere vil si ja til å jobbe på et fiskemottak i Stamsund i Lofoten eller i Gamvik i Finnmark. Muligheten for å tjene mange penger på kort tid lokker, mener Per Botolf Maurseth.

Men østeuropeerne vil ikke flytte permanent til Vest-Europa, tror både Eiki Berg og Karsten Stæhr.

Jobbformidling

Mens Eiki Berg viser til den nasjonale stoltheten som ligger i esterne, mener Karsten Stæhr at det ligger i kulturen. Østeuropeerne vil ikke flytte med hele sin familie når de får en jobb i vesten.

– Jeg regner med at østeuropeerne vil finne løsninger som ligner på det portugisere fikk da de ble med i EU. Det vil si en eller annen form for utleiing av arbeidskraft til bestemte oppgaver i begrensede perioder, sier Stæhr.

Det finnes ikke i dag noen arbeidsformidling av østeuropeisk arbeidskraft slik portugiserner hadde da de kom inn, men dette regner Stæhr med vil komme på plass raskt.

– De vil finne fornuftig løsning der en får en formidler av arbeidskraft som sørger for å skaffe arbeidskraften, få den frem til oppdragsgiver, og deretter sørge for at disse kommer tilbake til hjemlandet etter endt oppdrag, sier Stæhr, og legger til at østeuropeeren gjerne vil ut og tjene penger.

– Men da reiser han eller hun alene og lar familien bli igjen i hjemlandet. De trives hjemme og vil tilbake, sier Karsten Stæhr og viser til et eksempel.

– En av mine studenter har fått mulighet til å studere ved universitetet i Kiel i Tyskland. Hun har mulighet til å ta en tre-årig doktorgrad i Kiel, og jeg har oppfordret henne til å bli i Kiel i tre år. Men hun har et sterkt ønske om å komme tilbake til Estland etter et år, sier Stæhr.

Privatiseringene

Da muren raste og de gamle østblokklandene skulle klare seg selv i en ny verden valgte de til dels svært ulike løsninger. Det var enorme behov for en restrukturering av hele samfunnet.

Privatisering av statlige selskaper ble et gjennomgående tema. Men landene valgte ulike modeller. For eksempel valgte Tsjekkia en løsning der de delte ut kuponger til hele befolkningen. Kuponger folket kunne innløse i aksjer i statsselskaper eller sette i investeringsfond. I Polen valgte de å selge alt ut til høyest bydende. Staten tok inn pengene og folket fikk ikke direkte noen nytte av disse salgene.

Per Botolf Maurseth har studert det som skjedde i Tsjekkia.

– Den tsjekkiske privatiseringen var vellykket. De valgte en modell der hele folket fikk sin del av privatiseringen. Denne muligheten har mange brukte til å sikre sin egen fremtid. Selv om disse folkeaksjene i dag i stor grad er samlet på noen få eiere, så mener jeg at det var et vellykket prosjekt.

Karsten Stæhr fremhever også Tsjekkia som et godt eksempel blant de store nye medlemslandene.

– Situasjonen i Polen derimot har vært og er kaotisk. De valgte en modell der alt skulle privatiseres raskest mulig, og de fikk utenlandsk kapital inn som kjøpte det meste.

Penger fra EU

Under forhandlingene om medlemskap var EU svært opptatt av å unngå den greske syken. Et begrep som brukes etter erfaringene fra da Hellas ble medlem av EU. EU var mest av alt opptatt av å få Hellas inn for å hindre et nytt militærregime i landet. Dette resulterte i at Hellas ikke på noen måte var klart til å tre inn i dette medlemskapet. Myndighetene hadde ikke et system som fungerte. Resultatet ble at EU sendte penger i stor stil til landet, som i stedet for å bruke disse til å gjennomføre og videreføre reformer, brukte pengene til å døyve de problemene som en hadde.

– Det er fremdeles noen som er redde for at det samme kan skje med landene i Øst-Europa, når pengene begynner å komme fra Brussel. Selv er jeg ikke så skeptisk. Landene har gjennomført reformer og har tilpasset seg kravene fra EU. Pengene fra Brussel vil bli brukt til å sikre de reformene som er i gang, sier Karsten Stæhr.

Igjen fremhever han de små landene som eksemplariske.

– De fire små, og særlig Estland og Slovenia, har løst budsjettproblemene, de har en åpen økonomi og liten gjeld. Estland har for eksempel kuttet antallet bønder fra 120.000 til 15.000. Dermed slipper de å falle for fristelsen å bruke store summer til å holde liv i et landbruk som ikke er konkurransedyktig.

– Ser vi derimot til Polen så er jeg mer skeptisk til hvordan de vil takle pengestrømmen fra EU. De har valgt å holde kunstig liv i landbruket og kullindustrien. Begge næringene skulle ha vært reformert for lenge siden. Men sterke krefter har hindret politikerne i å gjøre noe. Resultatet er en kullindustri som koster langt mer enn den produserer. Polakkene burde importert gass, og lagt ned kullindustrien. Det samme gjelder med landbruket. Der har en valgt å opprettholde alt for mange bruk. Disse to næringene vil sluke enorme mengder ressurser fra den polske stat i fremtiden, sier Karsten Stæhr.

Alle vinner

Per Botolf Maurseth sier at resultatet av østutvidelsen er avhengig av hvor flinke landene blir til å følge regelverket.

– Selv om Slovenia, Estland og kanskje Slovakia kan fremheves som de som vil vinne mest på medlemskapet, så vil de andre nye medlemslandene ikke bli noen tapere. Tapere i denne sammenhengen er lands som Romania, Bulgaria og Rest-Jugoslavia. De kom ikke med i denne runden, mener Per Botolf Maurseth.

---
DEL

Legg igjen et svar