Oslo strammer inn på fritt skolevalg

Høyresiden led nederlag, men elevene jubler over at bystyret i Oslo strammer inn på fritt skolevalg-ordningen i hovedstaden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fritt skolevalg, altså at elevene på grunnlag av karakterer kan velge hvilken skole de skal gå på, har vært en av Høyres skolepolitiske fanesaker både i hovedstaden og ellers i landet. Nå setter bystyreflertallet i Oslo foten ned for å videreføre ordningen i dagens form: Partiene på venstresiden, Ap, SV og RV, har fått med seg KrF på en modell der halvparten av skoleplassene tildeles elever i nærområdet, mens den andre halvparten tildeles etter søking på grunnlag av karakterer. Vedtaket som ble gjort forrige uke skjedde etter at et flertall av skolene ga uttrykk for at den gamle ordningen ikke fungerer bra nok.

Fornøyd

Blant de som er fornøyd med den nye ordningen, er Elevorganisasjonen i Oslo:

– Vi mener at med tall som viser at bare 30 prosent av elevene får førstevalget sitt oppfylt når de begynner på videregående er for dårlig. Her må et nytt system prøves ut, sier leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Jan Christian Vestre, til Ny Tid.

Elevorganisasjonen i Oslo har i lang tid vært pådrivere for å få endret inntakssystemet, og føler nå at de har lykkes. På enkelte skoler har det blitt en opphopning av elever som ikke har gode nok karakterer, og det mener organisasjonen er en svært uheldig situasjon.

Derfor mener de at en kombinasjonsmodell kan være med på og skape et større mangfold på skolene. Det fører til bedre læringsnivå, mener de, der de elevene med bedre skoleprestasjoner kan være med å dra de svakere elevene opp på et høyere nivå.

– Med det nye systemet vil det også bli en større trivsel blant elevene samtidig som det vil bli et bedre miljø, sier Vestre.

– Mister motivasjonen

Det er Høyres Britt Andreassen, ikke enig i: – Det vil øke karakterpresset på elevene betraktelig, samtidig som ungdomskoleelevene i større grad enn tidligere mister motivasjonen for å jobbe, fordi de likevel kommer inn på en skole i nærmiljøet, sier Andreassen. Hun mener at man heller burte opprettholdt dagens system, men gjøre noe slik at skoler som ikke er så populære vil bli det. Som eksempel nevner hun Stovner videregående skole, der har de snudd en negativ trend ved å tilby elevene hver sin PC, samt muligheten til å ta andre året i London. Andreassen legger til at skolene ville fått støtte til dette.

Leder i kultur- og utdanningskomiteen, SVs Kari Pahle, sier til Ny Tid at hun føler at SV sammen med de andre venstresidepartiene, KrF, utdanningsforbundet og elevorganisasjonen har vunnet en stor seier. Da saken var oppe til høring i Oslo var det også flertall blant de spurte skolene om å forandre inntakssystemet til videregående.

– Da Høyre innførte systemet med fritt skolevalg i 1998 dannet de også disse A- og B-skolene. Men det har de siste årene gått mer på myter enn på fakta hvilke skoler som er A-skoler og hvilke som er B-skoler, sier hun til Ny Tid.

– Kombinasjonssystemet er en mer rettferdig løsning enn det inntakssystemet vi har i dag, med et såkalt fritt skolevalg, avslutter hun.

Elever og lærere enige

De fleste ungdommer Ny Tid har snakket med mener at Oslo trenger en forandring av inntakssystemet til den videregående skolen. Det virker som ungdommen selv er lei lange reiseveier som ikke er selvvalgt, de ønsker en utjevning av fremmedspråklige og etnisk norske fordelt jevnt på de forskjellige skolene, og ikke minst en mer rettferdig skolehverdag der ingen blir mobbet for at de går på en skole med et dårlig rykte.

På Sogn videregående i Oslo møter vi en jentegjeng som var på vei for å spise. De mener at det absolutt høres ut som en god idé å forandre inntakssystemet i Oslo: – Inntakssystemet i Oslo er det noe galt med, det burte absolutt være en deling der 50 prosent kommer inn på karakterer mens det er 50 prosent som kommer inn i forhold til hvor man bor hen, sier Kine.

– Det er teit at man får en delt situasjon med såkalte A- og B-skoler, når det ikke er jevnere fordelt. Alle fra vestkanten går jo på Fagerborg og Katta, mens vi som er fra østkanten ofte blir plassert på skoler som dette.

Jentene legger til at de trives, men det spørs litt hvilket miljø man havner i. De synes det er teit at Norges største yrkesskole blir sett på som en slags gettoskole av folk som ikke selv er elever der.

– Folk er flinke til å dømme hvordan person man er, etter hvilken skole man går på. Det er ikke så ille her som folk skal ha det til, sier jentene.

Stein G Bush har vært lærer ved skolen i 30 år, og sier til Ny Tid at han trives godt: – Men det finnes jo noen som burte gått i barnehagen i stedet for på skolen.

Han skulle ønske at elevene hadde vært litt jevnere fordelt, og mener at en bedre fordeling også av elevene som ønsker en yrkesfaglig utdanning kunne vært med på å jevne ut, og forbedre miljøet på de forskjellige skolene.

– Det kunne vært med på å minske forskjellen på A- og B-skoler, sier Bush. Han tror grunnen til at det er at flere fra vestkanten som havner på skoler som Fagerborg og Katta er at de ønsker en akademisk utdanning, og at det da er naturlig for dem å gå på skoler som tilbyr det.

– Sogn har et bedre rykte en mange vil ha det til. Det er 1500 elever på Sogn, og da er det naturlig at man får litt konflikter, sier Bush.

Mer til B-skolene

Da Ny Tid snakket med en førsteklasse på Oslo Katedralskole var det delte meninger om fritt skolevalg. Noen mente fritt skolevalg er bra, fordi man da har mulighet til å skifte miljø etter ti år på skolebenken med de samme vennene.

De mente også at det hadde vært bedre om skolene startet å innformere om videregående utdanning allerede i 8. klasse på ungdomskolen. Da ville elevene allerede fra første stund være klar over at det er viktig å jobbe på skolen.

Men flertallet av elevene mente allikevel dette med en kombinasjon hørtes ut som en god idé: – Vi med gode karakterer kommer jo inn der vi vil uansett, dette er et tilbud til elevene med svakere skoleprestasjoner. En ting elevene i klasse 1F var enige om, var at det ville finnes A- og B-skoler uansett hvordan inntakssystemet er. De mente det hadde vært bedre om skoler som blir sett på som B-skoler fikk mer ressurser, slik at de kunne hjulpet svake elever til å heve seg til et høyere nivå, mens de på såkalte A-skoler ikke er så avhengige av ekstraressurser, som flere lærere og flere klasserom.

---
DEL

Legg igjen et svar