Orientering: Ved Kennedys død

Medfølelse og avsky er ord som går igjen i kommentarene til attentatet på Robert Kennedy. Vår USA-vennlige presse er full av medfølelse med senatoren og hans familie, og den hykler Ikke. Dens avsky for det som har skjedd, er dyp og ekte.
Kjell Cordtsen
Cordsen var tidligere redaktør av Orientering, og med ved navneskiftet til Ny Tid i 1975.
Email: kjellcordtsen@gmail.com
Publisert: 01.06.2018

8. juni 1968

Og dette er vel og bra. Men det forundrer oss stadig en smule at denne avsky aldri vendes mot det amerikanske samfunn. Tvert imot har pressen gjennom alle år applaudert når dette USA med dets idealer og økonomiske system skulle påføres andre mennesker – om nødvendig med vold. Den har talt om frihet og demokrati. Men bak demokratiets ferniss skjuler det seg enorme maktkonsentrasjoner og motsetninger mellom de mektige og de avmektige. Det har vi fått høre mindre om. Landgangen i Libanon, invasjonene i Guatemala og San Domingo, angrepene på Cuba og Vietnam, ble alltid forklart med at det skjedde i frihetens og demokratiets interesse. Status quo, de uutholdelige økonomiske og sosiale forhold i Asia, Latin-Amerika og USA selv, er også vold. Men disse kontinentenes fattigdom danner samtidig grunnlaget for Vestens rikdom. Et økonomisk maktapparat med hundretusener av soldater, fly og tanks holder dem nede i antikommunismens misbrukte navn.

Det amerikanske samfunn, dets politiske makt og økonomiske struktur, er med andre ord basert på vold – og det i et omfang som først nå er i ferd med å gå opp for verden. Og enda forundrer man seg over at det forekommer private voldshandlinger i dette samfunn hvor volden har vært institusjonalisert og idealisert i generasjoner. President Johnson på sin side har nedsatt en komité som skal analysere årsakene til den økende grad av voldsbruk i USA. Vi må skape en ny holdning, sa presidenten. Men kan en slik komité avskaffe motsetningene i det amerikanske samfunn? Er USAs krise i dag et spørsmål om holdninger eller er det et spørsmål om de motsetninger og det samfunn som skaper disse holdningene?

Det går opp for stadig flere at det er USA selv det er noe i veien med – et samfunn der Lloyds snart ikke tør forsikre politikere på linje med eller til venstre for Gunnar Garbo. Vi tror ikke lenger på en president som kan overøse nasjonen med krokodilletårer over ett menneskes liv, mens han samtidig bærer ansvaret for mord på titusener av fattige asiater.

Anført av majoren i Morgenbladet og stimulert av brølet fra underoffiserene i Verdens Gang har vår hjemlige presse lagt opp til en kampanje mot «venstre-fascisme» og det den kaller voldsforherligelse på venstre fløy. Men hvem er det som benytter seg av vold? Hvor finner man voldsmentaliteten? Hva forteller navnelisten John F. Kennedy, Rudi Dutschke, Martin Luther King, og nå Robert Kennedy? Vi tror disse navnene samt titusener av navnløse vietnamesere sier nok om hvorfra skuddene kommer.

En verden lytter i sorg til budskapet om Robert Kennedys død, og det er grunn til å sørge. Men det er også grunn til å reagere mot en stemning som manifesterer seg i VGs og president Johnsons humanitetsideal: Intet er så verdifullt som ett menneskeliv, intet er mer likegyldig enn titusener av menneskers liv.

Vi kan sørge med de sørgende, men vi kan heller ikke unnlate å se mordet på Robert Kennedy i sin fulle og dypt alvorlige politiske sammenheng.

NY TID gjør oppmerksom på dokumentarserien
som for tiden sendes på Netflix om Robert Kennedy.

Kommentarer