Orientering september 2015


Flyktninger som IKKE får hjelp 19. januar 1957 (i forbindelse med oppstanden i Ungarn på senhøsten 1956) Av Chr. C. Gleditsch Nordmenns hjelp til ungarske flyktninger viser at vi er i stand til å hjelpe folk som er i nød, hvis vi virkelig vil, og vi er vel alle glade for at ungarerne, som er i […]

Email: linefausko@gmail.com
Publisert: 2015-09-16

Flyktninger som IKKE får hjelp
19. januar 1957 (i forbindelse med oppstanden i Ungarn på senhøsten 1956)
Av Chr. C. Gleditsch

Nordmenns hjelp til ungarske flyktninger viser at vi er i stand til å hjelpe folk som er i nød, hvis vi virkelig vil, og vi er vel alle glade for at ungarerne, som er i en fortvilet situasjon, kan få litt hjelp fra vårt lille land.
Men samtidig er det noe uhyre forstemmende ved det vi er vitne til, for den som har sett andre folk bli terrorisert i årevis av européere, uten at vi gjør noen verdens ting for å hjelpe.
Straks våre aviser forteller at ungarske flyktninger er i nød på grunn av Sovjet-samveldets politikk, lykkes det å samle inn millioner, og det skaffes hjem og utdannelse til ungarsk ungdom i vårt land.
I Algerie har undertrykkelsen av den arabisk-berbiske befolkning (f. t. ca. 90 prosent av landets innbyggere) foregått i generasjoner, og i de siste år har landet vært hjemsøkt av en blodig, hensynsløs krig. I løpet av få år er tallet på drepte algerianere kommet opp i et sekssifret tall, og de fleste av disse drepte er våpenløse menn, kvinner og barn, som er skutt ned som «suspekte», drept under «straffeaksjoner», rasering av landsbyer og innfødtes bydeler, og ved andre former for terror. I européernes fengsler i Algerie blir innfødte i alle aldre torturert med de mest infame og motbydelige metoder.
Store deler av den algerianske befolkning er på flukt, uten å ha noe sted å flykte til. De eier ingen ting. De har ingen ting å komme tilbake til. Mange av dem er ensomme barn. Ingen européiske land tilbyr dem hjelp.
De ungarske flyktninger har det vondt, ganske sikkert. Men de har vanligvis ordentlige klær på kroppen. De fleste har litt penger, og mange har også andre verdier med seg.
De algerianske flyktninger er ikke bare uten en franc i lommen, de har ofte heller ikke noen lomme de kunne hatt penger i. Skal en hjelpe et algeriansk flyktningebarn, må en først gi det klær på kroppen. Og en må ofte være forsiktig når en gir det mat, det kan være så utsultet at organismen ikke klarer påkjenningen av kraftig kost (vanlig vesteuropéisk hverdagskost).
Ungarernes lidelser er tross alt ikke verre enn at de fleste av oss kan fatte og forstå dem. Algerianernes lidelser er derimot noe så uendelig fjernt fra alt hva vi har sett, at de er ufattelige for de fleste. Men Algerie hører til Vest-Europas grenseland, og menneskene der angår oss like meget …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal