Orientering: Den svarte revolusjon

USAs makthavere vet at ghetto-oppstandene en dag vil utvikle seg til et regulært opprør. Med utgangspunkt i den såkalte McCarran-loven har de planlagt en rekke interneringsleire – regulære konsentrasjonsleire – hvor de kan plassere fiender av systemet.
Den svarte revolusjon
Memphis, Tennessee, borgerrettsforkjempere demonstrerer med "I am a man". 29. Mars, 1968.
Avatar
Email: bill@nytid.no
Publisert: 01.06.2018

18. mai 1968

Årsakene til at det svarte og det hvite Amerika fører krig mot hverandre er historiske, vi skal derfor hoppe over dem, og i steden beskjeftige oss med de foreliggende resultater.

I denne korte artikkelen er det umulig for meg å gi en fullstendig belysning av mitt emne, hvordan kan de svarte overleve, de svartes krigsstrategi, stilt overfor rasemord og de amerikanske militære og industrielle kompleksers kampstrategi. Jeg skal konsentrere meg om de mindre romantiske trekk ved geriljakrigen i storbyene.

Amerikanske konsentrasjonsleire

I 1950, under McCarthys terrorvelde, ble McCarran-loven vedtatt. Korea-krigen var i full gang. Denne lovens hensikt var å kunne bringe til taushet enhver opposisjon som kunne skade det amerikanske styres indre sikkerhet. Med andre ord ethvert enkeltmenneske eller gruppe som mistenkes for å samarbeide med en fremmed makt om å styrte det amerikanske styre, kan fengsles. Loven ble opprinnelig vedtatt med tanke på dem som var motstandere av Korea-krigen, de altfor farlig Iiberale, og dem som mente at menneskerettigheter også inkluderte det svarte Amerika, foruten dem som med svake stemmer prøvde å fortelle nasjonen og verden at det amerikanske industrikompleks var i ferd med å ta et skritt videre mot fascismen – under Korea-krigen klassifiserte McCarthy alle sine motstandere som kommunister, og i de tilfelle hvor deres uenighet med styresmaktenes politikk ble for åpenlys, kunne de ifølge McCarran-lovens paragraf 2 plasseres i fangeleirer, bedre kjent som konsentrasjonsleirer, for å sikre Amerika mot enhver form for indre opprør.

Da, som nå, krevdes det ikke konkrete beviser for å plassere en amerikansk borger i en av disse leirene. Etter at paragraf 2 ble føyd til McCarran-loven og vedtatt i Kongressen, varte det knapt tre måneder for den første av seks konsentrasjonsleirer ble påbegynt. Siden 1952 er det blitt opprettet fem til. Hver av dem kan ta fra 800-1000 mennesker, og ved ikke mindre enn 24 anledninger siden 1952 har amerikanske kongressmenn og senatorer forsøkt å påvise at de skitne røde kommunistene var i ferd med å styrte USAs styre. Hvis man hadde lest dette for 4 år siden, kunne man med rette ha smilt og dradd mine ord i tvil, men i dette år 1968 er det altfor lett å kontrollere mine fakta og oppdage med skrekk at de eksisterer.

Nye leirer under bygging

I dag konstrueres det nye leirer i Arizona, Texas og California, konsentrasjonsleirer. Tildels er de allerede under oppførelse, og planene for de ennå ikke påbegynte har topprioritet. Amerikas massemedier nevner ikke med et ord hva denne loven innebærer. Når det gjelder amerikanske konsentrasjonsleirer er de tause, og med god grunn. De svarte revolusjonære krefter og det dårlig organiserte hvite amerikanske nye venstre er fullstendig klar over hva den innebærer, men å prøve å overbevise det hvite Amerika om hvilken betydning disse opplysningene har er så å si umulig. Myten om det hvite amerikanske demokrati er for dypt inngrodd i både deres mentalitet og psyke til å la betydningen av McCarran-lovens paragraf 2 vekke noen alvorlig ettertanke, selv om de fikk opplysningene plassert rett i fanget.

I dag konstrueres det nye leirer i Arizona, Texas og California.

Disse leirene vil bli tatt i bruk i nær framtid, først til de ytterliggående opprørske svarte og hvite revolusjonære, og deretter for de vaklende liberale som stadig dyrker sin tro på teorien om at det militære industrielle kompleks vil bøye seg for humanitære argumenter og logikk. Disse liberale kjenner ikke til totalitarismens historie. Alle fascistiske styreformer utsletter først den radikale opposisjon og deretter de relativt liberale, for til slutt enten å omvende eller kvitte seg med de ikke-aktive velgjørere. 1958 og 1969 vil ikke vise overgangen, de vil bli vitne til åpenbarelsen av den konservative fascistiske makt som dirigerer Amerikas og resten av verdens økonomi.

Krigen mot det svarte Amerika under forberedelse

Som dere alle sannsynligvis kjenner til på dette tidspunkt, har de militære statsmyndigheter og de lokale bevæpnede styrker konstruert tallrike planer for hvordan den svarte revolusjon skal bekjempes. I enhver større by i Amerika er politiet i ferd med å anskaffe seg et utsøkt krigsmateriell som skal kunne utslette revolusjonære elementer hurtigst mulig og med minimal risiko for tap av deres egne. Krigsdepartementet sender ut strategiske rådgivere både til de statlige og lokale myndigheter for å rettlede dem i strategisk utnyttelse av kloakkanlegg og hustak, forsvar av hovedveier og anlegg og matkilder. De beregner også hvor mange dager det vil ta en omringet gruppe av svarte revolusjonære å bruke opp så og så mange runder ammunisjon, samt hvilke kilder deres ammunisjon og skytevåpen kommer fra, og hvordan de kan avskjæres. Pentagonstrategene lærer også de lokale politistyrker opp til å benytte hvite frivillige for mest mulig effektivt å forsterke sine egne fåtallige styrker. Dette er naturligvis en siste utvei, for nasjonalgarden og hæren kunne om nødvendig ødelegge et av de svarte revolusjonæres forsvarsverk i løpet av et par dager.

Men strategene i det amerikanske styre er klar over at deres planer om folkemord må organiseres grundig for at de ikke skal komme som et sjokk på verden og den amerikanske offentlighet. Johnson-administrasjonen gjorde tross alt et ganske godt arbeid da de organiserte begivenhetene i Tonkin-bukten som forberedte det amerikanske folk og verden for bombingen av Nord-Vietnam. Og Eisenhower og Kennedy-administrasjonene gjorde da et forholdsvis bra arbeid da de overbeviste verden om et Fidel Castro ikke bare var en trussel mot Amerika, men mot alle verdens demokratier. Selv om vi vet hvor beregnende denne typen propaganda er, kan vi fremdeles ikke innse hvilken enorm makt det innebærer å kunne påvirke verdensopinionen.

Naturligvis, Amerika har rett, Castro er en trussel mot ethvert demokrati som åpenlyst eller i hemmelighet utnytter 4/5 av verden. Naturligvis er det riktig av Amerika å prøve å sette en stopper for den kubanske revolusjonære tankegang, den innvirker på amerikansk bilindustri, distribusjonen av amerikanske varer, den kan bety slutten for Amerikas utnyttelse av andre nasjoner, nedgang for det amerikanske militære industrielle kompleks.

Folkemordet må grundig organiseres

Med andre ord, Castro representerer slutten på amerikansk demokrati som vi kjenner det i dag, men dette står naturligvis klart for de fleste av oss. Men hvor mange av oss er klar over at den svarte revolusjon i Amerika er blitt en av hovedfaktorene når det gjelder nedrivningen av den fascistiske amerikanske militære og industrielle struktur.

Amerika har rett, Castro er en trussel mot ethvert demokrati som åpenlyst eller i hemmelighet utnytter 4/5 av verden

Stokely Carmichael og Rap Brown vet det. Jeg og de fleste av mine svarte brødre som tenker langs de samme retningslinjer, vi vet det. Teoretisk vet de europeiske revolusjonære det, eller for å være nøyaktig, intellektuelle europeiske radikale er klare over betydningen av dette, men de har ikke klart for seg hvordan de selv skal opptre for å fremtvinge den samme situasjon overfor sitt eget øverste styre. Rudi Dutschke, den voldsomme ikke-voldsleder, var en representant for den europeiske opprørsmentalitet, men han nektet å se det faktum i øynene at dersom Europa skal kunne rive seg løs fra amerikansk økonomis kvelertak, må demonstrasjonene etter hvert utvikle seg til en voldsom konfrontasjon med de konservative økonomiske krefter som dirigerer og kontrollerer all industri, utdannelse og massemedia. Vi svarte revolusjonære som har levd i Europa er klare over at det europeiske venstre ikke vil reagere før det tvinges til å forstå at den svarte revolusjon i Amerika bare er en utvidelse av kampene i Thailand, Burma, Malaysia, Laos. Filippinene, Vietnam, Nicaragua, Guatemala, Venezuela, Bolivia, osv.

Den svarte revolusjon – en hovedfaktor i kampen mot amerikansk fascisme

Den svarte revolusjon har sine egne planer om å motarbeide de militære strateger fra Pentagon. Vi vet at Amerika er så automatisert at dersom man i 8 timer kan sette kraftanlegget ut av funksjon i en by som New York eller Cleveland, vil industri- og handelsbedrifters økonomiske tap beløpe seg til millioner av dollar. Vi vet at de senere revolusjonære aksjoner i de svarte ghettoene har innvirket sterkt på produksjonen og salget av så vel livsviktige som mere likegyldige varer. Vi vet at det ikke er umulig å ødelegge Fordkonsernet i Detroit. Vi vet at det samme som sør-vietnameserne gjorde i den amerikanske ambassade i Saigon kan gjøres i Kongressen og i representantenes hus. Vi vet at mange av oss vil måtte ofre våre liv. I endel svarte nasjonalistgrupper regner man med at mellom 4 og 6 millioner svarte mennesker vil bli utslettet før det hvite Amerika går med på adskilte samfunn for de svarte.

Ja, jeg sa adskilte samfunn for de svarte. Ingen som eier et minimum av innsikt kan vente at det svarte og det hvite Amerika skal kunne leve fredelig side om side som naboer etter revolusjonen. Hvordan kan man vente, hvorfor skulle man vente at det hvite Amerika som i dag avskyr det svarte Amerika skulle elske dem høyere etter at revolusjonen har nådd sitt klimaks? Om noen baserer sitt syn på en slik illusjon, trenger han bare å betrakte Chiang Kai-Chek på Formosa eller kubanerne i Florida, eller de hvite som er blitt tvunget til å forlate Afrika, eller Englands holdning overfor sine 1 million svarte innbyggere, eller sørstatsopprørerne som tapte borgerkrigen mot sine hvite amerikanske fedre i nord. Alle disse situasjonene preges av et intenst hat, og å prøve å bagatellisere denne intensitet på grunnlag av filosofiske betraktninger resulterer bare i nok en illusjon som blir knust mot virkelighetens harde krefter.

Vi svarte vet at i det øyeblikk de hvite amerikanske samfunn blir satt i brann, vil de hvites represalier bli alvorlige. Vi vet også at strategene innen Amerikas styre finner positive resultater når vi brenner ned våre egne samfunn, for dette gir en enda bedre anledning til å jage det svarte Amerika inn i «strategiske områder».

Myten om det hvite amerikanske demokrati er for dypt inngrodd.

Hvis det på en eller annen måte kan bevises at Stokely Carmichael står i forbindelse med en fremmed makt, konkrete bevis er forresten ikke nødvendig, en tilstrekkelig sterk mistanke er nok, da vil ifølge McCarran-lovens, paragraf 2, han selv, Rap Brown og andre kunne plasseres i et av disse strategiske områder.

Det er interessant å merke seg at alle disse områdene ligger i Sydstatene, i Arizona har vi Wittenburg føderale fangeleir, i New Mexico og – –. Tilgi meg, de gamle strategiske områder hvor Californias amerikansk-japanske befolkning ble sperret inne står nå klare for Californias svarte revolusjonære, og guvernør Reagan prøver ikke å legge skjul på det.

Dette året vil bli vitne til store forandringer med hensyn til den innstilling de svarte borgerlige antas å ha, den herskende innstilling blant de europeiske radikale, og blant dem som kontrollerer og dirigerer vår verdensøkonomi.

Hvis den vold som regjerer verden skal kunne minskes, er det i dag nødvendig at vi alle tar del i flommen av aktuelle begivenheter. Til tross for at dette vil lyde som en uttalelse av Martin Luther King, er jeg sikker på at liksom man kan lese seg til hvordan det har skjedd tidligere i vår historie, vil mange av de selvsamme lesere ha ventet en dag, en uke eller en måned for lenge før de blir klar over at en særdeles levende Hitler kontrollerer en krigscomputer i kjelleren i Det Hvite Hus.

Kommentarer