Sinaiørkenen 5 juni 1967. Seksdagerskrigen mellom Israel og deres naboer Syria

Orientering 17 juni 1967


Orientering uken etter seksdagerskrigen: I denne månedenes Orientering-spalte trykker vi både lederen om norsk presses rolle under krigen i Midtøsten samt et intervju med Jean-Paul Sartre om hvordan han ser på veien til fred i regionen. Det er i år 20 år siden Oslo-avtalen (1993-1995), og vi bringer stadig denne tematikken i Ny Tid.

Email: linefausko@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

Leder:
Den vanskelige freden
17. juni 1967

Norsk presse har spilt en ynkelig rolle under krigen i Midtøsten. I stedet for å veilede om konfliktens utspring, har pressen mer eller mindre bevisst villedet opinionen. Resultatet ble at vi opplevde en stemningsbølge til fordel for den ene av konfliktens parter. I sin konsekvens ville en slik holdning ikke ha vært ufarlig dersom vi ikke hadde befunnet oss på så trygg avstand fra begivenhetenes sentrum, og stort sett kunne si at vi var lykkelige utenfor det hele.

Mangelen på ansvarsfølelse blir ikke mindre alvorlig av den grunn. Nå har riktignok enkelte aviser, som følge av de israelske territorielle krav, besinnet seg noe. Vi tror det er klokere. Man kan ikke se bort fra det faktum at det i denne krigen er minst to parter, og at det her ikke er så enkelt at den ene av partene kan stemples, mens den andre frikjennes for skyld og ansvar. Vår oppgave nå er ikke uten reservasjoner å støtte den ene av krigens parter, men nøkternt å analysere krigens årsaker, og gjøre vårt til å få dem fjernet.
Det bildet som er skapt av en truende og overlegen arabisk verden mot det lille og fredelige jødefolket i kamp for sin eksistens, holder ikke lenger. Virkeligheten er mer komplisert enn som så. Israel er i dag, bortsett fra Tyrkia, den sterkeste militære faktor i Midtøsten. Dette faktum, kombinert med en uklok politikk, kan føre til at konfliktens årsaker forsterkes og gjøres permanente. For å unngå at krigen i Midtøsten blir en tradisjon som gjentas hvert tiende år, må de primære konfliktårsakene nå søkes utryddet så lang det overhodet er mulig. Norge og andre skandinaviske land nyter stor goodwill i Israel. Det er ikke minst en følge av nær kontakt mellom nordisk og israelsk arbeiderbevegelse, og nordiske politikeres og journalisters hyppige besøk i landet. Denne goodwill må akkurat nå brukes for om mulig å få de israelske seierherrer til å besinne seg, til i stedet for å konsentrere seg om territorielle krav på nabostatenes bekostning, aktivt å gjøre sitt til å fjerne konfliktens dypereliggende årsaker. Det er så avgjort ingen enkel sak. Men en ting er sikkert. Man gjør i dag Israel en stor bjørnetjeneste ved å støtte opp om politikere som Moshe Dayan og Ben Gurion og andre som mer eller mindre fordekt går inn for opprettelsen av et Stor-Israel på de fattige jordanske, syriske og egyptiske …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal