Orgastisk potens

Jeg tenker nå å sette et foreløpig punktum for denne spalten med et tema som ligger ganske nær Wilhelm Reich selv: hans begrep om orgastisk potens. En ganske vanlig misforståelse av Reich er at han var en sprø sexguru som mente at sex og orgasmer var viktigere enn alt annet i livet. På 1930-tallet, da […]

Wilhelm Reich
Tore Næss
Lege og magister i filosofi.

Jeg tenker nå å sette et foreløpig punktum for denne spalten med et tema som ligger ganske nær Wilhelm Reich selv: hans begrep om orgastisk potens.

En ganske vanlig misforståelse av Reich er at han var en sprø sexguru som mente at sex og orgasmer var viktigere enn alt annet i livet. På 1930-tallet, da Reich bodde i Oslo, var også denne typen forestillinger utbredt. Mer konservative psykologer og medisinere, med Harald Schjelderup i spissen, kalte Reichs tenkning for seksualisme, og mente at Reich la altfor mye vekt på seksualitetens rolle i utviklingen av nevroser. Ola Raknes forsøkte forgjeves å oppklare misforståelsene som lå i uttrykket seksualisme, men til liten nytte. Fordommene mot Reich forteller en hel del om samfunnet vi lever i, og om seksualitetens vilkår i dette samfunnet – den gang som nå.

Betent. Nå er det i og for seg riktig at Reich satte seksualiteten i en særstilling blant biologiske funksjoner, men han mente likevel at seksualitet var like prosaisk som andre nødvendige livsfunksjoner, som for eksempel å spise eller å gå på do. Når seksualiteten fungerer slik den skal, er det heller ikke nødvendig å gjøre så forferdelig mye ut av den, skal vi tro Reich. Det blir litt som med tissing og blærefunksjon – det går liksom av seg selv, helt til noe ikke fungerer som det skal. Når seksualiteten ikke fungerer slik den skal, kan det bli et voldsomt rabalder, på samme måte som det kan bli det dersom noe mekanisk hindrer urinblærens utløp, og spenningen og trykket bygger seg opp. Å snakke om en god og riktig seksualfunksjon er forøvrig å banne i kjerka i dagens samfunn – temaet er altfor betent. Det dysfunksjonelle mennesket liker ikke å få sin dysfunksjon påpekt, da tenner det på alle plugger.

Oppbygging. Her kan vi gjøre en interessant digresjon til Freuds lille bok fra 1920, Hinsides lystprinsippet. Nå er jeg ingen stor Freud-leser, jeg leser stort sett Freud gjennom Reich, og det gir sikkert et skjevt blikk. Men i den lille boka der Freud ifølge Reich for alvor bryter med sitt opprinnelige program med innføringen av dødsdriften, skriver Freud en del om repetisjon og repetetive mønstre. Utgangspunktet hans er at mennesker som har opplevd noe svært vanskelig, har en tendens til å henge seg fast i det vanskelige, og gjenta det for seg selv – blant annet i drømmer, slik man så med krigsveteraner fra første verdenskrig, et tema som for øvrig satte Freud på det sporet som løper gjennom boka. I likhet med Reich forsøkte Freud å nærme seg disse problemstillingene på en organismisk måte, det vil si at han reiste spørsmål som: hva er det med denne organsimen som gjør at den blir værende ved det vanskelige den har opplevd, og hvorfor gjentar den det på en nærmest mekanisk måte? Vi kan kanskje se det for oss som et insekt som er fanget bak en glassrute, og som flyr inn i glassruten, igjen og igjen. Den frie, dynamiske og levende bevegelsen, som kjennetegner en fri biologisk funksjon, blir erstattet med noe ufritt, repetetivt og mekanisk.

Ifølge Reich kjennetegnes seksualfunksjonen ved at lyst og spenning bygges opp over tid, og «krever» en form for utløsning. Denne utløsningen består så ideelt i en «fullstendig orgasme», der den oppladede spenningen utlades til et nullpunkt. På samme måte som når man gradvis blir sulten, og etter hvert opplever det som relativt presserende å få i seg noe mat. Så lenge man da kan få i seg mat vil spise- og sultfunksjonen fortsette å fungere på en dynamisk måte. Hvis man derimot sulteforer et individ over lang tid, eller tvangsforer vedkommende på en måte som ikke harmonerer med den gradvise oppbygging av sult, vil sult- og spisefunksjonen bli forstyrret – for eksempel ved at man går rundt og er sulten og tenker på mat til enhver tid. Eller kanskje man ikke blir sulten i det hele tatt.

Helse. På 1960 og 70-tallet, da Reichs tenkning opplevde en forholdsvis stor popularitet – ikke minst her i Norge – var det mange som var nysgjerrige på hvordan Reich selv var i senga. Siden han ga seg ut for å sitte med alle svarene på ulike spørsmål om seksualitet, forestilte man seg kanskje at hans egen seksualitet var noe ganske egenartet og utrolig. Denne nysgjerrigheten henger sammen med spørsmålet om hva Reich egentlig mener med «orgastisk potens». Ifølge anekdoter som vi godt kan feste lit til svarte kvinner som hadde vært sammen med Reich, for eksempel danseren Elsa Lindeberg eller sosionomen Grete Hoff, når de ble spurt, at det ikke var noe veldig ekstraordinært ved Reich i senga. Han var en varm og nær mann, og særlig mye mer var det ikke å si om den saken.

En ganske vanlig misforståelse av Reich er at han var en sprø sexguru.

Så hva mener egentlig Reich med begrepet orgastisk potens? Hva vil det si å være orgastisk potent? Om man kunne oppsummere dette i noen få linjer, hadde kanskje ikke Reich giddet å skrive mangfoldige bøker om emnet. Når Reich hevder at seksualfunksjonen er alle biologiske funksjoners mor, betyr det at han forsøker å spore denne funksjonen helt tilbake til encellede organismers bevegelser og atferd. Hos mennesket betyr det at seksualiteten får en form for orkestreringsfunksjon, som påvirker alle andre biologiske funksjoner, ikke minst forplantningen, som etter Reichs mening er underordnet seksualiteten. Å være orgastisk potent er rett og slett å ha en god seksualfunksjon, noe som gitt Reichs premisser også gir helse og velvære. Noe mer inngående beskrivelse kan jeg ikke forsøke meg på her.

---
DEL