Forslaget om fredsskatt er mer aktuelt enn noensinne, mener Norges Fredsallianse. FOTO: AFP PHOTO / ADEM ALTAN

Vil du øremerke skatten din til fred?


NY TID har beregnet at fredsorganisasjoner kunne fått 100 millioner overført ved en slik ordning. Når en regjering kan respektere borgernes rett til å nekte å delta direkte i krig, bør Staten også kunne innvilge borgerens rett til å nekte å betale for den samme krigen, mener Fredsskattalliansen i Norge. 

Frem til 2025 skal Norge bruke 69,7 milliarder kroner på 52 F-35 kampfly med utstyr og våpen. For dette må landet punge ut med 69,7 milliarder kroner. I 2015 brukte det offentlige Norge 47 milliarder kroner på forsvarsutgifter. Skatten fra den enkelte skattyter bidrar til finansieringen av det offentliges pengebruk.

Siden militærnekterloven ble vedtatt i Norge i 1965, har vernepliktige i Norge hatt lov til å nekte militærtjeneste dersom militærtjenesten er i strid med egen overbevisning – basert på ideen om at en borger skal ha rett til å nekte å delta direkte i krig. Samtidig går en viss andel av all inntektsskatt i Norge til finansiering av militære formål – alle som betaler skatt, er dermed med på å finansiere slike formål.

For 16 år siden la stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (SV) i samråd med aktører fra den norske fredsbevegelsen frem et forslag i Stortinget, der han ba om utredning av en lov om modernisering av militærnekterloven av 1965, som altså gir den enkelte rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Langeland argumenterte for at det ikke lenger er soldater, men penger som er det viktigste i moderne krigføring. Dermed bør en modernisert versjon av loven gi folk mulighet til å nekte å støtte krig økonomisk, og la deler av skatten heller overføres til fredsskapende arbeid. Forslaget ble forelagt Stortingets finanskomité, der nåværende utenriksminister Børge Brende (H) var komiteens saksordfører for den aktuelle behandlingen. Forslaget ble imidlertid aldri realitetsbehandlet i Stortinget.

Fredsskatt er mer relevant enn noen gang tidligere, sier Langeland i dag: «Men generelt sett er det lite interesse for slike forslag i Stortinget,» sier han når Ny Tid møter ham.

«Jeg har stor forståelse for at folk ønsker dette veldig sterkt. Er man militærnekter av samvittighetsgrunner, er det vanskelig å akseptere at skattepengene man betaler, er med på å finansiere krig.»

Abonnement halvår kr 450

Lange røtter. Økonomisk militærnekt er på ingen måte noe nytt fenomen. Ifølge organisasjonen War Resisters League nektet Algonquin-indianere i USA å betale skatt til et nederlandsk initiativ til opprustning av et nederlandsk fort allerede i 1637. Likevel var økonomisk boikott i USA frem til andre verdenskrig stort sett å finne …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)