AMERIKANSKE STYRKER GÅR TIL ANGREP MOT EN VIET CONG-LEIR NORD FOR TAY NINH I 1965. RAREHISTORICALPHOTOS.
AMERIKANSKE STYRKER GÅR TIL ANGREP MOT EN VIET CONG-LEIR NORD FOR TAY NINH I 1965. RAREHISTORICALPHOTOS.

Ordet som dreper

MUNNKURV: Maktovergrep, angrepskrig og massemord blir i dag utført uten at noen løfter en finger, siden all kritikk avfeies som «konspirasjonsteori».

Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 2019-06-03

Angrepskriger må alltid legitimeres i massemedia og i FN med argumenter som folkemord eller masseødeleggelsesvåpen. Når kritikere i dag sier at nevnte argumenter blir benyttet som påskudd for å gå til krig for regimeendring, omtales disse kritikerne som «konspirasjonsteoretikere». Etter det blir de stille. Kritikerne tør ikke si noe mer, for ordet «konspirasjonsteoretiker» har fått omtrent samme status som ordet «jøde» hadde på 30-tallet. Ordet har blitt et våpen som amerikanske, britiske og andre lands eliter benytter seg av for å drepe en begynnende motstand mot krig.

Det har i de siste årtier vært mange påstander i massemedia om hvorfor krigene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært legitime og nødvendige. Praktisk talt alle aviser og TV-kanaler – The New York Times, The Washington Post, CNN og BBC – hevdet i 2003 at den irakiske lederen Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og i 2011 at Muammar al-Gaddafi ville gå til angrep mot byen Benghazi med folkemord som følge. Nå vet vi at dette var basert på «falske nyheter». Ansvarlige tjenestemenn og nye dokumenter har bekreftet at det som ble sagt i media, var løgn. Det fantes ingen masseødeleggelsesvåpen i Irak, og det fantes ingen trussel mot Benghazi, men det fantes amerikanere o briter, og irakiske og libyske opposisjonelle som hadde produsert falske dokumenter for å legitimere en krig. Vi vet nå omtrent hvem som produserte disse dokumentene – også de falske signaturene for å binde Saddam Hussein til et påstått kjøp av uran fra Niger, og vi vet fra avsløringen av Hillary Clintons e-poster at angrepet på Libya ikke dreide seg om å beskytte sivile. Vi vet også at løgnene fikk katastrofale følger, og at ingen er straffet for dette.

I hovedsak er all vesentlig sikkerhetspolitisk virksomhet hemmelig – og den holdes hemmelig i årtier. Stormaktene har enorme etterretningstjenester, og deres virksomhet er usynlig. Visepresident Harry Truman var for eksempel ikke informert om USAs atomvåpenprogram (med mer enn 100 000 ansatte) før han tok over som president i april 1945. Sentrale statshemmeligheter er ofte bare kjent av noen få, og de kan manipulere andres oppfatning og legge ned veto mot demokratisk fattede beslutninger. Dette er det vi nå kaller «The Deep State», et begrep jeg brukte …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.