Optimistisk vingeklipping

Det er ikke for sent å redde miljøet, mener George Monbiot. Men vi må fly mindre.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[miljø] Klimaspørsmål har fått mye oppmerksomhet i høst. Bøker, filmer, politikere og filmstjerner har alle spredt det dystre budskap og krevd endringer. Fokuset på CO2-forbannelsen er viktig, men det er ingen verdi i prat hvis det ikke leder til handling, påpeker den radikale tenkeren og Oxford-professoren George Monbiot. Han lover deg pengene tilbake hvis boka Heat ikke motiverer deg til å ta ansvar. Jeg tror han vil få beholde pengene sine.

Karbonbørs

Monbiot har en særdeles konstruktiv og optimistisk tilnærming til klimaproblemene. Han tilbakeviser vitenskapsmann og forfatter James Lovelocks tidvise svartsyn om at det allerede er for sent. Men endringer må til, og de må skje raskt.

Monbiots krav til verdens rike land er en 90 prosent reduksjon av CO2-utslippene fram til år 2030. En slik reduksjon vil, forhåpentligvis, stabilisere den globale temperaturen på to grader celsius over førindustrielt nivå. Dette er økningen jorda kan tåle uten at verden vi kjenner går tapt. Størsteparten av reduksjonen må også skje tidlig i perioden dersom den skal ha noe effekt, fordi CO2-et vi slipper ut blir værende i lufta i rundt 200 år. Dampen fra de første lokomotivene tøffer altså fortsatt rundt i atmosfæren vår.

Monbiots mål er å oppnå disse kuttene uten at vi må vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet, og for å få til en så drastisk CO2-reduksjon er det avgjørende at alle bidrar. Dette vil ikke skje automatisk, det trengs politiske insentiver. En CO2-«valuta» vil være den mest rettferdige ordningen, mener Monbiot. Alle innbyggere vil få utdelt en lik sum av «valutaen» hvert år. Denne må brukes hver gang man kjøper elektrisitet eller drivstoff.

Har man for lite igjennom året, vil det være mulig å kjøpe mer på «karbonbørsen», men dette må da kjøpes til markedspris. Klarer man å bruke mindre enn sin rasjon, kan man selge det overskytende. Bedrifter vil måtte kjøpe sine andeler direkte fra denne børsen.

Fly-alarm

Monbiot argumenterer overbevisende for en slik rasjonalisering, for skal vi virkelig få bukt med utslippene våre må det settes i gang tiltak som rammer alle på lik måte. Samtidig unngår vi en overregulering av samfunnet, og så lenge man holder seg innenfor grensene for utslipp, kan man bruke karbonkronene sine på akkurat det man måtte ønske. Det avgjørende blir å få satt rasjonene på riktig nivå, få tiltaket i gang i flere land samtidig, og supplere med en storstilt satsning på energi fra fornybare ressurser.

Ønsket om å redusere våre utslipp med 90 prosent blir drivkraften for de resterende kapitlene i Heat. Monbiot undersøker ulike områder for å se hvordan den storstilte reduksjonen kan muliggjøres. Det er overraskende å se hvor mye som allerede er innen rekkevidde, for det er vilje, kunnskap og økonomisk lønnsomhet det skorter på, og ikke teknologiske nyvinninger.

Et område står derimot igjen uten gode, alternative løsninger: Flytrafikken. Ikke bare er fly det mest forurensende transportmiddel vi har, men billige billetter og flere avganger har ført til en global vekst i trafikken på fem prosent i året siden 1997. Denne veksten er over enhver bærekraftig utvikling, og fortsetter den, står flyene i fare for å «nulle ut» tiltakene vi gjennomfører på andre områder.

Vi må rett og slett begynne å fly mindre, konkluderer Monbiot. Selv her hvor han motvillig må innse at teknologien ikke strekker til, går ikke Monbiot tom for sitt optimistiske humør og skarpe penn. Chris Martin, vokalisten i Coldplay, får dermed unngjelde. I et intervju der han kommenterte klimaproblematikken, ble han også spurt hvordan han opplevde turnélivet. Martin fortalte fornøyd at nå som bandet hadde råd til å bruke privatjet, kunne han reise hjem mellom konsertene. Dermed bruker Martin 250 ganger sin karbonrasjon i året – bare på å fly.

George Monbiot er selv ingen asket, men forhåpentligvis kan hans tekst føre til mer enn bare allsang.

Anmeldt av Erle Marie Sørheim

---
DEL

Legg igjen et svar