Opptrapping av kampene i Øst-Ukraina

De siste ukene har det foregått en opptrapping av den militære konflikten i Øst-Ukraina. Flere eksperter frykter at krigen mellom russiskstøttede opprørere og ukrainske regjeringsstyrker kan føre til krig mellom Russland og NATO.

Leaders fra Hviterussland
Ny Tid

Kampene i juni i Ukraina har vært de mest intense siden Minsk II-avtalen ble inngått i februar. Mens ukrainske myndigheter sier at kampene skyldes en fornyet offensiv fra opprørerne, sier opprørerne at de bare har besvart ild fra ukrainske regjeringsstyrker. Begge sider anklager motparten for massive og kontinuerlige brudd på våpenhvileavtalen, og rapporterer om drepte og sårede soldater og sivile. Ukrainas forsvarsminister Stepan Poltorak hevder at over 100 soldater og 50 sivile har blitt drept av opprørerne etter inngåelsen av Minsk II-avtalen.
Kremls talsperson Dmitry Peskov har anklaget Kiev for å provosere frem nye kamper i Øst-Ukraina – for å presse EU til å forlenge de økonomiske sanksjonene mot Russland. Ukrainas president Petro Porosjenko anklager på sin side Russland for å forberede invasjon og ha utplassert 9000 soldater i de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina. Innbyggere i landsbyen Ocheretino sier imidlertid til avisen Kyiv Post 13. juni at de blir beskutt fra begge sider. OSCE har meldt at ingen av partene har fullført tilbaketrekningen av tunge våpen fra fronten, som er en del av Minsk II-avtalen.

Spesialstatus. Minsk II-avtalen ble inngått i Hviterussland 11. februar. Avtalen innebærer våpenhvile, tilbaketrekning av tunge våpen fra frontlinjen, fangeutveksling og gjennomføring av lokale valg. Kontrollen med grenseområdene til Russland skal også tilbakeføres til Ukraina innen 2015, såfremt Ukraina vedtar en grunnlovsreform som innebærer desentralisering og en spesiell status for regionene Donetsk og Lugansk. Denne statusen skal blant annet innebære rett til å opprettholde lokale militser og samarbeid med de russiske regionene på den andre siden av grensen.

USA har lenge hatt som mål å rive Ukraina løs fra russisk innflytelse.

En egen lov om spesialstatus for Donbass ble vedtatt av det ukrainske parlamentet 17. mars, men ble skarpt kritisert av lederne for opprørerne for å bryte med ordlyden i Minsk II-avtalen. Loven vil nemlig ikke tre i kraft før det har blitt holdt lokale valg i Donetsk og Lugansk basert på ukrainsk lovgivning. Opprørslederne kvitterte i mai med et forslag om å gjennomføre lokale valg så snart loven om spesialstatus for Donbass ble gjort gjeldende. De ville imidlertid nekte ukrainske partier som støttet krigen mot dem, å delta i valget.
Sterke nasjonalistiske krefter er motstandere av Minsk II-avtalen. Høyreekstremistene i partiet Høyre sektor har krevd at Porosjenko avviser våpenhvilen og gjenerobrer Donbass med makt. Høyre sektors leder Dimitri Jarosh sitter som rådgiver for den ukrainske generalstaben, og organisasjonen er én av flere militser som har deltatt i krigen mot opprørerne.

Amerikansk og russisk innblanding. USA har lenge hatt som mål å rive Ukraina løs fra russisk innflytelse. Under Maidanprotestene mot Viktor Janukovitsj holdt senator John McCain oppildnende appeller fra talerstolen, mens statssekretær Victoria Nuland delte ut kaker og la planer for hvordan overgangsregjeringen burde settes sammen. Nuland fortalte i en tale i Washington i desember 2013 at USA har brukt fem milliarder dollar siden 1991 på å støtte Ukrainas «europeiske ambisjoner». Mange av disse pengene ser ut til å ha gått gjennom organisasjonen National Endowment for Democracy (NED), som har som erklært mål å påvirke Ukraina til å bli medlem av EU og NATO. På sine hjemmesider skriver NED at deres ukrainske partnere spilte «sentrale roller» under protestene i Kiev, og «en avgjørende rolle i Maidanbevegelsen i flere regioner i Ukraina». Ifølge Christopher Booker i avisen The Telegraph har EU-kommisjonen også brukt 500 millioner euro på å finansiere 200 ukrainske pro-europeiske organisasjoner mellom 2004 og 2013.
I april sendte USA 300 soldater til Ukraina for å trene den ukrainske generalstaben. Også Storbritannia og Canada har vedtatt å sende soldater til Ukraina. Det russiske forsvarsdepartementet har anklaget dem for å ha vært til stede ved fronten i Øst-Ukraina, noe USA benekter. USA har hittil ikke gitt våpenleveranser, men har forpliktet seg til å sende 30 pansrede og 300 vanlige terrengkjøretøy til den ukrainske hæren, i tillegg til droner og radioer.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.