Opptrapping av kampene i Øst-Ukraina

De siste ukene har det foregått en opptrapping av den militære konflikten i Øst-Ukraina. Flere eksperter frykter at krigen mellom russiskstøttede opprørere og ukrainske regjeringsstyrker kan føre til krig mellom Russland og NATO.

Leaders fra Hviterussland
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kampene i juni i Ukraina har vært de mest intense siden Minsk II-avtalen ble inngått i februar. Mens ukrainske myndigheter sier at kampene skyldes en fornyet offensiv fra opprørerne, sier opprørerne at de bare har besvart ild fra ukrainske regjeringsstyrker. Begge sider anklager motparten for massive og kontinuerlige brudd på våpenhvileavtalen, og rapporterer om drepte og sårede soldater og sivile. Ukrainas forsvarsminister Stepan Poltorak hevder at over 100 soldater og 50 sivile har blitt drept av opprørerne etter inngåelsen av Minsk II-avtalen.
Kremls talsperson Dmitry Peskov har anklaget Kiev for å provosere frem nye kamper i Øst-Ukraina – for å presse EU til å forlenge de økonomiske sanksjonene mot Russland. Ukrainas president Petro Porosjenko anklager på sin side Russland for å forberede invasjon og ha utplassert 9000 soldater i de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina. Innbyggere i landsbyen Ocheretino sier imidlertid til avisen Kyiv Post 13. juni at de blir beskutt fra begge sider. OSCE har meldt at ingen av partene har fullført tilbaketrekningen av tunge våpen fra fronten, som er en del av Minsk II-avtalen.

Spesialstatus. Minsk II-avtalen ble inngått i Hviterussland 11. februar. Avtalen innebærer våpenhvile, tilbaketrekning av tunge våpen fra frontlinjen, fangeutveksling og gjennomføring av lokale valg. Kontrollen med grenseområdene til Russland skal også tilbakeføres til Ukraina innen 2015, såfremt Ukraina vedtar en grunnlovsreform som innebærer desentralisering og en spesiell status for regionene Donetsk og Lugansk. Denne statusen skal blant annet innebære rett til å opprettholde lokale militser og samarbeid med de russiske regionene på den andre siden av grensen.

USA har lenge hatt som mål å rive Ukraina løs fra russisk innflytelse.

En egen lov om spesialstatus for Donbass ble vedtatt av det ukrainske parlamentet 17. mars, men ble skarpt kritisert av lederne for opprørerne for å bryte med ordlyden i Minsk II-avtalen. Loven vil nemlig ikke tre i kraft før det har blitt holdt lokale valg i Donetsk og Lugansk basert på ukrainsk lovgivning. Opprørslederne kvitterte i mai med et forslag om å gjennomføre lokale valg så snart loven om spesialstatus for Donbass ble gjort gjeldende. De ville imidlertid nekte ukrainske partier som støttet krigen mot dem, å delta i valget.
Sterke nasjonalistiske krefter er motstandere av Minsk II-avtalen. Høyreekstremistene i partiet Høyre sektor har krevd at Porosjenko avviser våpenhvilen og gjenerobrer Donbass med makt. Høyre sektors leder Dimitri Jarosh sitter som rådgiver for den ukrainske generalstaben, og organisasjonen er én av flere militser som har deltatt i krigen mot opprørerne.

Amerikansk og russisk innblanding. USA har lenge hatt som mål å rive Ukraina løs fra russisk innflytelse. Under Maidanprotestene mot Viktor Janukovitsj holdt senator John McCain oppildnende appeller fra talerstolen, mens statssekretær Victoria Nuland delte ut kaker og la planer for hvordan overgangsregjeringen burde settes sammen. Nuland fortalte i en tale i Washington i desember 2013 at USA har brukt fem milliarder dollar siden 1991 på å støtte Ukrainas «europeiske ambisjoner». Mange av disse pengene ser ut til å ha gått gjennom organisasjonen National Endowment for Democracy (NED), som har som erklært mål å påvirke Ukraina til å bli medlem av EU og NATO. På sine hjemmesider skriver NED at deres ukrainske partnere spilte «sentrale roller» under protestene i Kiev, og «en avgjørende rolle i Maidanbevegelsen i flere regioner i Ukraina». Ifølge Christopher Booker i avisen The Telegraph har EU-kommisjonen også brukt 500 millioner euro på å finansiere 200 ukrainske pro-europeiske organisasjoner mellom 2004 og 2013.
I april sendte USA 300 soldater til Ukraina for å trene den ukrainske generalstaben. Også Storbritannia og Canada har vedtatt å sende soldater til Ukraina. Det russiske forsvarsdepartementet har anklaget dem for å ha vært til stede ved fronten i Øst-Ukraina, noe USA benekter. USA har hittil ikke gitt våpenleveranser, men har forpliktet seg til å sende 30 pansrede og 300 vanlige terrengkjøretøy til den ukrainske hæren, i tillegg til droner og radioer.

Russlands rolle omstridt. I tillegg til annekteringen av Krimhalvøya har Russland blitt anklaget for å stå bak det pro-russiske opprøret i Øst-Ukraina, som kulminerte etter folkeavstemninga om løsrivelse av Donetsk og Lugansk 11. mai 2014. Det er svært omdiskutert hvor stor rolle Russland har spilt i opprøret. De fleste vestlige eksperter ser ut til å være enige om at regulære russiske styrker intervenerte i august 2014, da opprørerne var i ferd med å bli utradert av ukrainske styrker. I et intervju med den russiske opposisjonsavisen Novaja Gazeta hevdet også den vernepliktige soldaten Dorji Batomunkuev å ha deltatt i kampene om den ukrainske byen Debaltseve i februar. I januar uttalte imidlertid den ukrainske forsvarssjefen Viktor Muzhenko at Ukraina ikke kjempet mot regulære russiske styrker, selv om enkelte russiske militære deltok på opprørssiden. Russland innrømmer at det befinner seg russiske statsborgere som kriger sammen med opprørerne i Donbass, men hevder det dreier seg om frivillige. Ifølge en rapport utarbeidet av den nå likviderte russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov, døde minst 150 russiske soldater i kamper i Ukraina i august, mens 70 soldater døde i februar.
Det faktum at både russiske og amerikanske soldater antagelig er til stede i Ukraina, og at det er fare for at borgerkrigen skal bryte løs igjen, gjør at mange er redde for at det kan bane veien for en direkte militær konflikt mellom USA og Russland.

Advarer om økt fare for atomkrig. I et intervju med nyhetskilden RT sier den amerikanske fredsaktivisten Noam Chomsky at de nye konfliktene mellom Russland og USA i verste fall kan føre til atomkrig. Selv om ingen ønsker atomkrig, er det en risiko for at det kan utløses gjennom uhell. Chomsky minner om det var flere nesten-episoder under den kalde krigen, der verden var svært kort unna at en slik krig ble utløst – og at første verdenskrig ble utløst på grunn av en serie uhell som ingen ønsket at skulle føre til total krig.

Russland er villig til å erklære krig mot Ukraina for å redde opprørerne om Kiev bestemmer seg for å gjenerobre Øst-Ukraina med vold.

Avisen The Nation skriver at også den gamle kaldkrigeren Henry Kissinger advarer mot «å sette i gang en prosess med militært engasjement vi ikke vet hvor vil lede eller hvordan vi kan avslutte … Dette territoriet ligger 500 kilometer fra Moskva, og derfor innebærer det spesielle sikkerhetsmessige implikasjoner.»
Kissinger får støtte fra Sovjetunionens siste leder Mikael Gorbatsjov, som sier følgende: «Jeg kan ikke lenger stå inne for påstanden om at denne kalde krigen ikke vil lede til en ‹varm krig›. Jeg er snarere redd for at det er en reell risiko.»
I et intervju med nyhetskanalen Vox sier Evgeny Buzhinsky, som tjenestegjorde i den sovjetiske og russiske generalstaben fra 1982 til 2009, at Russland er villig til å erklære krig mot Ukraina for å redde opprørerne om Kiev bestemmer seg for å gjenerobre Øst-Ukraina med vold. Buzhinsky frykter at ukrainerne har som mål både å få tilsendt avanserte våpen fra USA og å overføre de amerikanske militærinstruktørene til fronten. Dersom Russland går til krig mot Ukraina, og det befinner seg amerikanske soldater ved frontlinjen, vil dette kunne føre til krig mellom USA og Russland. Om denne krigen skulle bli total, og Russland er i ferd med å tape, innebærer den russiske sikkerhetspolitiske doktrinen å bruke atomvåpen som en siste utvei for å hindre et militært nederlag.
Forskeren Stephan Cohen, som har studert russisk/sovjetisk-amerikanske relasjoner siden 60-tallet, omtaler dagens krise som den største siden Cubakrisen, og sier han anser det som en reell mulighet at den nåværende amerikanske politikken kan føre til krig mot Russland. Heldigvis kommer han også med løsningsforslag: «Et føderalt, eller på en annen måte desentralisert og stabilt Ukraina, med stabile grenser (men uten Krimhalvøya), som kan ha handelsavtaler med både Russland og EU,» foreslo han under et foredrag i Brüssel den 2. mars. Og han sa videre: «Samt en garanti om at Ukraina aldri vil bli medlem av NATO.» Men den viktigste nøkkelen til en løsning ligger i Kiev, ifølge Cohen: «Med mindre regimet endrer sin politikk eller Vesten slutter å gi en uforbeholden støtte til dette regimet, er jeg redd for at vi blir drevet inn i en krig mot Russland.»


Storaker er medlem av internasjonalt utvalg i Rødt og fast bidragsyter i Ny Tid

---
DEL