Leder: Opprørere for vår tid

Her er tidens paradoks: Prinsesse Märthas Louises engler kan bli viktige for å gjøre Norge til et sekulært og demokratisk land.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no. dag@nytid.no, www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Leder i Ny Tid 20.11.09:

Det er ikke greit å utgi bøker. Spesielt ikke hvis man som kvinne skrive om følelser, makt og intriger. Og spesielt ikke hvis man tar seg nær av elitistiske bedrevitere.

Først i høst kom Karita Bekkemellem med Mitt røde hjerte (Aschehoug). Nå ja, det er ikke direkte stor skrivekunst fra den tidligere Ap-politikeren og barne- og familieministeren, nåværende administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Boka går lengre – for langt – i å sitere fortrolige samtaler, enn det man har hatt for vane her til lands.

Men viktigere er at den gir et innblikk i hersketeknikkene og dolkestøthuggene som lurer bak hjørnene i Norges største parti. Det rammer spesielt Ap, som tar seg mål av å være arbeidernes og folkets parti.

Denne uka utga avgåtte Sp-leder Åslaug Haga så den politiske romanen I de innerste sirkler (Schibsted). Boka utfyller Bekkemellem, spesielt hvis man også leser de to bøkene i forlengelse av avgåtte LO-leder Gerd-Liv Vallas Prosessen (Cappelen, 2007).

Til sammen gir de tre et lite flatterende bilde av Jens Stoltenberg. Og verre kan det bli, dersom avgåtte Manuela Ramin-Osmundsen, Bekkemellems etterfølger, skulle skrive en ærlig bok også.

Man kan ikke kimse av beskrivelsen fire så markante kvinnelige ledere gir av statsministeren. Felles for dem alle er at de har måttet gå av under dramatiske omstendigheter de siste tre årene. Felles er at de sto Stoltenberg nær. Og felles er at de alle, nok med rette, føler seg sviktet av statsministeren da det sto på som verst.

Da de trengte ham som mest, var han ikke der. Ga dem bare tausheten. Lyttende etter folkesuset. Øynene på vandring etter neste truende medieoppslag.

Muligens vil ikke Ramin-Osmundsen velge å skrive bok. Ikke når hun nå har sett hvilken motstand som maktkritikken fra hennes tre forgjengere har fått. Felles for Valla, Haga og Bekkemellem er den latterliggjørende omtalene bøkene de fikk. Spesielt fra mannlige forstå-seg-på-ere. Men så leser da også menn generelt knapt skjønnlitteratur skrevet av kvinner.

Verst er det likevel gått ut over en skjøvet ut i randsonen av norsk politikk, men en som er Norges egentlige og moralske tronarving: Kongsdatteren Märtha Louise. Bare en patriarkalsk lov gjør at hun som den eldstefødte i familien ikke får arve det som hennes yngre bror nå loves.

Men det er kanskje like greit, for i disse dager utfordrer hun det etablerte mer enn de fleste radikalere. Første med den utskjelte «Engleskolen». Så er hun tøff nok til å utgi Møt din skytsengel (CappelenDamm) med Elisabeth Samnøy.

Bokslakt fra Eriksen

Märtha ga ut boka selv om hun kunne anta at hun ville bli anklaget for «kvakksalveri» av mangemillionær Trygve Hegnar. Og hun burde vite at professor Trond Berg Eriksen, som visstnok selv er kristen, ville gå av hengslene etter å ha lest om engler som ikke er slik han har lest om i den katolskfundamentalistiske Dantes middelalderverden. Professoren mener at Märtha og Samnøy er eksempeler på «den patologiske selvopptattheten». Og at de viser «forakt for alle de mennesker som virkelig søker en mening med livet».

Herredømmeaktig kaller den aldrende Berg Eriksen de to selvstendige, gründerkvinnene – på 38 og 41 år – for «to halvvoksne jenter». Det er så man får lyst til å kjøpe inn en haug bevingede englebøker.

Dette er ingen støtte til Märthas religion, heller intet angrep på det. Folk får tro hva de vil. Problemet kommer først når staten dytter på barn ett spesielt livssyn. Synsere flest latterliggjør Märthas engler, men synes det samtidig er naturlig med de engler som hennes far Kongen tror på, grunnlovsbundet som han er til den evangelisk-lutherske lære.

Når Märtha, til de voksne som er interessert, sier hun kan kommunisere med hester – som i det minste er vitenskapelig mulig – møtes det med ramaskrik. Men når den statlige skolen tar de små barn med på den årlige obligatoriske statskirketuren til julegudstjenesten, for i praksis å innprente seksåringer den rette lære om profeter som flyr til himmelen, ja da er det greit. Forstå det den som kan.

Religionshistoriker Dag Øistein Endsjø påpeker at Märtha er en opprører: «Hun er blant dem som løsriver religionen fra institusjonene,» sier han til Dagbladet. Og: «Dette er kanskje noe av grunnen til de største protestene mot henne.»

Slik kan ironisk nok Märthas engler brukes for å fremme den sekulære og ikke-monarkisk stat i Norge. Dermed kan også Norge gjøre det slik at landet kan få de nødvendige demokratiske prinsipper på plass.

Vi får omskrive den romerske statsmannen Cato den eldres (234 f.v.t. til 149 f.v.t.) ord: «Carthago delenda est»:

For øvrig mener vi monarkiet, statskirken og de patriarkalske institusjoner bør jevnes med jorden. ■


---
DEL