LANGSOM REISE: Dyr har ofte en nesten misunnelsesverdig evne til å finne sin plass i helheten. Hvorfor klarer ikke menneskene å gjøre det samme?

Internasjonal frilansskribent for Ny Tid

Det sies at tålmodighet er en dyd. Slik tenkte i hvert fall jeg da jeg plukket ut dokumentaren Now, At Last! – en slags «dovendyret minutt for minutt» – på programmet under filmfestivalen Porto Post Doc.

Men langt fra å være en tålmodighetstest var filmen en forbausende meningsbærende, poetisk reise der tid liksom ikke fantes. Beroligende jungellyder og svart-hvitt-bilder ble brått avløst av et komisk fargemønster og låten «Unchained Melody». Den eneste synlige handlingen besto i dovendyrets langsomme ferd opp og ned en trestamme – med innlagte pauser underveis, der det enten tok seg en velfortjent lur eller bare stirret ut i rommet. Hastverk hadde det i hvert fall ikke.

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal