Opplysningstiden over i Askim

Før jul fikk kvinnene på Opplysningen Askim beskjed om at Telenor skulle satse på bedriften. To måneder senere tømmes lokalene. Virksomheten flyttes til en ny enhet i Langesund, der de ansatte står uten tariff- og pensjonsavtaler. Sosial dumping, mener El- og IT-forbundet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

ASKIM: Spørs om det noen gang har vært Askims store praktbygg, men Telenor-klossen har nå stått der midt i sentrum, nokså urokkelig, i flere tiår. Nylig fikk imidlertid de ansatte i bygningen smertelig erfare at jobbene deres sto på alt annet enn trygg grunn. Til tross for en lang historie med høy produktivitet, dro Telenor ut pluggen på denne180-sentralen på et blunk.

«Opplysning i verdenstoppen!» har Indre Smaalenenes Avis skrevet i store bokstaver og med pent bilde under om arbeidet som ble utført her. Det innrammede avisutklippet fra 1998 står i flyttestøvet på gulvet, lent mot veggen. Det skal definitivt ikke med på flyttelasset til Oslo og Langesund. Ei heller de fleste ansatte, når Telenor plutselig velger å legge ned dette såkalte «call-senteret».

Arbeidstakerne – 70 av dem, derav 68 kvinner, må pent finne seg noe annet å gjøre. Men det finnes på langt nær så mange ledige jobber i Askim som det er ny-oppsagte. Og gjennomsnittsalderen, 47 år, gjør dem ikke akkurat til soleklare vinnere på arbeidsmarkedet.

– Hadde dette skjedd gradvis, helst over noen år, kunne vi ha forberedt oss på å møte arbeidsmarkedet. Nedleggelsen snudde opp ned på tilværelsen over natta, bare noen ytterst få har klart å skaffe seg jobb, forklarer Grete Hermansen Sveberg og Karen Sofie Skotheim, begge tillitsvalgte.

Vimsete «jyplinger»

Rett før juleferien hadde avdelingen, som også driver med forskjellige typer kundeservice, blitt forespeilet en vekst på fire prosent. Nye kontrakter med store firmaer var jobbet fram av teamet, og det var faktisk snakk om utvidelse i Askim-avdelingen.

9. januar var plutselig beskjeden en annen: Avdelingen skal legges ned, de nye kontraktene samt selve opplysningstjenesten skal flyttes til Oslo og Langesund, opplyste Teleservice’ markedsdirektør Erling Christoffersen. Han blir stort sett omtalt som «jyplingen» i Askim nå for tida. Og da gjerne med noen bannord foran.

– Det var litt av et sjokk. Noen reiste seg gråtende og gikk ut, andre var helt lamma. Så kom sinnet, begynner de slitne kvinnene, som møter Ny Tid i det nærmest forlatte bygget. Bare en håndfull ansatte sitter igjen i lokalet, for å ta seg av opplysningstjenesten i en overgangsfase.

Altså, i løpet av juleferien hadde ledelsen i Telenors Teleservice fått et diametralt motsatt syn på den samme 180-avdelingen som de lovpriste noen få uker tidligere. Allerede 13. februar var det kroken på døra.

– Ledelsen hadde det svært travelt, og det var åpenbart at forhandlingsrundene bare var spill for galleriet fra deres side. Det største problemet var at vi ikke fikk tid til å finne noen alternativer. Blant annet ga kommunen uttrykk for at vi kunne brukes som sentralbord, men de fikk jo ikke noe tid på seg til å utrede ideen. Nei, ledelsen hadde bestemt seg. Og trolig var avgjørelsen tatt før de så oppstemt ønsket oss god jul, slår Karen Sofie Skotheim bittert fast.

Hun har 25 år bak seg i bedriften. Hermansen Sveberg har hele 40 – «38 i dette huset!»

Når etterlønna er brukt opp, frykter de arbeidsledighet til tross for deres brede erfaring. Og som Askim-beboere blir de dermed dobbelt rammet. Fordi hver gang en lokal stilling utlyses, vil de også måtte konkurrer mot de som allerede har fast jobb i Oslo, men som ønsker seg vekk fra pendlertilværelsen.

– Jeg har hittil søkt på to jobber, som jeg var godt kvalifisert til. Begge gikk til langt yngre personer. Det er klart at det ikke er noen spøk å gå ut på arbeidsmarkedet som kvinne over femti, legger den eldste av de to til.

Sosial dumping

At en overskuddsbedrift med Staten som majoritetseier ikke klarer å absorbere noen påstått overflødige stillinger, skurrer rett og slett. Men det er ledelsens «råe» framferd som skaper de mest harmdirrende reaksjonene akkurat nå. Her har det vært hastige beslutninger, manglende informasjonen og elendig personalpolitikk fra ende til annen, ifølge de ansatte.

Så skandaløst har prosessen pågått at Telenors håndtering nettopp ble tatt opp i Stortingets spørretime av SVs Geir-Ketil Hansen (Se egen sak). Og han er ikke alene. El & IT forbundet mener at Telenor burde gått langt mer offensivt til verks før de valgte å ta i bruk bemanningsreduksjoner.

– Det virker nesten som om de prøver å utvide grensene for hvor elendig det går an å behandle ansatte i dette landet. Her har man vært lojal i flere tiår, tatt sin del av strevet – og vel så det – så blir en bare dolka i ryggen. Vi har aldri levert røde tall. Vi er forbanna! Slår ekskollegaene fast.

Kanskje det aller mest oppsiktsvekkende med telegigantens lokale nedleggelse, er at det slettes ikke er noen nedleggelse. Ifølge blant andre El & IT forbundet, tyder mye på at Telenor nå er i full gang med å gjennomføre såkalt «sosial dumping».

Milliardoverskuddsbedriften oppretter nemlig liknende virksomhet i Langesund. Med én viktig forskjell: der kommer ikke de ansatte til å ha tariff- og pensjonsavtaler.

– Ganske ufattelig i en bedrift som har 10 milliarder i overskudd. Og når man tenker på at Staten eier 77 prosent av Telenor, er det sånn at man nesten faller om. Hvis ikke Staten skal drive etter et minimum av etiske normer, hvem skal da gjøre det? Spør Askim-kvinnene.

– Føler dere at kjønn har spilt noen rolle her?

– Vi har vekslet mellom å lure på om nedleggelsen skyldes at dette er en kvinnearbeidsplass eller om vi som middelaldrende har gått ut på dato, ler de lavt i det de viser Ny Tid radene med forlatte arbeidsbåser.

– En kan iallfall stille spørsmål ved ledelsens interesse av å holde på kvinnelige ansatte. Her var det jo forholdsvis fleksibel arbeidstid, slik at enslige forsørgere kunne kombinere jobb med barn. For dem er det jo helt umulig å pendle i timevis fram og tilbake til Oslo hver dag, mener de.

– Og kongen sjøl, Tormod Hermansen, oser vel ikke akkurat av femininitet?

– Den første kontakten vi hadde med ham da han tiltrådte var i form av et rundskriv. Der var eneste budskap at alkohol på arbeidsplassen heretter ikke ville tolereres. Vi tenkte «Hva i all verden er dette? Ingen her har da engang vært inne på tanken om å drikke på jobb!». Og det sier vel sitt om hvilken gammelmodig sjefskultur som styrer denne bedriften, avslutter de.

Paradoksalt nok har Askim kommune, som for bare en måned siden ga uttrykk for at de forsøkte å redde kvinnenes arbeidsplasser, sagt ja til å overta bygget fra Telenor. De skal imidlertid bruke lokalene til andre formål.


– Sånn skal vi ikke ha det

Telenor-konsernets nedleggelse av enheter som spesielt har rammet kvinne- og distriktsarbeidsplasser går ikke upåaktet hen i Stortinget. SV tok opp saken i Stortingets spørretime onsdag.

Stortingsrepresentant for SV, Geir-Ketil Hansen, er opprørt over behandling til de i alt 500 arbeidstakerne rundt om i landet som sies opp innen Opplysning og Kundeservice.

Påstanden om sosial dumping, og en uverdig personalpolitikk i forbindelse med oppsigelser, mener han er langt over grensen for hva en kan akseptere i en bedrift der staten er majoritetseier.

Onsdag stilte han spørsmål til næringsminister Ansgar Gabrielsen i Stortingets spørretime om Telenors metoder.

– De virker på meg høyst kritikkverdige, men jeg tror likevel mange politikere ønsker å snu seg vekk fra problemstillingen. Man anser arbeidsgiveransvaret for å være overlatt til selskapene, uansett statlige eierinteresser, sier Hansen til Ny Tid.

I spørretimen onsdag gjorde næringsminister Ansgar Gabrielsen det klart at han ikke kom til å bruke eiermakten han forvalter til å gripe inn overfor Telenor.

– Jeg må også minne om at Telenor er et børsnotert selskap, og at strukturendringer, herunder hvilke områder man skal satse på og ikke satse på og så videre, og de implikasjonene det har for de ansatte, er et selskapsanliggende og ikke et eieranliggende. Det betyr at jeg ikke ser det som aktuelt å utøve innflytelse via eierskapsrollen i denne enkeltsaken, sa Gabrielsen.

Han sa også at bemanningsreduksjonene ifølge Telenor skjer i henhold til lover og inngåtte avtaler: – Alle ansatte som berøres av omstillingene, vil få tilbud om arbeid ved de stedene som drives videre i Telenor. Ansatte som ikke er villig til å flytte, vil bli hjulpet til å skaffe seg alternativt arbeid i eller utenfor konsernet. I tillegg vil det bli tilbudt avgangsstimulerende ordninger.

SVs Geir-Kjetil Hansen mener Gabrielsens holdnings passer dårlig med slagordet om et «inkluderende arbeidsliv», som regjeringen og partene i arbeidslivet nylig har inngått en intensjonsavtale om.

– De omorganiseringene som her er gjort, rammer jo spesielt kvinnearbeidsplasser – kvinner i alderen 45 og mer, som har vanskeligheter med å skaffe seg annet arbeid, kanskje spesielt i forhold til høy alder, og som også har problemer med å flytte på seg, sa Hansen i spørretimen, og fortsatte:

– Jeg vil henlede oppmerksomheten på en avtale som den forrige regjeringen gjorde med arbeidstakerorganisasjonene den 3. oktober 2001 – en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Det står klart for meg at det som har skjedd i Telenor-konsernet den siste tiden, er i strid med den avtalen som regjeringen inngikk med de ansattes organisasjoner.

Næringsministerens holdning vil ifølge Hansen trolig heller ikke helt rime med eierskapsmeldingen som utarbeides til våren – der det er nettopp statlig eierskap som skal diskuteres.

– Spørsmålet til næringsministeren er bare første runde. Derfor er det viktig å sette søkelyset på dette nå og i ukene framover, sier Geir-Kjetil Hansen til Ny Tid.

---
DEL

Legg igjen et svar