Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Oppløftende fredskonferanse i Wien

Aslak Storaker
Aslak Storaker
Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.
FRED / 300 aktivister, politikere og eksperter fra 32 land samlet seg i sommer i Wien for å diskutere behovet og metodene for å gjenopprette freden i Ukraina. Den italienske fredsbevegelsen var her et forbilde: Utover enorme demonstrasjoner mot militariseringen i Ukraina har de gjennomført fem større fredskaravaner til landet med til sammen over 80 kjøretøy fylt med medisinsk utstyr, generatorer, vannrenseutstyr og andre nødvendighetsartikler.

I sommer (10.-11. juni) arrangerte ni internasjonale og fire østerrikske fredsorganisasjoner, deriblant Det internasjonale fredsbyrået (IPB), fredskonferansen International Summit for Peace in Ukraine i Wien. Konferansen samlet over 300 aktivister, politikere og eksperter fra 32 land for å diskutere behovet og metodene for å gjenopprette freden i Ukraina. Målet var å skape demokratisk dialog mellom fredsaktivister i Ukraina, Russland, NATO-land og det globale sør, og å komme frem til et felles internasjonalt opprop for fred. Det ble også samlet inn penger til vannrenseutstyr; etter ødeleggelsen av Kakhova-demningen er behovet akutt.

Konferansen besto av innledninger, delvis fra scenen og delvis via skjerm, og arbeidsgrupper der alle kunne diskutere med hverandre. Det var en ganske stor rekkevidde av ulike meninger, men det store flertallet var enige om behovet for umiddelbar våpenhvile og fredssamtaler. Det var oppløftende å kunne føre rolige og saklige diskusjoner der man drøftet uenigheter om viktige spørsmål. Det trengs flere slike rom. Et av foredragene ble innledet med et spørsmål til salen om hvor mange som hadde blitt personlig trakassert for å si at drepingen må opphøre – og jeg tror et flertall av hendene føk i været.

Våpenhvile og forhandlinger

Den mest interessante innledningen kom fra Ann Wright, en tidligere ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet som sa opp stillingen sin i protest mot krigen mot Irak. Wrights budskap var at fredsforhandlinger som regel er langvarige og kompliserte, og at Ukraina, Russland og USA/NATO derfor bør innlede samtalene umiddelbart, også om kampene fortsatt pågår. Under Koreakrigen ble det avholdt 575 møter over to år før man ble enige om (den fortsatt gjeldende) våpenhvileavtalen, og millioner ble drept mens samtalene pågikk. Hun henviste til FNs guide for å oppnå effektive våpenhviler og en studie av Virginia Page Fortna, amerikansk statsviter og spesialist på fredsforhandlinger. Studien, som ble gjort på 48 ulike konflikter, har vist at langvarig våpenstillstand lykkes bedre i tilfeller der man inkluderer spesifikk språkføring som ikke kan misforstås, demilitariserte soner, overvåking, garantier fra tredjeparter, fredsbevarende styrker og felles tvisteløsningskommisjoner. Dette i motsetning til Minsk-avtalene, som ikke hadde noen effektive mekanismer for å sikre at partene overholdt avtalen.

Langvarig våpenstillstand oppnås via spesifikk språkførsel som ikke kan misforstås, demilitariserte soner, overvåking, garantier fra tredjeparter, fredsbevarende styrker og felles tvisteløsnings-kommisjoner.

Den tyske tidligere FN-diplomaten Michael von Schulenburg understreket de dystre alternativene til våpenhvile og forhandlinger: enten fortsatt stillingskrig der tusener dør, russisk fremgang som vil sette Ukraina i en dårligere forhandlingssituasjon, eller ukrainsk fremgang som presser atomvåpenstaten Russland opp i et hjørne. Jeffrey Sachs mente at krigen kunne avsluttes ved at USAs president Biden sier at NATO vil slutte å ekspandere om Russland trekker seg tilbake. Noam Chomsky var noe mer reservert i ordbruken, men slo fast at man bare vil finne ut om forhandlinger vil fungere ved å forsøke. Den indiske professoren Anuradha Chenoy understreket at det globale sør støtter den europeiske fredsbevegelsen. Forfriskende mange av innlederne representerte landene i sør, som Bolivias visepresident David Choquehuanca, den kinesiske fredsforskeren Wang Danning og IKFFs kamerunske leder Sylvie Jacqueline Ndongmo.

Ukrainere og russere sammen for fred

Den sterkeste delen av konferansen var imidlertid da ukrainske, russiske og belarusiske fredsaktivister delte scenen. En kvinnelig ukrainsk fredsaktivist innledet til applaus fra salen med at ingenting kan forsvare invasjonen, og at selv om det er vanskelig å forhandle når invasjonsmakten angriper sivil infrastruktur, må krigen stanses, nå. Hun brukte den bibelske historien om de to kvinnene som trettet om hvem som var mor til et barn, som bilde på dilemmaet med å forhandle mens deler av landet er okkupert: Kong Salomo dømte at barnet skulle deles i to, men kvinnen som var den virkelige moren, heller ville la den andre beholde barnet enn å drepe det.

Russiske Oleg Bodrov begynte sitt innlegg med å si at han var enig i alt den ukrainske representanten hadde sagt, og understreket vanskelighetene med å drive fredsarbeid i Russland: Uavhengige medier er stengt, mange sivilsamfunnsorganisasjoner er forbudt, og demonstranter blir fengslet. Han beklaget seg også over at det er oppstått ‘et dobbelt jernteppe’ der både Russland og Vesten stenger grensene. Ukrainske Jurij Sjeljazjenko mente at våpenforsendelser bidrar til å fyre opp under krigens flammer, og tok til orde for ikke-voldelig motstand, våpenhvile og fredsforhandlinger. Ukrainske Nina Potarska var derimot bekymret for at en våpenhvile ville dele landet permanent, og mente det viktigste fredsbevegelsen i Vesten kunne gjøre, var å arbeide for at ens eget land var villige til å stille reelle sikkerhetsgarantier til Ukraina som en del av en fredsavtale, for å forhindre fremtidig aggresjon.

Den italienske fredsbevegelsen

For en av de under hundre som var til stede i Oslo under demonstrasjonen for våpenhvile i Ukraina i desember i fjor, var det spesielt inspirerende å høre om erfaringene fra den italienske fredsbevegelsen: De har hatt over 100 000 deltakere i to demonstrasjoner med protester mot den russiske invasjonen og vestlige våpenforsendelser, og for våpenhvile og fredsforhandlinger.

Her har vi i Norge noe å lære!

Organisasjonen Comitato fermare la guerra («Få slutt på krigen»), som samler katolske aktivister og fagforeninger, har gjennomført fem fredskaravaner til Ukraina med til sammen over 80 kjøretøy fylt med medisinsk utstyr, generatorer, vannrenseutstyr og andre nødvendighetsartikler. Under fredskaravanene har de dessuten møtt ukrainske militærnektere, fagforeninger, humanitære organisasjoner og representanter for det som gjenstår av venstrepartier (de fleste er forbudt) i Ukraina. De kunne også fortelle at de har organisert husrom til ukrainske flyktninger i både Italia og Ukraina, planlegger å besøke de russiske soldatmødrene og å stille en fredsliste til det neste europeiske parlamentsvalget. Her har vi i Norge noe å lære!

Arrangementet ble avsluttet med at arrangørene leste , solusjon#en de hadde vedtatt i løpet av konferansen der de oppfordret ledere i alle land til å arbeide for umiddelbar våpenhvile og forhandlinger for å stanse krigen i Ukraina.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Alle forsøger at skabe intens nærhed, men formår aldrig at zoome ud

ESSAY: Den nuværende krisekapitalismes kulturelle udtryk er ’umiddelbarhed’. Kodeordene er fart og tilgængelighed. Men samtidens umiddelbarhedskunst er den paradoksale omvending af avantgardernes privilegering av kunstneren som kreativt individ og frisættelsen af beskueren. Og er dagens nye ’opstandsanarkisme’ et udtryk for en afvisning af denne logistiske senkapitalismen?

Men det internasjonale samfunnet reagerer ikke

ISRAEL/PALESTINA: Francesca Albanese forklarer at Israel ikke kan påberope seg retten til selvforsvar som svar på angrep fra grupper som utgår fra det okkuperte området. Det betyr ikke at landet ikke har rett til å beskytte sine borgere og svare på Hamas' forbrytelser – men ikke med krig.

Watergate med norsk avløp

Sist mandag vedtok Stortinget at Norges plass fortsatt skal være en fremskutt base i NATOs kommandosystem. SV fikk følge av to representanter fra et annet parti og stemte imot. Store deler av debatten var en sammenhengende kanonade mot Valgforbundet som aldri erkjenner at Norge skal være våpendrager for de store «vestlige demokratier».

Våre hemmelige tjenester — og litt om Norges vei til NATO

Av Svein Blindheim (1974) Orientering nr. 18 brakte et intervju med Vilhelm Evang som er skjevt og mangelfullt fordi leseren vil oppfatte det som om...

En detektivrejse rundt i fortidens fotostudier

FOTOGRAFI: Kulturforsker Özge Baykan Calafato har indsamlet et fascinerende fotoarkiv ved at trawle rundt på Istanbuls markeder for antikviteter og rariteter. Med et udvalg af disse fotografier analyserer hun relationen mellem befolkning og statsideologi under 1920ernes og 1930ernes etablering af den sekulære republik Tyrkiet.

’Det amerikanske århundrede’

USA: Den amerikanske mission ser på det interessante spændingsfelt mellem patriotisme og liberalisme, mellem inklusion og eksklusion, og internationalt mellem hvad der ses som venner og fjender af friheden. En analyse af, hvordan politiske myter dannede grundlaget for en forståelse af USA’s nationale identitet og ageren i internationale konflikter, og om ’det amerikanske århundrede’, som efter alt at dømme er ved at tone ud i disse år.

Når krigshistorien skrives med amerikanske briller

HISTORIE: Å lese denne boken er til tider nesten som å se en av de Hollywood-krigsfilmene som var så populære for noen år siden.

Et helt liv for andre

FOTOBOK: Fotograf Manoocher Deghati er alltid på de fattigstes side, de amputerte, de foreldreløse, eller flyktningene som står i kø for å få vann.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.