I sommer (10.-11. juni) arrangerte ni internasjonale og fire østerrikske fredsorganisasjoner, deriblant Det internasjonale fredsbyrået (IPB), fredskonferansen International Summit for Peace in Ukraine i Wien. Konferansen samlet over 300 aktivister, politikere og eksperter fra 32 land for å diskutere behovet og metodene for å gjenopprette freden i Ukraina. Målet var å skape demokratisk dialog mellom fredsaktivister i Ukraina, Russland, NATO-land og det globale sør, og å komme frem til et felles internasjonalt opprop for fred. Det ble også samlet inn penger til vannrenseutstyr; etter ødeleggelsen av Kakhova-demningen er behovet akutt.
Konferansen besto av innledninger, delvis fra scenen og delvis via skjerm, og arbeidsgrupper der alle kunne diskutere med hverandre. Det var en ganske stor rekkevidde av ulike meninger, men det store flertallet var enige om behovet for umiddelbar våpenhvile og fredssamtaler. Det var oppløftende å kunne føre rolige og saklige diskusjoner der man drøftet uenigheter om viktige spørsmål. Det trengs flere slike rom. Et av foredragene ble innledet med et spørsmål til salen om hvor mange som hadde blitt personlig trakassert for å si at drepingen må opphøre – og jeg tror et flertall av hendene føk i været.
Våpenhvile og forhandlinger
Den mest interessante innledningen kom fra Ann Wright, en tidligere ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet som sa opp stillingen sin i protest mot krigen mot Irak. Wrights budskap var at fredsforhandlinger som regel er langvarige og kompliserte, og at Ukraina, Russland og USA/NATO derfor bør innlede samtalene umiddelbart, også om kampene fortsatt pågår. Under Koreakrigen ble det avholdt 575 møter over to år før man ble enige om (den fortsatt gjeldende) våpenhvileavtalen, og millioner ble drept mens samtalene pågikk. Hun henviste til FNs guide for å oppnå effektive våpenhviler og en studie av Virginia Page Fortna, amerikansk statsviter og spesialist på fredsforhandlinger. Studien, som ble gjort på 48 ulike konflikter, har vist at langvarig våpenstillstand lykkes bedre i tilfeller der man inkluderer spesifikk språkføring som ikke kan misforstås, demilitariserte soner, overvåking, garantier fra tredjeparter, fredsbevarende styrker og felles tvisteløsningskommisjoner. Dette i motsetning til Minsk-avtalene, som ikke hadde noen effektive mekanismer for å sikre at partene overholdt avtalen.
Langvarig våpenstillstand oppnås via spesifikk språkførsel som ikke kan misforstås, demilitariserte soner, overvåking, garantier fra tredjeparter, fredsbevarende styrker og felles tvisteløsnings-kommisjoner.
Den tyske tidligere FN-diplomaten Michael von Schulenburg understreket de dystre alternativene til våpenhvile og forhandlinger: enten fortsatt stillingskrig der tusener dør, russisk fremgang som vil sette Ukraina i en dårligere forhandlingssituasjon, eller ukrainsk fremgang som presser atomvåpenstaten Russland opp i et hjørne. Jeffrey Sachs mente at krigen kunne avsluttes ved at USAs president Biden sier at NATO vil slutte å ekspandere om Russland trekker seg tilbake. Noam Chomsky var noe mer reservert i ordbruken, men slo fast at man bare vil finne ut om forhandlinger vil fungere ved å forsøke. Den indiske professoren Anuradha Chenoy understreket at det globale sør støtter den europeiske fredsbevegelsen. Forfriskende mange av innlederne representerte landene i sør, som Bolivias visepresident David Choquehuanca, den kinesiske fredsforskeren Wang Danning og IKFFs kamerunske leder Sylvie Jacqueline Ndongmo.
Ukrainere og russere sammen for fred
Den sterkeste delen av konferansen var imidlertid da ukrainske, russiske og belarusiske fredsaktivister delte scenen. En kvinnelig ukrainsk fredsaktivist innledet til applaus fra salen med at ingenting kan forsvare invasjonen, og at selv om det er vanskelig å forhandle når invasjonsmakten angriper sivil infrastruktur, må krigen stanses, nå. Hun brukte den bibelske historien om de to kvinnene som trettet om hvem som var mor til et barn, som bilde på dilemmaet med å forhandle mens deler av landet er okkupert: Kong Salomo dømte at barnet skulle deles i to, men kvinnen som var den virkelige moren, heller ville la den andre beholde barnet enn å drepe det.
Russiske Oleg Bodrov begynte sitt innlegg med å si at han var enig i alt den ukrainske representanten hadde sagt, og understreket vanskelighetene med å drive fredsarbeid i Russland: Uavhengige medier er stengt, mange sivilsamfunnsorganisasjoner er forbudt, og demonstranter blir fengslet. Han beklaget seg også over at det er oppstått ‘et dobbelt jernteppe’ der både Russland og Vesten stenger grensene. Ukrainske Jurij Sjeljazjenko mente at våpenforsendelser bidrar til å fyre opp under krigens flammer, og tok til orde for ikke-voldelig motstand, våpenhvile og fredsforhandlinger. Ukrainske Nina Potarska var derimot bekymret for at en våpenhvile ville dele landet permanent, og mente det viktigste fredsbevegelsen i Vesten kunne gjøre, var å arbeide for at ens eget land var villige til å stille reelle sikkerhetsgarantier til Ukraina som en del av en fredsavtale, for å forhindre fremtidig aggresjon.
Den italienske fredsbevegelsen
For en av de under hundre som var til stede i Oslo under demonstrasjonen for våpenhvile i Ukraina i desember i fjor, var det spesielt inspirerende å høre om erfaringene fra den italienske fredsbevegelsen: De har hatt over 100 000 deltakere i to demonstrasjoner med protester mot den russiske invasjonen og vestlige våpenforsendelser, og for våpenhvile og fredsforhandlinger.
Her har vi i Norge noe å lære!
Organisasjonen Comitato fermare la guerra («Få slutt på krigen»), som samler katolske aktivister og fagforeninger, har gjennomført fem fredskaravaner til Ukraina med til sammen over 80 kjøretøy fylt med medisinsk utstyr, generatorer, vannrenseutstyr og andre nødvendighetsartikler. Under fredskaravanene har de dessuten møtt ukrainske militærnektere, fagforeninger, humanitære organisasjoner og representanter for det som gjenstår av venstrepartier (de fleste er forbudt) i Ukraina. De kunne også fortelle at de har organisert husrom til ukrainske flyktninger i både Italia og Ukraina, planlegger å besøke de russiske soldatmødrene og å stille en fredsliste til det neste europeiske parlamentsvalget. Her har vi i Norge noe å lære!
Arrangementet ble avsluttet med at arrangørene leste , solusjon#en de hadde vedtatt i løpet av konferansen der de oppfordret ledere i alle land til å arbeide for umiddelbar våpenhvile og forhandlinger for å stanse krigen i Ukraina.
