Oppfordrer til ny fredsbevegelse

«En fredsaktivistisk organisert praksis er fraværende,» sier Marielle Leraand i Rødt til Ny Tid. Skal partiets hovedsak være kampen mot et Forskjells-Norge eller et forsøk på å gjenreise fredsbevegelsen? Leerand forteller at fredsbevegelsen har ligget så godt som død etter 2003.

Ill. Jetzig. Ny Tids hustegner
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.

Partiet Rødts tidligere nestleder og nå leder i kvinnepolitisk utvalg, Marielle Leraand, har klare tanker om hvordan fredsbevegelsen kan gjenreises: «Det krever at det er partier som faktisk prioriterer å bygge en fredsbevegelse. Det er det ikke i dag, og det inkluderer også Rødt.»

Leraand innrømmer at dette er en kritikk mot hennes eget parti, men at dette ikke er noen hemmelighet: «Her har jeg vært i opposisjon lenge og mener at vi skulle hatt en omdreining av fokus fra ‘kampen mot Forskjells-Norge’ til å forsøke å gjenreise fredsbevegelsen,» forteller hun. Hun viser til den spente verdenssituasjonen og savner et tydelig fredsengasjement:

«I den historiske situasjonen vi er i nå, og med den krigsfaren vi har hengende over oss, har vi behov for å bygge fredsbevegelsen i Norge og i Europa. Det er en enorm dissonans mellom den reelle politiske verdenssituasjonen og et organisert og synlig fredsengasjement.»

Ny Tid har flere ganger forsøkt å få partiets leder, Bjørnar Moxnes i tale, men han ville ikke kommentere saken.

«Hvem er fredsbevegelsen?»

Norge: krigførende stat. Leerand forteller at innvendingene hun oftest hører mot å prioritere fred, er at dette er noe som kan gjøres utenfor partiet: «Det er et godt argument, men man ville fått veldig god drahjelp fra et eller flere partier som satte den saken i front.»

Den tidligere nestlederen i Rødt trekker frem mobiliseringen som oppstod i forbindelse med invasjonen i Irak i 2003, som et eksempel på et aktivt partipolitisk engasjement:

«Mediene kjørte propaganda for krigen, blant annet ved å svartmale Saddam Hussein. Men både SV og Rødt prioriterte å jobbe aktivt mot en forestående krig, og bidro til å forhindre at folk lot seg villede av en demoniseringskampanje mot en statsleder for å legitimere den.»

Hun blir støttet av tidligere stortingsrepresentant for RV – nå vara for Rødt i Oslo bystyre og leder i SolKurd – Erling Folkvord:

«Jeg synes medlemmer i partiet mitt skulle prøve å jobbe mer for å lykkes bedre med antikrigsarbeid. Det er det veldig bruk for.»

«En fredsaktivistisk organisert praksis er fraværende.»
Marielle Leerand. Foto: Brage Aronsen

Angrepet på Syria. Rødt ved leder Bjørnar Moxnes har tatt til orde etter angrepet på Syria natt til 14. april. I opptakten til angrepet har partilederen flere ganger ytret i Stortinget at Rødt ønsker en mer ansvarlig utenrikspolitikk.

I en kronikk i Klassekampen dagen før angrepet skriver han: «Etter vårt syn vil det å sette i gang et folkerettsstridig krigseventyr uten FN-mandat i Syria – som øker risikoen for krig med vårt naboland Russland – være et svik mot det norske folks sikkerhetsinteresser.»

Ny Tid spør Moxnes’ forgjenger på Stortinget:

– Vitner ikke Rødts engasjement i april om et parti som nå vil sette fredsarbeidet i front?

Folkvord ser det ikke slik: «Dette er ikke nye standpunkter fra Rødt. Internasjonalt solidaritetsarbeid og antiimperialistisk kritikk av den norske regjeringen har Rødt etter min oppfatning alltid satt høyt, i program og i praksis. Men dette blir mer synlig når vi nå har en utmerket stortingsrepresentant som fronter det.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Se også undersaken En tredje vei i utenrikspolitikken

DEL

1 kommentar

  1. Jeg savner en synlig fredsbevegelse. Selv er jeg for tiden plassert et sted på høyresiden rent politisk, men syns at en slik bevegelse bør være politisk nøytral.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.