Oppfordrer til ny fredsbevegelse

«En fredsaktivistisk organisert praksis er fraværende,» sier Marielle Leraand i Rødt til Ny Tid. Skal partiets hovedsak være kampen mot et Forskjells-Norge eller et forsøk på å gjenreise fredsbevegelsen? Leerand forteller at fredsbevegelsen har ligget så godt som død etter 2003.

Ill. Jetzig. Ny Tids hustegner
Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er journalist i Ny Tid.

Partiet Rødts tidligere nestleder og nå leder i kvinnepolitisk utvalg, Marielle Leraand, har klare tanker om hvordan fredsbevegelsen kan gjenreises: «Det krever at det er partier som faktisk prioriterer å bygge en fredsbevegelse. Det er det ikke i dag, og det inkluderer også Rødt.»

Leraand innrømmer at dette er en kritikk mot hennes eget parti, men at dette ikke er noen hemmelighet: «Her har jeg vært i opposisjon lenge og mener at vi skulle hatt en omdreining av fokus fra ‘kampen mot Forskjells-Norge’ til å forsøke å gjenreise fredsbevegelsen,» forteller hun. Hun viser til den spente verdenssituasjonen og savner et tydelig fredsengasjement:

«I den historiske situasjonen vi er i nå, og med den krigsfaren vi har hengende over oss, har vi behov for å bygge fredsbevegelsen i Norge og i Europa. Det er en enorm dissonans mellom den reelle politiske verdenssituasjonen og et organisert og synlig fredsengasjement.»

Ny Tid har flere ganger forsøkt å få partiets leder, Bjørnar Moxnes i tale, men han ville ikke kommentere saken.

«Hvem er fredsbevegelsen?»

Norge: krigførende stat. Leerand forteller at innvendingene hun oftest hører mot å prioritere fred, er at dette er noe som kan gjøres utenfor partiet: «Det er et godt argument, men man ville fått veldig god drahjelp fra et eller flere partier som satte den saken i front.»

Den tidligere nestlederen i Rødt trekker frem mobiliseringen som oppstod i forbindelse med invasjonen i Irak i 2003, som et eksempel på et aktivt partipolitisk engasjement:

«Mediene kjørte propaganda for krigen, blant annet ved å svartmale Saddam Hussein. Men både SV og Rødt prioriterte å jobbe aktivt mot en forestående krig, og bidro til å forhindre at folk lot seg villede av en demoniseringskampanje mot en statsleder for å legitimere den.»

Hun blir støttet av tidligere stortingsrepresentant for RV – nå vara for Rødt i Oslo bystyre og leder i SolKurd – Erling Folkvord:

«Jeg synes medlemmer i partiet mitt skulle prøve å jobbe mer for å lykkes bedre med antikrigsarbeid. Det er det veldig bruk for.»

«En fredsaktivistisk organisert praksis er fraværende.»
Marielle Leerand. Foto: Brage Aronsen

Angrepet på Syria. Rødt ved leder Bjørnar Moxnes har tatt til orde etter angrepet på Syria natt til 14. april. I opptakten til angrepet har partilederen flere ganger ytret i Stortinget at Rødt ønsker en mer ansvarlig utenrikspolitikk.

I en kronikk i Klassekampen dagen før angrepet skriver han: «Etter vårt syn vil det å sette i gang et folkerettsstridig krigseventyr uten FN-mandat i Syria – som øker risikoen for krig med vårt naboland Russland – være et svik mot det norske folks sikkerhetsinteresser.»

Ny Tid spør Moxnes’ forgjenger på Stortinget:

– Vitner ikke Rødts engasjement i april om et parti som nå vil sette fredsarbeidet i front?

Folkvord ser det ikke slik: «Dette er ikke nye standpunkter fra Rødt. Internasjonalt solidaritetsarbeid og antiimperialistisk kritikk av den norske regjeringen har Rødt etter min oppfatning alltid satt høyt, i program og i praksis. Men dette blir mer synlig når vi nå har en utmerket stortingsrepresentant som fronter det.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

Se også undersaken En tredje vei i utenrikspolitikken

---
DEL

1 kommentar

  1. Jeg savner en synlig fredsbevegelse. Selv er jeg for tiden plassert et sted på høyresiden rent politisk, men syns at en slik bevegelse bør være politisk nøytral.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here