Tesla’s Curse er en thriller av internasjonalt kaliber – action så det monner, og med en original og høyst personlig vri.
To eksentriske forskere står på terskelen til å legge frem det ultimate bevis på at deler av moderne teknologi ødelegger menneskenes nevrologiske biologi. Kvelden før den ene skal presentere sine funn på et internasjonalt symposium, blir hun myrdet, stille og utspekulert. Mistanken går automatisk til en eller annen mytisk allianse av internasjonal kapitalisme og korrumpert politikk.
Så enkelt er det ikke – naturligvis. Nina FitzPatrick holder leserne i helspenn gjennom 350 sider. Hun kjører dem gjennom et nett av overraskende forbindelser, på kryss og tvers av faglige miljøer, protagonister og allianser av ulik støpning og varierende moral, alle med erfaringer, meninger eller et forhold til saken.
Mistanker og frykt for teknologiens tukling med skaperverket blir i hvert fall ikke svekket etter hvert som historien skrider frem.
Ansvarsløse kapitalkrefter
Det er liten tvil om forfatterens utgangspunkt. Mistanker og frykt for teknologiens tukling med skaperverket blir i hvert fall ikke svekket etter hvert som historien skrider frem. Forfatteren har åpenbart gjort grundig research. Slik teksten fremstår for denne, ikke sakkyndige anmelder, er den så overbevisende at troverdigheten aldri vakler. Persongalleriet er tegnet med frodige nyanser, styrke og svakheter, og figurene lever liv som vekker både latter og poetisk medfølelse.
Formen og plottet i Tesla’s Curse får en til å tenke på litt av hvert fra den nære fortid – for eksempel budskapet i John le Carrés The Constant Gardener, eller på den historiske dommen over tobakksindustrien fra 2006:
Le Carrés roman handler om en konspirativ allianse mellom byråkrater, politikere og den internasjonale legemiddelindustrien. En ung britisk aktivist blir myrdet et sted i Kenya mens hun er i ferd med å avsløre samspillet og virkningene for en sårbar befolkning. Den høyst reelle striden rundt patentert aids-medisin og mulighetene for å redde millioner av menneskeliv i Afrika ruver i bakgrunnen.
Tobakksdommen fra USA slo fast at de store sigarettprodusentene markedsfører noe de i minst 50 år har visst er svært helsefarlig, i ytterste fall dødelig. Ut fra et kynisk profittmotiv har de «helt bevisst ført offentligheten bak lyset», slo dommeren fast, og ila dem en bot som savner sidestykke i historien.
Verden er full av slike eksempler på hvordan ansvarsløse kapitalkrefter i samspill med korrupte politikere har holdt negative fakta tilbake fra offentligheten.
Trådløs kommunikasjon
De fleste av dem som tror at for eksempel mobilnett, datateknologi, trådløs kommunikasjon har store skadevirkninger, mener gjerne at lignende konspirasjoner styrer også denne bransjen. Som i tilfellet med tobakksindustrien setter profitørene moralske hensyn til side for å skjule at virksomheten dreper og har sterkt ødeleggende virkninger, hevder aktivistene.
Forholdet går som en understrøm gjennom Tesla’s Curse, men uten at forfatteren selv kommer med konkrete anklager. Hun behersker antydningenes kunst med et lett og elegant håndverk. På den måten får boken antagelig større betydning enn om den hadde dundret bastante påstander og anklager i bordet. Slikt blir oppfattet som en krigserklæring i berørte kretser, tungt faglig artilleri blir automatisk satt inn, og så får vi en stillingskrig der påstand står mot påstand og den sterkestes (i betydningen mest resurssterkes) rett blir avgjørende.
Indirekte innrømmelse? Flere mobilselskaper advarer faktisk egne aksjonærer om at det finnes en risiko for å lide tap knyttet til fremtidige erstatningskrav.
Gjennom sin underfundige beretning, der det usagte stimulerer leserens egen fantasi og tanke, legger Nina FitzPatrick opp til en mer kvalifisert debatt. For vi har stadig sett hvordan eksperter og talsmenn med faglig tyngde kan slå alarmistiske amatører flate som fluer i debatter. Det tjener ingen annen hensikt enn å beskytte det etablerte. Her stimuleres i stedet den kritiske tanke. Den er alltid mer virkningsfull.
Var det ikke Voltaire som sa at «når en idé først slår rot, er den sterkere enn alle verdens hærer»?
Det må uansett være på høy tid å komme ut av skyttergravene, som allerede er blitt mye dypere enn de bør være. Indisier, mistanker, uforklarlige symptomer og lignende antyder i tiltagende grad at det finnes sammenhenger som overskriver bortforklaringene fra teknologiske eliter.
Europarådet vedtok i 2011 en resolusjon med føre-vartiltak for å dempe stråleeksponeringen.
Føre-var tiltak
Det er vel ikke helt uten grunn at Europarådet i 2011 vedtok en resolusjon der medlemslandene blir anbefalt å innføre føre-var-tiltak for å dempe stråleeksponeringen, først og fremst av hensyn til barn og unge. Det blir anbefalt drastisk reduksjon i grenseverdiene – pluss redusert adgang til å bruke mobiltelefoner i skolevesenet. Frankrike har gått i bresjen og nedlagt forbud mot bruk av trådløse apparater i barnehagene.
Og det er jo ganske aparte å merke seg at flere mobilselskaper faktisk advarer egne aksjonærer om at det finnes en risiko for å lide tap knyttet til fremtidige erstatningskrav. Samtidig informerer selskapene om at det er fare for at eierne kan tape penger hvis det blir innført reguleringer knyttet til ny dokumentasjon av helserisiko. Vet de noe vi ikke vet (og som de selv ikke liker å vite)?
Noen vil kanskje tolke dette som en indirekte innrømmelse av at det faktisk er ugler i mosen, og at selskapene ikke har alt på det tørre – i hvert ikke så tørt som de finner det formålstjenlig å gi inntrykk av.
Etter hvert som historien i Tesla’s Curse går mot en overraskende slutt, legger Nina FitzPatrick dette siste poenget inn med en rørende liten vri på en av gjennomgangsfigurene i boken. Rart med det – når det kommer barn inn i bildet, kan mye forandre seg.
Boken etterlater oss med uløste spørsmål og viktige tanker rundt dem. Men prosessen frem til dette punktet er altså ren leseglede. Vi har å gjøre med en spenningsroman som holder leseren i fast grep fra første til siste side.
PS: La meg få komme med en avsløring helt til slutt: Forfatteren Nina FitzPatrick er identisk med Nina Witoszek, polsk-norsk forsker, forfatter og spaltist.
LES OGSÅ: Digital klimabelastning
