Ønsker norsk Bosnia-granskning

SVs Bjørn Jacobsen etterlyser en uavhengig granskning av Norges rolle i Bosnia-krigen etter Ny Tid-avsløringene. Høyres Inge Lønning kritiserer Stoltenbergs manglende anger.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Jeg følger denne saken veldig nøye.

Det uttaler Thorbjørn Jagland, leder av Stortingets utenrikskomité, via Arbeiderpartiets politiske rådgiver Stein Hernes. Jagland ønsker imidlertid på det nåværende tidspunkt ikke å kommentere partifelle og tidligere FN-mekler Thorvald Stoltenbergs rolle i Bosnia-krigen.

Bjørn Jacobsen (sv), medlem av utenrikskomiteen, er på sin side tydelig i sitt ønske om en uavhengig granskning av Norges rolle i Sbrebrenica-massakeren i 1995 og Bosnia-krigen 1992-1995.

Bakgrunnen er den beskrivelsen som i en nederlandsk granskningsrapport blir rettet mot Stoltenberg. Ny Tid kunne i forrige ukes utgave fortelle at valget av Stoltenberg som FN-mekler der blir beskrevet som «uheldig», blant annet fordi han generelt ble ansett som en «serbisk tilhenger». 29. juli avslørte Ny Tid i tillegg at det var en norsk oberst som hadde kommandoen over de nederlandske FN-styrkene da Sbrebrenica-massakren inntraff i juli 1995. Avsløringene har overrasket flere i utenrikskomiteen.

– Det vil komme flere rapporter om denne saken, og Norge må bare begynne å sette våre egne folk på saken for å finne ut hva som har skjedd, uttaler Jacobsen i utenrikskomiteen.

Ønsker unnskyldning

I Ny Tids kronikk i forrige uke at professor Arne Johan Vetlesen gikk til angrep på Stoltenbergs uttalelser og hans «medansvar for Srebrenica». Balkan-ekspert og professor Svein Mønnesland gikk på sin side ut og sa at Stoltenbergs har sluppet alt for lett unna i norsk offentlighet. Han trakk spesielt fram sommerens TV-serie «Med Balkan i blodet» på NRK som et eksempel på hvor lite kritisk journalistikk Stoltenberg blir utsatt for i Norge.

Mønnesland etterlyser en uavhengig granskning av Norges rolle i Srebrenica-massakren, der 8000 bosniere ble henrettet. Til sammen skal over 600 nordmenn med ulike oppgaver på denne tiden ha vært stasjonert i Tuzla, sektorhovedkvarteret som også hadde ansvaret for Srebrenica-området.

SVs Jacobsen ønsker ikke å gå nærmere inn på enkeltpersoner og skyldspørsmål da man på dette tidspunkt ikke vet nok. Men han påpeker:

– En unnskyldning ikke ville være unaturlig i alle fall, da dette er helt nødvendig for de viktigste menneskene i denne saken, nemlig ofrene. Dette er eneste måten verden kan komme videre på, sier han.

FNs Kofi Annan, USA Richard Holbrooke og Storbritannias Jack Straw er blant de som nå har bedt om unnskyldning for den manglende innsatsen for å redde Srebrenicas ofre, aktualisert ved 10-årsmarkeringen for massakeren i sommer. Polens Tadeusz Mazowiecki trakk seg i juli 1995 som FN-rapportør i protest mot den manglende viljen til å redde uskyldige sivile i Srebrenica.

Lønning mot feilfrihet

I kontrast til disse uttalte Thorvald Stoltenberg til Ny Tid i forrige uke: «Nei, jeg angrer ikke på noe.» Han nekter å gi noen unnskyldning.

Høyres Inge Lønning, som sitter som nestleder i utenrikskomiteen, kritiserer indirekte denne manglende viljen til å innrømme at noe kunne vært gjort annerledes.

– En unnskyldning vil være viktig symbolsk sett for ofrene, og bør komme. Dette vil være en «oppreisning» for ofrene. Ingen bør si at her finnes ingenting å angre på, og at ingenting kunne være gjort annerledes. Det må jo simpelthen være feil, og det må åpenbart være ting som både kunne, og burde ha gjort annerledes, sier Lønning.

Lønning er imidlertid ikke like åpen for en norsk granskning, slik Mønnesland og Jacobsen etterlyser. Den nederlandske granskningen førte til at regjeringen måtte gå av.

– Sterke grunner taler for at man burde få til en gransking, men på internasjonalt plan, både for å lære hva som egentlig skjedde, og å hindre at noe slikt skjer igjen. Ingen bør være interessert i å legge vanskeligheter i veien for å komme til bunns i dette og finne ut hva som gikk galt, og hvem som sviktet. Enkeltpersoner og enkeltland ikke bør la det gå prestisje i saken, men heller fokusere på å finne ut hva som skjedde, uttaler Lønning.

Bosnia-evaluering

Imidlertid er ikke Lønning sikker på dette med hvorvidt en gransking burde initieres fra norsk side, ikke fordi spørsmålet ikke er viktig eller at man ikke burde komme til bunns i saken, men fordi det er så mange parter som var involverte.

NUPI-forsker Kari M. Osland ønsker en generell undersøkelse av Norges rolle i Bosnia-konflikten snaere enn en granskning av Srebrenica-massakeren spesielt.

– Det er vanskelig å se for seg hvilken nytteverdi det vil ha å igangsette en evaluering av norske enkeltpersoner og den norske kontingenten når det gjelder Srebrenica spesielt. Det kunne bidratt til lærdommer dersom man hadde igangsatt en evaluering av Norges rolle og engasjement under krigene på Balkan fra 1992-1995 mer generelt, uttaler Osland ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

---
DEL

Legg igjen et svar