Ønsker russiske eiere i norsk havn

Kirkenes havn kan bli en base for Putins oljeselskap Gazprom. Regjeringens Barentssekretariat og Frp ønsker det russiske regimet velkommen på eiersiden. Men Prio-forsker advarer.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Telenor opplever for tiden et mareritt i Russland. Det norske teleselskapet står i fare for å bli fratatt aksjer for 11 milliarder kroner. Både næringsministeren og utenriksministeren i Norge er koblet på saken.

Tirsdag 24. mars møtte utenriksminister Jonas Gahr Støre og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i Moskva for å forsøke i få løst saken. Det siste halve året, etter krigen i Georgia, har verden fryktet en ny kald krig mellom Nato og Russland. Statsminister Vladimir Putins innstramming av demokratiet i Russland, samt drap og fengslinger av en rekke opposisjonelle, bekymrer stadig flere. Russland er også blitt et av verdens aller mest korrupte land, ifølge Transparency International. Av 183 undersøkte land, havner Russland på 147. plass.

Samtidig som verden bekymrer seg for utviklingen i Russland, jobbes det intenst fra norsk side for å styrke samarbeidet med russiske myndigheter i nord. Ikke minst håper norsk næringsliv i Øst-Finnmark på å få sin del av kaka når utbyggingen av verdens største gassfelt til havs, Shtokman, etter planen starter neste år.

I Finnmark ønsker man nå til og med russiske Gazprom, som er nært knyttet til Vladimir Putin, velkommen som eier i viktig norsk infrastruktur.

Åpne armer

Nylig gikk ledelsen i Shtokman, noe som ble omtalt i Barentpress, langt i å antyde at StatoilHydro kan få ansvaret for å anlegge forsyningsbasen for Shtokman på norsk side. Kirkenes eller Hammerfest havn ble pekt ut som sannsynlige steder.

Rune Rafaelsen leder i Barentssekretariatet, Utenriksdepartementets organ for økt samarbeid mellom Russland og Norge i nord, jubler over utspillet og mener det vil åpne et nytt kapittel i det norsk-russiske energisamarbeidet.

– Shtokman er det største investeringsprosjektet i Europa på 20-30 år. Det er sju ganger større enn Melkøya. Dette kan bli det første store industrielle samarbeidet mellom Norge og Russland og det største fredsprosjektet Norge er med i, sier Rafaelsen til Ny Tid.

Nå snakker man om at russerne, det vil si Gazprom, kan komme inn på eiersiden i havnen i Kirkenes.

Det har Rafaelsen i Barentssekretariatet ingenting imot.

– Det er masse rykter her nå. Det har vært flere russere her for å se sjekke havneforholdene. Frykten for russiske selskap øker proporsjonalt med avstanden til Russland, sier han, og mener russiske selskap må avdemoniseres.

Frps samferdselspolitiske talsmann Per Sandberg deler Rafaelsens entusiasme.

– Kombinert eierskap mellom russere og nordmenn vil være positivt. Det vil styrke havnesituasjonen i Kirkenes og samarbeidet mellom Russland og Norge, sier Sandberg. Han understreker at det er hans personlige mening, ettersom saken ikke har vært diskutert i Frps stortingsgruppe.

Gazprom og Kreml

Gazprom er imidlertid ikke et hvilket som helst selskap. Gazprom er verdens største gasselskap, og er ofte blitt betegnet som tidligere president Vladimir Putins våpen i kampen for å gjenreise Russlands makt i verden. Gazproms toppsjef Alexey Miller er en av både statsminister Putin og president Dmitrij Medvedevs nære allierte i det russiske politiske systemet. Medvedev har selv vært styreleder i gassgiganten Gazprom.

– Gazprom er tett integrert med beslutningstakerne i Kreml. Noen ganger er Gazprom et instrument i russisk utenrikspolitikk, andre ganger er det vise versa, sier forsker Pavel Baev ved Institutt for fredsforskning PRIO. Han har russisk bakgrunn og er spesialist på russiske-europeiske forbindelser.

– Gazprom er en blanding av politikk og business, sier Baev.

– Kan man stole på Gazprom?

– Gazprom er ikke en businesspartner man kan sette sin lit til. Selskapet er drevet av en annen logikk enn andre selskap, sier Pavel.

På høygir

Forberedelsene til gigantutbyggingen av Shtokman i Barentshavet, nordøst for Murmansk, har lenge gått på høygir, både på norsk og russisk side av grensa. Forventningene til hva utbyggingen skal kaste av seg er skyhøye.

– Når det blir oppstart av Shtokmanfeltet, vil det snu opp ned på alt her i regionen, og den utviklingen må norsk næringsliv være forberedt på. Da vil plattformen som er bygd opp gjennom Barentssamarbeidet være et meget viktig utgangspunkt for å styrke næringslivets deltakelse, sier leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen. Han mener det viktigste av alt er havnesamarbeid. Rafaelsen sendte nylig en av sine medarbeidere til Moskva for å diskutere nettopp havnesamarbeid.

– Norsk utenrikspolitikk er her, i nord. Det er her Norge møter verden. Det er geopolitikk på høyt nivå, fastslår Rafaelsen.

Bedre klima

Økt samarbeid mellom Russland og Norge kan bidra til en felles forståelse for hvordan man skal forvalte det sårbare området i Arktisk, sier Pavel Baev ved PRIO.

– De siste to årene har det utviklet seg en ny geopolitisk kamp i Arktis, i forbindelse med energi og om hvordan man skal dele området, sier han.

Baev mener samarbeidsklimaet kan bli enda bedre dersom Gazprom kommer inn på eiersiden i for eksempel norsk havner. Han viser til at StatoilHydro er partnere i selskapet Shtokman Developement AG, som skal utvikle Shtokman-prosjektet.

I Høyre er holdningen til russisk eierskap i norsk infrastruktur mer avmålt. Høyre-leder Erna Solberg skriver i en e-post til Ny Tid:

– Høyre har lenge arbeidet for at Finnmark og Kirkenes havn skal framstå som attraktiv for oljevirksomheten i Russland. Vi ser likevel ikke for oss at det er naturlig med russisk eierskap i selve Kirkenes havn. Et eventuelt driftsselskap kan selvfølgelig ha russiske deleiere.

Balansegang

Telenor kjemper for tiden med nebb og klør mot det russiske rettssystemet og det som framstår som prokuratorknep fra oligarken Mikhail Fridman. Russeren er i likhet med Gazpromsjef Alexey Miller en av en av dem som, ifølge National Energy Security Fund, er i de innerste sirklene rundt Putin.

Russland-ekspert og advokat Louis Skyner oppfordret Støre før turen til å ligge til å ligge lavt i terrenget, ifølge Aftenposten.

– Dersom Støre irriterer russerne for mye, kan Norge og StatoilHydro bli skviset å Shtokman i neste omgang, hevder Louis Skyner.

Han får støtte av NUPI-forsker Helge Blakkisrud.

Strategisk viktig

For regjeringen er nordområdene Norges viktigste strategiske satsingsområde.

I slutten av mars la de rødgrønne partiene fram sin nordområdestrategi del II. Dagen etter kom nasjonal transportplan 2010-2019. Både planer og penger kanaliseres nordover.

I regjeringens nordområdestrategi inkluderes en utredning av opprettelse av baser i Øst-Finnmark, for å betjene petroleumsvirksomhet i Barentshavet på norsk og russisk side. I den forbindelse vil det være nyttig å kartlegge lokalisering av potensielle havner, heter det i nordområdestrategien.

Det er inn i en slik kontekst Gazprom og russiske statsselskaper kan få økte muligheter også i Kirkenes og Hammerfest.

---
DEL