Ønsker mer vår

Bjørnstjerne Bjørnson kobles nå til den arabiske våren. I går ble det kjent at Bjørnsonprisen deles grenseoverskridende mellom Egypt, Jemen og Israel.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Bjørnsonpris. – Vår «politikk» er å utfordre – å gå inn der få andre norske aktører har vært før.

Det sier president ved Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet i Molde, Knut Ødegård, til Ny Tid.

For det er ikke bare nobelprisene i kjemi, fysikk, medisin, økonomi, matematikk, litteratur og fred som ble kjent denne uka.

Torsdag 11. oktober, dagen før årets vinner av Nobels fredspris blir kjent, ble vinnerne av Bjørnsonprisen offentliggjort. Ødegaard understreker at det ikke har vært et bevisst valg å «kuppe» Thorbjørn Jaglands pressekonferanse ved å ære aktivister fra Den arabiske våren dagen før pressekonferansen i Nobelinstituttets lokaler.

– Dette er en helt tilfeldig valgt dato fra vår side, og trolig ikke den mest vellykkede, ettersom vi neppe kan konkurrere med Nobelprisen, sier Ødegaard.

Årets Bjørnsonpris er tredelt, en av de nye trendene i prisverdenen, og den går alle til aktører som direkte og indirekte er påvirket og påvirker den arabiske våren. Bjørnsonprisen 2012 deles mellom den egyptisk-koptiske presten Biskop Knut ØdegaardThomas, den israelske militærnekteren David Zonsheine og jemenittiske menneskerettighetsaktivisten Wojoud Mejalli.

– Budskapet vårt er at vi har et spesielt ansvar for å støtte de freds- og menneskerettsaktivistene som forsøker å gjøre de arabiske opprørene mot de gamle makthaverne til en reell «vår», forklarer Ødegård.

Ny Tid-skribent

Ødegård beskriver situasjonen flere steder i Midtøsten som fremdeles svært uoversiktlig, og at man i verste fall kan oppleve at våren reverseres til en vinter. Han mener det er viktig at nettopp en av de kvinnelige aktivistene får prisen, den Norge-bosatte menneskerettighetsaktivisten Mejalli, som også skriver for Ny Tid (kommentar i Orientering-seksjonen i ukas utgave, red. anm.). Mejalli hadde 16. desember i fjor på trykk i Ny Tid hennes intervju med fredsprisvinner Tawakkol Karman.

Ødegård begrunner:

– Samtidig som de gamle diktatorene kastes, ser vi også skumle tendenser til at nye former for undertrykking står klare til å overta. Våren presset seg jo frem ikke minst ved kvinners modige innsats, men det er tegn enkelte steder på at kvinners situasjon forverres, forteller Ødegård.

Den egyptisk-koptiske presten Biskop Thomas får også prisen. Biskopen har markert seg som en viktig brobygger mellom den kristne koptiske delen av Egypts befolkning og majoriteten.

– Muslimer og koptiske kristne sto sammen om opprøret i Egypt, men nå ser vi eksempler på at kristne kirker og klostre ødelegges og religiøse minoriteter forfølges og også drepes. Det er derfor uhyre viktig for oss å delta på demokrati- og menneskerettsaktivistenes side, sier Ødegård.

Også den israelske militærnekteren David Zonsheine har fått prisen. Alle de tre prisvinnerne kommer til Molde Rådhus den 10. november og prisoverrekkelsen. Da vil det også arrangeres et seminar om den arabiske våren i regi av Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Nye områder

Også første gang Bjørnsonprisen ble utdelt, i 2004, gikk prisen til Egypt og brobyggerarbeidet mellom koptiske kristne og muslimer. Da var det Vivian Fouad Fahmi og Samir Morcos som fikk prisen. I dag er Morcos spesialrådgiver for det demokratiske Egypts første president, Mohamed Morsi.

– Vi vet at pristildelingen i 2004 ble lagt merke til i Egypt og den arabiske verden, og at det styrket brobyggerarbeidet mellom koptiske kristne og muslimer. Det er viktig å følge situasjonen i Egypt og de andre områdene tett. Det er ikke nok med et seminar og en pris, sier Ødegård.

– I Norge har vi blant annet Nobels Fredspris, Raftoprisen, Universitet i Oslos menneskerettighetspris, Studentens Fredspris og Bjørnsonprisen. Hvorfor har vi fått så mange priser, og er det for mange priser?

– Det er flott at vi har mange priser. Spørsmålet er hvordan de tildeles og hvilken effekt de har. Vår «politikk» er å utfordre – gå inn der få andre norske aktører har vært før og dermed få oppmerksomhet rundt disse temaene, avslutter Ødegård. ■

Ydmyk prisvinner

Norge-bosatt prisvinner vil skape et bedre Jemen etter inspirasjon fra burmesisk radioprosjekt i Oslo.

Priset. Jemen-fødte Wojoud Mejalli (26) er selv svært ydmyk etter å ha fått vite at hun er blant de tre vinnerne av Bjørnsonprisen 2012. Hun arbeider nå med å opprette en radiostasjon fra Norge, rettet mot Jemen, etter modell av Oslo-baserte Voice of Burma.

– Prisen betyr mye for meg, det viser at dette ikke bare er min kamp alene. Prisen sprer budskapet om at kvinner i Midtøsten, og spesielt i mitt land Jemen, må stå sammen for å kjempe for menneskerettigheter. Denne prisen går til alle kvinnene og unge som kjemper for dette, sier Mejalli til Ny Tid.


– Hva ønsker du å oppnå med radioprosjektet ditt?

– Det finnes ingen nøytral kanal der en kan uttrykke seg fritt i Jemen i dag, uten at stammesamfunnene eller de politiske partiene kommer etter deg. Innflytelsen er til å ta og føle på. Vi vil skape en nøytral kanal som ikke har en partiagenda og som kan nå folk over hele landet. Folk må opplyses om deres rettigheter, viktigheten av utdanning og om helse og kvinners potensiale. Vi vil at Jemen skal ta steget fra å være et av det mest isolerte landene til å bli inkludert i verdensamfunnet, avslutter Mejalli. ■
(Se også Wojoud Mejallis kommentarspalte på side 37 i ukas Ny Tid.)


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL