Departementet fikk anledning til å kommentere og svare på kritikken fra både Eugene og advokat Risnes. De svarer på epost:
«I utgangspunktet er det ikke ønskelig å kommentere enkeltsaker om utlevering. Vi kan derfor ikke kommentere denne saken spesielt.» Kripos, som er ansvarlig for etterforskningen, viser til at tre norske domstoler mener det er skjellig grunn til mistanke. Politiadvokat Espen Hanken skriver dette i en epost til Ny Tid:
«Vilkåret om skjellig grunn til mistanke er behandlet i tre rettsinstanser, og fremgår av premissene der. Etter behandlingen i rettssystemet er det departementet som har vært ansvarlig for videre saksbehandling siden senvinteren 2015 i henhold til utleveringsloven, og som vil forberede eventuell klagesak til Kongen i statsråd. Anførslene vedrørende at noen vitner etter det opplyste angivelig skal ha endret forklaring, er så vidt vi forstår tidligere fremmet ovenfor departementet som rette vedkommende i forbindelse med saksforberedelse og beslutning om utlevering.»
Kritisk til at de ga ut informasjon. Eugene forteller han er kritisk til at norsk politi ga informasjon om ham til myndighetene i Rwanda, som han var på flukt fra. Til dette svarer Kripos:
«Selv om en person anfører et beskyttelsesbehov, hindrer ikke dette som et utgangspunkt en eventuell straffeforfølgelse for alvorlige internasjonale forbrytelser, som etter en konkret vurdering kan fordre et visst samarbeid med landet man har reist i fra.»
Både tingrett, lagmannsrett og Høyesterett mener at Eugenes menneskerettigheter i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er ivaretatt. De mener også at han kan forvente å få en retssak i Rwanda som ivaretar grunnleggende rettsikkerhet. Dette har også departementet vist til i sitt utleveringsvedtak. Departementet har ikke tatt stilling til de nye vitneforklaringene som har kommet, men mener det er opp til rwandiske myndigheter å ta stilling til bevisene for eller mot Eugene Nkuranyabahizis skyld.
