Ondt blod i Groruddalen

Den norske gratisaviskrigen er i gang. Det går hetest for seg i Groruddalen i Oslo.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[medier] – Det er ikke noe konfliktstoff i dette.

Hjalmar Kielland er redaktør for Akers Avis Groruddalen i Oslo, som har vært dalførets ubestridte lokalavis siden han tok over roret i 1958. Men 13. januar i fjor meldte en konkurrent seg på banen: Lokalavisen Groruddalen, eid av daværende Orkla Media og distribuert gratis i 58.500 eksemplarer en dag i uka.

Siden har stemningen vært på frysepunktet. Kielland gikk umiddelbart rettens vei for å forhindre at konkurrenten skulle bruke «Groruddalen» i tittelen, men tapte. Og i høst viste tall fra TNS Gallup at nykommeren for første gang hadde flest lesere, 45.000 mot Akers Avis Groruddalens 37.000.

– Nei, det er ikke noe konfliktstoff i dette, og jeg vil ta det ille opp om Ny Tid forsøkte å konstruere noe slikt, fortsetter Kielland.

Jeg har ringt redaktøren fordi jeg lurer på når arrangementene på Veitvetdagen begynner. Der skal årets fotballspiller hedres, Veitvetpiken kåres, og det aner meg at begge de konkurrerende avisene vil være til stede.

Ikke velkommen

Under samtalen blir jeg fortalt at Ny Tid er like lite velkomne som den konkurrerende avisa er, da Akers Avis Groruddalen er arrangør av Veitvetdagen. Likevel møter vi opp på Veitvet, i likhet med Lokalavisen, og til tross for Kiellands forsikringer: Det blir konflikt. Kielland går bort til Magne Mellem Enoksen, redaksjonssjef i Lokalavisen Groruddalen, og ber ham slutte å ta bilder.

– Dette er som om du skulle ha trampet inn i et privat hageselskap, sier Kielland, mens Enoksen viser til at dette er et offentlig arrangement.

Enoksen tar sine bilder av Veitvet-pikene, mens Kielland henger seg på ham som en illsint klegg. Det er ikke første gang det er aviskrangel i dalen. 30. mars i år ble en journalist i Lokalavisen kastet ut fra et møte i Groruddalen Miljøforum. Redaktør Kielland og en av hans journalister ble igjen, under henvisning til at Kielland var medlem i forumet.

– Denne feiden dreier seg ikke bare om gratisavis mot betalingsavis, men vel så mye om Akers Avis Groruddalen som etablert avis og Lokalavisen Groruddalen som utfordrer, sier Enoksen til Ny Tid.

Akers Avis Groruddalen gir da også ut Avisa Østbyen som gratisavis i Gamle Oslo bydel, der den konkurrerer med Edda Medias Østkantavisa.

Plass til to?

– Vi reagerer likevel på hvordan begrepet «gratisavis» brukes i negativ betydning av Akers Avis. «Annonseavis med bånd til næringslivet»-stempelet dukker fram som små stikk, sier Enoksen.

Han mener Groruddalen med sine 125.000 innbyggere bør ha plass til to aviser.

– Noen boikotter oss, mens andre kommer til oss fordi de ikke får spalteplass i den gamle avisa, sier Enoksen.

Denne skjærmysselen i Oslos østlige bydeler er ett uttrykk for den tiltakende konkurransen mellom gratisaviser og betalingsaviser i Norge. Den er et resultat av Edda (tidligere Orkla) Medias forsøk på å utfordre Aftenpostens Aften som oslofolkets lokalavis.

Superlokale

For mens de største norske avisene i år bekymret har skuet mot gratisavis-sirkuset i Stockholm, København og London, er frontlinjene allerede tegnet opp i Oslo. I tillegg til Lokalavisen Groruddalen består Edda Media-satsingen av Lokalavisen Frogner og St. Hanshaugen, Nordre Aker Budstikke, Ullern Avis/Akersposten og Østkantavisa. Nordstrands Blad er eneste betalingsavis. Alle er ukeaviser.

– Vi vokser mye, sier Jan Tore Kristiansen, administrerende direktør for Eddas satsing på lokalaviser i Oslo og Follo, som allerede har begynt å vurdere mulighetene for å gi ut flere aviser i uka og øke sideantallet.

– Konseptet vårt er å være superlokale. Aften er egentlig ikke en direkte konkurrent: den er mer regionavis enn lokalavis, mener Kristiansen.

Eddas aviser er nøye profilert etter beboerne i de forskjellige bydelene.

– Østkantavisa henvender seg til et ungt publikum og skriver om kafeer, parker og kultur, mens leserne av Nordre Aker er mer opptatt av skole og sport. Sånn må det bli, for det er vanskelig å være lokalavis for hele Oslo på en gang. Vi har lært av de feilene Osloposten gjorde i sin tid, sier Kristiansen.

Det er nemlig ikke første gang det har vært gratisaviskrig i Oslo. I 1997 ble gratisavisa Osloposten lansert av Norsk Avisdrift. Aftenposten og Schibsted ble utfordret på hjemmebane.

– Det var som å frontkollidere med en tank. Ingen hadde utfordret Schibsted på den måten før, sier Paul Jostein Aune, tidligere redaktør i Osloposten.

Schibsted svarte med å starte opp avis1 i 1999, og da var det redaktørene Sverre Amundsen og Per A. Borglund som fikk i oppdrag å forsvare Schibsteds territorier.

– Det var fantastisk morsomt. Vi fikk store ressurser og beskjed om å vinne krigen. I grunnen ble det stusselig da Osloposten gikk inn i 2002, sier Borglund, som i dag arbeider i Aftenposten Nye Produkter.

Avis1 fikk en levetid langt utover sitt mandat: Først ved årsskiftet 2005/2006 ble den lagt ned. Spørsmålet er bare: Hvor lurt var det? Burde ikke Schibsted beholdt den som et vern mot nye konkurrenter?

– Schibsted kan starte opp igjen avis1 på en ukes varsel om det skulle bli nødvendig, sier Borglund.

– Hvordan ser du på Edda Medias satsing på lokalaviser i Oslo?

– De har tatt et kjempegrep. Avisene er gode, de har et skikkelig innhold og er de beste lokalavisene bydelene i Oslo noen gang har hatt. Jeg leser den jeg får. Samtidig føler jeg meg sikker på at Schibsted har strategien i orden. Aften står fremdeles sterkt, og har tatt opp i seg en del av ideene vi utviklet i avis1, sier Borglund.

Byavisa trives i Trondheim

For Schibsted har forandret Aften etter at Orkla/Edda kom på banen. Hver torsdag har avisa lokale sider tilpasset sentrum, sør, øst og vest. På onsdager deles den ut gratis til alle husstander i Oslo, Asker, Bærum og Follo, med annonser tilpasset hver sone.

Paul Jostein Aune er i dag redaktør for en annen, ukentlig gratisavis: Byavisa i Trondheim. Den er den eneste overlevende etter at Norsk Avisdrift la ned de tre avisene Bærumsposten, Folloposten og Osloposten. Der har selskapet, som også gir ut Byavisa Stjørdal og Byens Næringsliv, begynt å gå med overskudd, etter at de tapte 100 millioner kroner på gratisaviser i Oslo-området.

– De norske gratisavisene er inne i en oppadgående spiral for tiden. De får bedre økonomi, og denne investeres i bedre innhold, sier Aune.

Han mener det blir færre av de vanlige gratisavisene, de såkalte «hånd til munn»-avisene, som var altfor nært knyttet opp til annonsørene.

– Det er symptomatisk at Annonse Avisen har byttet navn til Bergen Byavis. Nå utvikler de innholdet. Du har Nytt i Uka i Ålesund, og Byavisa i Tønsberg ser bra ut. De er alle aviser som arbeider for å utligne kvalitetsforskjellen mellom gratisaviser og betalingsaviser, sier Aune.

Noe er på gang

Han mener at Trondheim ville vært en «bananrepublikk» hva angår medier, om det ikke hadde vært for dem. Byavisa ble i sin tid grunnlagt av journalister fra A-pressens konkursbo etter Avisa Trondheim, og fyller i dag rollen som nummer to-avis og konkurrent for Adresseavisen.

Stig Arild Erlid er daglig leder i Norsk Avisdrift. Han bekrefter at de er fornøyde med situasjonen i Midt-Norge, der de tre avisene når 112.000 husstander, en tredel av alle innbyggerne.

– Skal dere få tak i de to andre tredelene også?

– He-he, det vil jeg helst ikke si noe om.

– Har dere tenkt dere tilbake til Oslo?

– Det vil jeg heller ikke svare på. Man skal aldri si aldri. Men generelt ser vi jo at gratisaviser har stor framgang, mens betalingsavisene taper andeler. Det går tregere i Norge fordi vi har så mange aviser med lange tradisjoner, men det vil vel ikke være unaturlig om vi utvikler oss på samme måten som resten av Europa, sier Erlid.

Per Borglund er enig med Erlid på dette punktet.

– Noe er på gang. Som gammel VG-journalist synes jeg det interessante tider. VG pleide å dryppe av melk og honning: nå mister de lesere. Ser vi mot Danmark, leser jo folk knapt annet enn gratisaviser, og sammen med internett tror jeg de vil komme til å dominere på sikt. Det å bruke ti kroner på en avis virker mer og mer unødvendig. Nyheter får du på nettet, og spesialinteressene dine kan du lese om i et magasin. Aviser blir verken fugl eller fisk, og på et tidspunkt kommer det til å smelle – i hvert fall for løssalgsavisene, sier Borglund.

---
DEL

Legg igjen et svar