Omkamp om havnedirektivet

Venstresida i EU-parlamentet vant i fjor høst en av sine få seire da havnedirektivet ble avvist. Men EU-kommisjonen gir seg ikke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU-kommisjonen er et maskineri for systematisk liberalisering. Det skal den være i henhold til EU-traktaten – og det viser den i praksis på felt etter felt. Den kan møte motstand både blant regjeringer og i EU-parlamentet, men da finner den nye veier for å fjerne alt som gir mennesker og lokalsamfunn ly i den konkurranse-orkanen som raser over Europa.

Havnedirektivet er siste eksempel. Det dramatiske forslaget til EU-kommisjonen ble stemt ned i EU-parlamentet i desember i fjor. Men nå fremmer EU-kommisjonen et nytt forslag i ny innpakning, men hvor de viktigste delene fortsatt er med.

Høyre-venstre i EU-parlamentet

I EU-parlamentet var det i fjor en klar høyre-venstre-votering. Den venstresosialistiske gruppa og den grønne gruppa gikk enstemmig mot direktivet. Det gjorde også nesten alle sosialdemokratene. De tre høyre-gruppene stemte for direktivet, og hadde sammen med uavhengige – og vanligvis høyreorienterte – representanter et flertall på 50 i parlamentet i forrige periode. Men oppmøtet var bedre i de tre venstregruppene, slik at venstresida vant en av sine få seire i denne parlamentsperioden.

Etter valget i juni står høyresida sterkere i EU-parlamentet. EU-kommisjonen ser åpenbart muligheten for å få et flertall for havnedirektivet i det nye parlamentet.

EU-lover må vedtas to steder – av et flertall i EU-parlamentet og av et såkalt kvalifisert flertall (minst 254 av 345 stemmer) i Ministerrådet, der statsråder fra de tjuefem EU-regjeringene møtes.

De faglige protestene avgjør

Etter alt å dømme gikk alle de femten daværende EU-regjeringene inn for direktivet i fjor. Det er liten grunn til å tro at regjeringer fra nye EU-land skal skape problemer for det nye forslaget til havnedirektiv.

Så kampen står på nytt i EU-parlamentet. Det vil egentlig si: det blir avgjørende om den faglige motstanden mot havnedirektivet også denne gang blir stor nok til å stoppe det.

Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) har mobilisert aktivt mot havnedirektivet i flere år. I september 2001 var det politisk streik ved alle større havner i Europa. I Norge sto arbeidet stille i 45 havner.

Slike aksjonsdager har det vært hvert år siden. ETF har fått full støtte fra Euro-LO i kampen mot havnedirektivet. Direktivet vil, i følge ETF, sette lønns- og arbeidsvilkår ved lossing og lasting under så sterkt press at det er grunn til å bruke uttrykket «bekvemmelighetshavner» om den situasjonen som vil oppstå.

Effektiv faglig kampanje

Transport- og havnearbeiderforbund over hele Europa satte inn en effektiv kampanje foran parlamentsbehandlingen i fjor høst. Det ble gjennomført aksjoner i havnene og jobba for å få breiest mulig støtte fra andre forbund, fra landsomfattende fagbevegelser og fra Euro-LO.

Medlemmene i EU-parlamentet ble kontakta personlig og direkte med informasjon om hvilke virkninger havnedirektivet ville ha. Som leder både av det norske og nordiske transportarbeiderforbundet var Per Østvold en av dem som la opp til denne påvirkningskampanjen.

---
DEL

Legg igjen et svar